LIKESTILLING
Fra i dag jobber mødre gratis – derfor biter The Motherhood Penalty seg fast i norsk arbeidsliv
For første gang er Likelønnsdagen for mødre beregnet i Norge – og datoen er rystende tidlig. 30. oktober markerer dagen da mødre i praksis slutter å få betalt sammenlignet med fedre. Seniorrådgiver Mette Schjelderup i Landsforeningen 1001 dager står bak initiativet til å synliggjøre forskjellen: – «Tallene viser at morskapet fortsatt har en høy pris i norsk arbeidsliv.»
Fra og med i dag jobber mødre i Norge i praksis gratis ut året. Det viser beregninger basert på tall fra SSB i artikkelen «Fedre jobber mest og tjener best» (2020). Dette er de nyeste tallene som er publisert om lønnsforskjellen mellom mødre og fedre. – Dessverre vet vi jo at fint lite har skjedd siden 2020 når det gjelder å lukke dette lønnsgapet, sier Mette Schjelderup, seniorrådgiver i Landsforeningen 1001 dager. – Jeg håper at noen forskere som leser dette vil få lyst til å sette seg ned og regne med helt ferske tall – selv om sannsynligheten er overhengende for at Likelønnsdagen for mødre vil havne på samme dato i 2026 også.
For første gang markeres nå Likelønnsdagen for mødre i Norge – 30. oktober. Dagen symboliserer tidspunktet i året da mødre i praksis slutter å få betalt sammenlignet med fedre, og faller flere uker før den nasjonale likelønnsdagen mellom kvinner og menn, som vanligvis markeres i midten av november.
– Norge har kommet langt i likestillingsarbeidet, men vi har stoppet opp når det gjelder å redusere det som internasjonalt kalles The Motherhood Penalty, sier Mette Schjelderup, seniorrådgiver i Landsforeningen 1001 dager. – Kvinners karrierer straffes når de får barn, og lønnsgapet øker kraftig. Dette er et tydelig signal om at arbeidslivet trenger å tenke nytt.
Et nytt tall på et gammelt problem
Ifølge ISF-rapporten tjener mødre i snitt 11–12 prosent mindre enn fedre – et gap som er omtrent tre ganger så stort som lønnsforskjellen mellom kvinner og menn uten barn (3–4 prosent). Forskerne fant også at forskjellen ikke forsvinner når barna blir eldre. Mødre tjener fortsatt mindre enn fedre selv når barna er tenåringer, og lønnsgapet øker med antall barn.
Dette bekrefter et mønster mange foreldre har kjent på kroppen: at karrieren stopper opp for kvinner idet de blir mødre, mens den for fedre ofte skyter fart.
– Når du ser på grafene fra rapporten, ser du et tydelig knekkpunkt. For kvinner går kurven ned når de får barn, for menn går den opp. Det sier egentlig alt, sier Schjelderup.
En likelønnsdag som treffer midt i hverdagen
Likelønnsdagen for mødre er ikke ment som en symbolsk protestdag – men som en konkret påminnelse om de økonomiske konsekvensene av foreldreskap i dagens arbeidsliv. ISF-forskningen viser at mødres svakere lønnsutvikling ikke kan forklares fullt ut av deltidsarbeid, utdanning eller yrkesvalg. Selv når forskerne kontrollerer for slike faktorer, står et betydelig gap igjen.
– Dette handler ikke bare om at mødre velger annerledes – men at systemene rundt dem fortsatt forventer at de gjør det, sier Schjelderup. Hun peker på at diskriminering mot gravide og foreldre fortsatt ligger på et vedvarende høyt nivå, og at mange mødre opplever at de mister ansvar eller innflytelse i jobben når de får barn.
1001 dager – og et helt arbeidsliv
Landsforeningen 1001 dager jobber for foreldres mentale helse i de første 1001 dagene – perioden fra graviditet til barnet fyller to år. Det er i denne fasen mange opplever et skifte: mindre søvn, mer ansvar og en arbeidshverdag som ikke helt passer livets nye rytme.
– Foreldretilværelsen starter lenge før en graviditet annonseres på jobb. De første «usynlige» månedene kan være de tyngste, sier Schjelderup. – Mange står i krevende fertilitetsprosesser, eller bærer en enorm emosjonell og fysisk belastning uten at arbeidsgiver vet det.
Hun mener at løsningen ligger i å bygge et mer familievennlig arbeidsliv, ikke bare for mødre – men også for fedre. – Skal vi klare å løse The Motherhood Penalty, må vi også løse barrierene som rammer menn når de blir fedre. Det er på tide med politisk drivkraft for å løfte foreldre av alle kjønn, sier hun.
Fakta og forskningsgrunnlag
Rapporten fra ISF dokumenterer at lønnsgapet mellom mødre og fedre i Norge er betydelig og vedvarende, og peker på flere årsakssammenhenger:
-
Mødre tjener i snitt 11–12 % mindre enn fedre, selv etter at forskerne kontrollerer for arbeidstid, utdanning og sektor.
-
Forskjellen er omtrent tre ganger høyere enn lønnsgapet mellom kvinner og menn uten barn (3–4 %).
-
Gapet vedvarer gjennom hele karrieren og øker med antall barn.
-
Mødre arbeider oftere deltid, men det forklarer bare en del av forskjellene.
-
Fedre får oftere lønnsøkninger og forfremmelser etter at de får barn – et såkalt Fatherhood Bonus.
-
Diskriminering og kulturelle forventninger spiller en dokumentert rolle i å opprettholde ulikheten.
Rapporten konkluderer med at det ikke finnes én enkel årsak – men at summen av strukturer, normer og manglende tilrettelegging gjør at The Motherhood Penalty fortsatt står sterkt i Norge.
Fra politikk til praksis
Landsforeningen 1001 dager fremmer tre konkrete forslag for å redusere gapet:
-
Oppdatert innsikt om hvordan dagens foreldregenerasjon faktisk opplever arbeidslivet.
-
Anerkjennelse av de 1001 dagene som en helhetlig livsfase i arbeidslivet – ikke bare en individuell utfordring.
-
En nasjonal strategi mot diskriminering og lønnstap knyttet til foreldrerollen.
Schjelderup mener at endringen må starte på arbeidsplassen. – Det handler om dialog, kultur og lederskap. Vi må tørre å snakke om foreldreskap som en del av karrieren – ikke som et avbrudd i den. Arbeidsplasser som evner å se hele mennesket, får både høyere lojalitet og bedre resultater.
En ny samtale om likestilling
Likelønnsdagen for mødre markerer ikke bare et lønnsgap – men et tidsgap. Et gap mellom ideal og virkelighet, mellom gode ord og reelle strukturer. Schjelderup håper dagen kan bli starten på en ny samtale om likestilling – en som favner hele spekteret av foreldreskap, mental helse og bærekraft i arbeidslivet.
– Vi må inn i et mer modent likestillingsarbeid, der vi tør å se kompleksiteten. Mødre og fedres liv påvirker hverandre, og løsningen ligger i å styrke begge, sier hun.
Når 30. oktober nå markerer dagen mødre begynner å jobbe «gratis», er det ikke for å gi dårlig samvittighet. Det er for å minne oss på at ingen skal tape økonomisk, mentalt eller profesjonelt – fordi de valgte å få barn.
Kilder:
– Ulik lønn for likt arbeid? Lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, 2015–2022 (Rapport 2024:8), Institutt for samfunnsforskning (ISF), på oppdrag fra Bufdir, finansiert av Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD).
– Landsforeningen 1001 dager – markering av Likelønnsdagen for mødre 2025.