Sommerpraten: Susanne Kaluza

– Blid, men beinhard, er mantraet Susanne Kaluza styrer etter – både som leder og samfunnsdebattant.

Susanne Kaluza: – Blid, men beinhard

Susanne Kaluza er direktør for Stiftelsen Litteraturhuset – en av Norges viktigste arenaer for offentlig samtale. Hun er utdannet journalist og har lang fartstid som forfatter, redaktør, toppleder og samfunnsdebattant, alltid med et sterkt engasjement for likestilling, ytringsfrihet og mangfold. 

Publisert

I sommer har AW Magazine snakket med ledere, gründere og sterke stemmer fra arbeids- og næringslivet om hva som driver dem i jobben, hva de har lært det siste året – og hvordan de finner balanse mellom ambisjoner og hvile. Møt menneskene bak rollene, og få et glimt av både karriere, perspektiver og sommergleder.

Hun har skrevet flere bøker, blant annet Abortkamp Maktkamp og Hvorfor har vi ikke president i Norge?. Hun har laget sin egen matboks Kaluzaboksen som selges på Norli, og er styreleder i Drammen Teater og Union Scene. I tillegg sitter hun i styret i Artica Svalbard, KOK Norge og Ingrid Aunes Minnefond – sistnevnte en stiftelse hun var med å grunnlegge til minne om venninnen, ordfører Ingrid Aune (33), som døde i en båtulykke. Hvert år deler de ut en pris og utdanningsstipend til personer som jobber med nedrustning, likestilling eller kvinners rettigheter i konflikt.

Som leder har hun vært opptatt av å gjøre kunnskap tilgjengelig for de mange – og står støtt i troen på at samtaler og dialog er avgjørende for å bevare et sterkt demokrati.

Kreative prosjekter og en travel høst

Akkurat nå har hun ferie, og skriver to tekster til feminist-historieboka Kvinneting. Historien i 101 gjenstander av Annabelle Hirsch, som har vært en bestselger i mange land og snart kommer på norsk. – Jeg er jo journalist opprinnelig, men nå som jeg leder Litteraturhuset blir det mindre av den kreative skrivingen og mer søknader og rapporter. Derfor liker jeg å ha et bokprosjekt ved siden av som jeg kan dykke ned i på kvelder og i helger.

Etter ferien venter en høst hun gleder seg til: – Vi har en knallsterk høst i vente, og skal blant annet ha besøk av nigerianske Chimamanda Adichie som har skrevet Vi burde alle være feminister og den nye Drømmeregnskap. Døtrene mine er dog mer opptatt av at hun er sampla på en låt av Beyoncé.

– Det som engasjerer meg aller mest er at Litteraturhuset er en stiftelse som jobber for å spre interesse for lesing og bøker. Det betyr at jeg jobber for et mål jeg tror på, ikke for å gjøre noen eiere rike. Hver krone vi klarer å hente inn – enten fra utleie av lokaler, billettinntekter eller andre kilder – går tilbake til å lage enda mer lesefremmende aktiviteter for barn, ungdom og voksne. Vi jobber særlig for å inkludere de som ikke naturlig trekkes mot lesing, for eksempel ved å løfte frem forfattere med minoritetserfaring eller nå barn og unge i Oslo ytre øst. Vi har også et særlig tilrettelagt skoleprogram for barn med alvorlige funksjonsnedsettelser. Det gjør det veldig motiverende å stå opp hver morgen!

Åtte måneder med hjernerystelse

Det siste året har vært preget av en uventet utfordring. – Jeg har vært skikkelig dårlig etter en hjernerystelse fra et fall på sparkesykkel i oktober. Det tok åtte måneder å bli kvitt kontinuerlig migrene, hukommelsessvikt og svimmelhet. Lærdommen er å ta hjernerystelse på skikkelig alvor med en gang, lytte til kroppen – og bruke hjelm.

