– Du skal arbeide i styret, ikke bare sitte der

Ingelin Drøpping ble kåret til Årets Styrekkvinne 2024. Hun har hatt over 25 styreverv siden sitt første i 2004, og har i dag åtte aktive verv. I Jobben og livet deler hun erfaringer fra to tiår i styrerommet – og gir ærlige råd til alle som drømmer om å ta steget inn.

Fra neuralnettverk til styregrossist

Drøpping er utdannet sivilingeniør fra NTH (nå NTNU), med spesialisering innen data og nevrale nettverk – lenge før AI ble et buzzord.

Hun startet karrieren i Forsvarets forskningsinstitutt, og har senere hatt tunge lederroller i blant annet Telenor, Kongsberg, Panasonic Avionics og Innovasjon Norge, der hun ledet divisjonen for samfunn og næring.

For to år siden tok hun et bevisst valg: Hun gikk ut av det klassiske «9 til 4»-løpet og satset fullt på styrearbeid.

– Det som er deilig med styrearbeid, er at du får bidra med erfaringene dine i mange ulike faser av et selskaps liv. Alt fra skalering og produktstrategi til organisasjonsbygging og talentutvikling, sier hun.

Fra kontroll til verdiskaping

Da hun fikk sitt første styreverv i 2004, var styrearbeid i stor grad dominert av økonomer og jurister – og tungt kontrollfokusert.

– Historisk har styret handlet mye om å sjekke om ting er «innenfor strekene». Nå har fokuset flyttet seg mer mot verdiskaping og retning. Skal du være i stand til å sette retning for et selskap, må du forstå hva selskapet faktisk driver med, sier Drøpping.

Det innebærer at styremedlemmer må være genuint interesserte i virksomheten, lese seg opp – og møte forberedt.

– Tiden der du spratt opp styrepapirene i møtet er forbi. Du merker fort når noen ikke har forstått forretningsmodellen.

Mentoren hennes, Bjarne Aamot, ga henne et råd hun fortsatt lever etter:

– Du skal arbeide i styret. Ikke sitte i styret.

Tekno-toget går – sitter styrene på perrongen?

Med bakgrunn fra teknologi er Drøpping tydelig på én ting: Teknologiforståelsen i norske styrer er ikke god nok.

– Den er ikke dårlig, men den er definitivt ikke god nok. Vi har enorme «game changers» innen AI, automasjon og kommunikasjon. Da holder det ikke å tenke på teknologi som noe IT-avdelingen driver med. Det er kjernen i forretningsmodellen, understreker hun.

Hun trekker frem elbillading og havbruk som konkrete eksempler:

– Elbillading er ikke en stikkontakt. Det er regulering, IT, økosystemer, energistyring og forretningsmodeller. Fiskeoppdrett er ikke bare merder og fòr – det er teknologi, biologi og global logistikk. Hvis du ikke er nysgjerrig på det, blir du en bremsekloss i stedet for en drivkraft.

Operativ erfaring: – Ut av stabsjobbene, inn i butikken

Hva mener hun mangler mest i norske styrerom?

– Jeg savner flere styremedlemmer med operativ forretningserfaring og P&L-ansvar. Folk som har kjent på kroppen hvordan det er å betale lønn, stå i bunnlinjeansvar og ta vanskelige prioriteringer, sier hun.

Hun er tydelig på at støttefunksjoner som HR, juridisk og kommunikasjon er viktige – men at de ikke alene er nok til å bære et styre.

– Flere kvinner må ut av stabsjobbene og inn i butikk. Det å tørre å ta flagget, ta ansvar for omsetning og resultat, er kanskje den viktigste kvalifiseringen for fremtidige styreverv.

Risiko, ansvar – og det røde flagget

Styreverv kan se eksklusivt ut – men kommer med både ansvar og risiko.

– Det eneste du virkelig kan havne i fengsel for som styremedlem, er å drive for kreditors regning. Du må forstå likviditet, runway og når du har handlingsplikt. Det kan du aldri slurve med, sier Drøpping.

Et annet kritisk ansvar er å bidra til at selskapet har riktig ledelse.

– Har du dårlig magefølelse, er du ofte for sent ute. Når nøkkelpersoner forsvinner, når ledelsen mister garderoben – da må styret ta grep.

