Kunsten å holde kjeft

Opp gjennom historien har det vært bred enighet om at prating er en bra ting. Kvinner kunne gjerne ti stille, men var man mann, skulle man prate. Det skal man helst i dag også. Til og med kvinner oppfordres nå til å si ting så ofte de kan. Man skal ytre det man mener, snakke om hva man føler, og man skal for Guds skyld ta ordet i møter. For en forholdsvis stillferdig fyr som meg blir dette fort slitsomt i lengden. Derfor ble jeg nysgjerrig da jeg kom over en artikkel der en retorikkprofessor påsto at taushet har sine retoriske fordeler. Det kan visstnok være en effektiv måte å oppnå makt på. Og siden makt er noe jeg godt kunne hatt mer av, bestemmer jeg meg for å teste denne teorien i praksis.

Mandagsmøtet med kollegaene må være en ypperlig arena for å sette i gang maktspillet, tenker jeg. Her kan jeg sitte i ro foran skjermen og la makten strømme på i all sin stillhet. Jeg klikker meg inn i det digitale møterommet der kollegaene mine allerede er på plass. De sier hei, og jeg sier hei tilbake på refleks og innser at jeg allerede har brutt tausheten. Ja, ja, det tar vel litt tid å venne seg til dette. Jeg slår av mikrofonen for å unngå at det skjer igjen. De andre begynner å fortelle om helgas begivenheter. Det er ikke måte på hvor artig de har hatt det. De ler og vitser med hverandre. Jeg blir sittende og smile dumt inn i skjermen. Jeg føler meg utafor, men det er kanskje slik makt skal føles. Så erklærer sjefen at det er slutt på hyggestunden, på tide å get down to business. Endelig. Arbeidsoppgaver fordeles og møter avtales. Det blir en hektisk uke, sier sjefen, og det sier alle seg enig i, unntatt meg som ikke har sagt noe på femten minutter. Sjefen ser ikke ut til å la seg skremme av stillheten. I stedet tolker han det som at jeg kanskje ikke har en så hektisk uke foran meg som det de andre har, og det hele ender med at jeg sier ja til å ta på meg mer jobb. De andre sier ha det, jeg vinker inn i kamera, og så logger vi ut. I den mørke skjermen ser jeg gjenskinnet av en idiot.

Her må jeg ha gått glipp av noe. Jeg studerer denne taushetsteorien nærmere og oppdager snart at det ikke er så enkelt som jeg første trodde. Ifølge retorikkprofessoren oppnår man visst ikke makt bare ved å holde kjeft. Det hadde jo blitt for enkelt. Det er visst flere faktorer som spiller inn her. Blant annet må man se an den sosiale situasjonen. Professoren illustrerer med følgende eksempel: En lutrygget elev bakerst i klasserommet som aldri tar ordet, viser avmakt, mens en sjef som kaller inn en ansatt på kontoret og møter vedkommende med ryggen til og isende stillhet, viser makt. Nå er det ikke slik at alle sitter på toppen av et konsern med mulighet til å kalle nervøse ansatte inn på et kontor, men nå skal ikke jeg være vrang her. Poenget, slik jeg tolker det, er at tausheten har ulik effekt ut i fra konteksten den brukes i og den allerede eksisterende maktbalansen.

Jeg må altså finne en situasjon der jeg allerede har et visst psykisk overtak. Men siden jeg verken har ansatte å piske rundt, barn å se ned på eller husdyr å terrorisere, blir det vanskelig. Jeg vurderer å skrinlegge hele prosjektet, men da jeg noen timer senere er på butikken, åpenbarer det perfekte scenarioet seg: Kunde/kundebehandler-situasjonen! Jeg husker med skrekk og gru tilbake på min egen tid i kundeservicebransjen, der jeg uten å blunke bøyde meg for all verdens idioter som trodde de visste best. Nå er det endelig min tur til å dra fordel av tidenes dårligste arbeidsplassmantra: Kunden vet alltid best. Jeg går mot kassa og tenker at her blir det en enkel sak å demonstrere min dominans.

Det blir det ikke. Da jeg kommer frem, blir jeg nemlig møtt av Norges hyggeligste kassamann. Dette er ikke en tittel jeg slenger ut for å prøve å beskrive hvor trivelig han er. Norges hyggeligste kassadame/kassamann er en faktisk pris som deles ut av ukebladet Hjemmet, og i år ble den altså gitt til mannen som nå står og smiler mot meg. Jeg har sikkert registrert plakaten utenfor butikken hundre ganger, men det er først nå det virkelig går opp for meg hvor hyggelig dette mennesket er. Han hilser som om han ikke har sett folk på et halvt år, slår inn varene uten å bryte øyekontakten og tilbyr meg pose på en måte som selv ikke den ivrigste plastmotstanderen kan motstå. Jeg sier at han må ha en strålende dag og går ut av butikken fullstendig avvæpnet.

Til å være en stille person er jeg tydeligvis dårlig til å ti stille. Ikke en gang da jeg blir ropt etter av en SOS Barnebyer-representant klarer jeg å la være å si noe. Det må jo være den enkleste oppgaven i verden å fortsette å gå rett frem og late som ingenting, men jeg presterer å stoppe og begi meg inn i en samtale om de umenneskelige sanitærforholdene i Brasils slumområder. Heldigvis har jeg et fadderbarn i Brasil fra før, så jeg klarer å rive meg løs fra samtalen uten å takke ja til å finansiere enda et.

Jeg begynner å miste troen på dette taushetsopplegget. Hittil har det kun gitt meg mer jobb, og om mulig, mindre makt. Kanskje jeg rett og slett må gå helhjertet inn for å prate meg til topps her i verden. Jeg prøver å forestille meg et liv som et åpent, fremoverlent menneske. Som snakker rett fra levra, som ytrer sin mening uansett hva andre måtte mene, og som reiser seg og stiller kritiske spørsmål til foredragsholdere på seminarer. Er det et slikt menneske jeg vil bli? Nei, det er det ikke. Dem finnes det nok av. Vi trenger også lutryggede mennesker som kan sitte stille på bakerste rad og himle med øynene. Det er kanskje ikke disse individene som ender opp ved makten. Men det er dem som gjør at kloden blir et tålelig sted å være.

På vei hjem, med denne åpenbaringen i hodet, tikker det inn en melding fra samboeren min: Har jeg gjort noe galt? Jeg oppdager at jeg har latt en melding stå ubesvart i et par timer, og dette har gjort samboeren min lettere nervøs. Jeg begynner å skrive tilbake, men ombestemmer meg og legger telefonen tilbake i lomma. Fullstendig taushet. La oss se om denne retorikkprofessoren kan være inne på noe likevel.

Kilde: https://forskning.no/sprak-kjonn-og-samfunn/tale-er-solv-taushet-er/879464