Når det gjelder balansen mellom ambisjoner og hvile, er hun tydelig: – Jeg trenger hvile. Legger meg tidlig og sover gjerne ti timer hver natt om jeg kan. Når jeg er våken går det slag i slag. Jeg har tre barn som bor hundre prosent av tiden med meg, full jobb, styreverv og prosjekter på si, så det blir ikke veldig mye hvile da. Men da barna var mindre jobbet jeg 80 prosent i noen år, og det er jeg veldig glad for. Vi har bedre tid enn vi tror – ikke alt må gjøres samtidig.

Sommerdager og bøker

Den perfekte sommerdagen for Susanne er enkel, men rik: – Være sammen med menneskene jeg er gladest i og svømme, spise, lese, svømme, lese, spise, danse. Repeat.

Sommerferien er også høysesong for lesing. – Forlagene sender gjerne manus på høstens bøker, og jeg vil helst ha lest så mange som mulig av de vi skal ha på besøk før ferien er over. Ruby Baby av April Alexandersdottir skildrer blant annet en ung jente i Oslo i dag, og hvordan synet på sex kan formes av pornokulturen og ønsket om å please. Jeg leser også Annie Ernaux’ debutroman fra 1974, Tomme skap, som kommer ut på norsk i september. Den tar også for seg kvinnelig begjær, men er skrevet femti år tidligere – noe er likt, og noe er ulikt.

– Jeg lytter til podkasten Dannet uten Piano som to venninner av meg, Helena Brodtkorb og Nadina Bouhlou, lager. Smart og gøy skråblikk på kultur og livet. TV ser jeg veldig sjelden, men i sommer gleder jeg meg til siste sesong av Pørni av briljante Henriette Steenstrup.

Mot, stemmer og selvivaretakelse

Inspirasjonen henter hun fra folk som holder fast på det de mener er rett. – Heldigvis har jeg mange sånne venninner, enten de er filmskapere eller fostermødre. De inspirerer meg daglig.

Energien finner hun i bøker – og bevegelse. – Å lese romaner gir meg mulighet til å koble av fra mine egne tanker og inn i tankene til et annet menneske. Gode bøker setter livet i perspektiv, enten det handler om å være homofil arbeiderklasse i Frankrike, transkvinne i New York, palestinsk skuespiller på Vestbredden eller en pensjonert kvinne på jakt etter barnet hun måtte gi opp. Når jeg ikke leser, løper jeg, svømmer og mediterer. Jeg elsker appen Insight Timer, og har passert 1300 dagers streak.

Det beste rådet hun har fått, er å velge jobb etter hvilken sjef man vil jobbe for. Denne høsten vil hun jobbe litt mindre og danse litt mer. Mantraet hun styrer etter, står brodert i bokhylla: – Blid, men beinhard.

– Jeg har veldig tro på at barn kan forstå det meste, om vi finner gode nok ord å forklare med, sier Susanne Kaluza, direktør for Litteraturhuset.

Som leder for en av Norges viktigste scener for samfunnsdebatt, har hun klare tanker om ytringsrommet: – Jeg håper flere vil tenke at stemmen deres betyr noe, og tør å formidle sin egen virkelighet – enten det er gjennom bøker, standup, rap, tegneserier, foto eller film. Hva de snakker om, vet jeg ikke – det er hele poenget. Vi trenger stemmene vi ikke tenker på at mangler.

Hun har også gitt ut to sakprosabøker for barn i Hvorfor-serien, og ønsker at de skal starte samtaler mellom voksne og barn om store temaer. – Jeg har veldig tro på at barn kan forstå det meste, om vi finner gode nok ord å forklare med.

Når det gjelder balansen mellom å være modig i offentligheten og å ta vare på seg selv, er hun krystallklar: – Ikke les kommentarfeltet. Ha lav terskel for å sende en melding til dem du ser står i en storm – enten du er enig med dem eller ikke. Følelsen av å ikke være alene er essensiell.

Kort om Susanne 

– #1 hobby: Lesing – alltid. 

– Leser eller hører på i sommer: Ruby Baby av April Alexandersdottir og Tomme skap av Annie Ernaux. 

– Favorittsitat/mantra: Blid, men beinhard. 

– Beste råd: Velg jobb etter hvilken sjef du vil jobbe for.