Blant de tydeligste røde flaggene nevner hun:

• manglende resultater over tid

• gjentatt dårlig dømmekraft

• tap av tillit i organisasjonen

– Tillit er binær. Enten har du den, eller så har du den ikke.

Styret som ressurs – ikke hår i suppa

Drøpping er opptatt av at styret må være en ressurs, ikke et hinder. Likevel opplever hun at mange selskaper fortsatt er skeptiske til å «slippe styret til».

– I noen selskaper ser man på styret som hår i suppa: «Ikke gi dem mer informasjon enn vi må.» Men det sitter utrolig mange flinke mennesker rundt styrebordene. Hvis du ikke bruker kompetansen deres, sløser du med en av de viktigste ressursene dine, sier hun.

Hun mener nøkkelen ligger i relasjonen mellom styreleder og administrasjon.

– Du vil ikke ha et styre som driver selskapet. Men du vil heller ikke ha en administrasjon som parkerer styret. Du må finne den balansen hvor styret involveres tidlig, særlig i strategiske diskusjoner – ikke bare når noe har kokt ferdig i organisasjonen.

Veien inn i styrerommet – og hvorfor det virker så lukket

For mange som drømmer om styreverv, kan prosessen oppleves som både lukket og tilfeldig. Det synes Drøpping er forståelig.

– Styreverv er i realiteten eiernes beslutning. De skal velge hvem som skal forvalte verdiene deres, og valgkomiteer jobber ikke spesielt synlig. Det er ikke bare å ringe rundt og si «Hei, jeg vil inn i styret deres», sier hun.

Samtidig mener hun at operativ erfaring er den beste veien inn.

– Mitt første styreverv kom fordi jeg ledet bedriftsmarkedet for mobil i Telenor. Da var det naturlig at jeg gikk inn i Telehuset, som var en del av distribusjonskjeden. Du må ha en kompetanse som faktisk er relevant for verdikjeden.

Hun anbefaler også å skaffe seg erfaring fra både store og små selskaper:

– Et modent børs-selskap trenger noe annet enn en scale-up. Har du sett begge deler fra innsiden, står du mye sterkere som styrekandidat.

Styrehonorar og dugnadsånd

Styrearbeid høres lukrativt ut – men Drøpping nyanserer bildet.

– Generelt er styrearbeid dårlig betalt i Norge, særlig sammenlignet med Sverige og Storbritannia. Jeg pleier å si at du bør tenke deg godt om før du tar styreverv under 200 000 kroner i året, sier hun.

Startups er et unntak hun likevel ser verdien av:

– I mindre selskaper får du ofte opsjoner i stedet for godt honorar. Det kan være veldig fint for å bygge erfaring – men du kan ikke ha for mange av dem hvis du skal leve av dette.

Fremtidens styrekvinner – og en oppfordring

Som Styrekvinnen 2024 sitter Drøpping også i juryen for neste runde. Hva ser hun etter?

– Jeg vil se flere kvinner med operativ forretningserfaring, særlig fra salg og bunnlinjeansvar. Kvinner som kjenner på kroppen hvordan det er å sikre lønn til ansatte, ta tøffe valg og stå i ansvar, sier hun.

Og hun har én tydelig oppfordring:

– Ikke vær tilbakeholden. Nominer deg selv. Nominer andre. Vi trenger flere som våger å ta plass i styrerommet.

Nominer til Styrekvinnen 2025

Sammen med Agile Styrerekruttering kårer AW Magazine Årets Styrekkvinne 2025. Du kan nominere både deg selv og andre kandidater. Nominér her. 

🎧 Hør hele episoden «Hva som egentlig kreves i norske styrerom» der du lytter til podkast. 

Les også: 

Nå kan du nominere til Styrekvinnen 2025

Med Styrekvinnen vil AW Magazine og Agile Styrerekruttering gjøre noe med akkurat det. Nå åpner vi for nominasjoner til neste runde av prisen, som deles ut 5. mars 2026.

Ingelin Drøpping kåret til Årets styrekvinne 2024

– En som ikke bare tenker stort, men også evner å få det store til å fungere i praksis, sier juryen i sin begrunnelse.

– Et godt styre skal være en verdiskapende sparringspartner

Hun har hatt lederroller i Telenor, Kongsberg Gruppen og Innovasjon Norge. Nå er Ingelin Drøpping en av landets mest ettertraktede styreprofiler.