Å lede gjennom en teknologi-revolusjon

Vi møter henne på Microsoft-kontoret i Bjørvika. Utenfor pulserer byen, inne er det stille møteromsluft, kaffe og skjermer. Kristine har allerede vært våken siden 05:30.

– Da står jeg opp, lager meg kaffe og sjekker om noe brenner. Det gjør det nesten aldri, sier hun og smiler. – Så er det dusj, på med klærne, inn til kontoret. Og så er jeg «på».

Hun omtaler det nesten nøkternt, men hverdagen hennes rommer både globale strategidiskusjoner, datasenter-investeringer i Narvik og interne konkurranser om hvem som bruker Copilot mest.

– Det er et privilegium å få lov til å være midt i dette. Det føles som å få være tett på en ny industriell revolusjon. Bare at denne er digital.

Ingen plan om teknologi – egentlig

At hun skulle havne i teknologibransjen var aldri planen.

– Jeg flyttet til Oslo for å bli psykolog. Jeg tok forberedende og grunnfag i psykologi, og planen var embetsstudiet, sier hun.

Så kom beskjeden fra universitetet: Embetsstudiet i psykologi var midlertidig stengt. En kø av studenter med det som den gang het «laud-garanti» måtte først få plass.

– Da fikk jeg bare beskjed: «Du kan ikke søke i år, kom tilbake neste år.» Og jeg tenkte: Jeg har ikke råd til at jeg skal studere bare for å studere. Da får jeg heller jobbe et år.

Hun fant et vikariat i et lite teknologiselskap på Lilleaker; Lantech.

– Jeg var poteten. Jeg tok telefonen, håndterte bestillinger som kom inn på faks, punchet dem inn i systemet, var med i kundemøter, gjorde litt markedsføring, litt salg, litt administrasjon. Og så kjente jeg at: dette er jo utrolig gøy.

Teknologien, tempoet, det unge miljøet – hun ble sugd inn.

– Når det året var gått, hadde jeg egentlig tenkt å si pent takk for meg og gå tilbake til universitetet. Sjefen min derimot hadde en annen plan og var en god selger. Han sa: «Er du helt sikker på at du skal tilbake til Blindern nå, når det skjer så mye spennende i IT-bransjen?»

Hun ler når hun forteller det.

– Jeg hadde egentlig tenkt å svare høflig «nei, takk», men over natten modnet den ideen. Jeg kom jo til å komme inn på psykologistudiet senere også. Så jeg tenkte: Jeg prøver et år til. Og så ble jeg.

Psykologien slapp hun likevel ikke. Etter noen år tok hun bachelor i organisasjonspsykologi og ledelse, og senere master i endringsledelse ved BI – mens hun jobbet fulltid.

– Det ble en perfekt kombinasjon. Jeg fikk jobbe med mennesker, læring og endring – midt i en bransje som endrer seg hele tiden.

Karriere uten masterplan

Før hun kom til Microsoft, tilbrakte hun 16 år i et annet amerikansk teknologiselskap – VMwares virksomhet som senere ble en del av Broadcom.

– Da jeg startet der, var det rundt 1400 ansatte globalt. Da jeg sluttet, var vi 25 000. Jeg var med på å bygge Norgeskontoret, så lede Norden, og senere ble jeg visepresident for digital arbeidsflate i Europa, Midtøsten og Afrika, med et team på rundt 300 mennesker, forteller hun.

Det høres ut som en ekstremt målrettet karrierestige. For Kristine har det aldri føltes sånn.

– Jeg har aldri hatt en plan om å klatre høyest mulig. Jeg har bare tenkt at jeg vil gjøre jobber som motiverer meg, som jeg synes er gøy. Det er viktig. Vi skal jobbe mye lengre enn vi studerer.

Lederjobbene kom likevel, en etter en. Ofte fordi andre dyttet henne frem.

– Jeg har blitt «nudget» mange ganger. Folk rundt meg har sagt: «Kristine, nå må du søke på den jobben.» Takk og pris for det. Hvis ikke hadde jeg kanskje vært i samme rolle fortsatt.

Hun snakker mye om betydningen av slike mennesker – sponsorer, ikke bare mentorer.

– Du ser ikke alltid selv at du er klar for neste steg. Gode ledere og kollegaer ser det ofte først. De kan si høyt at du er klar. Det betyr enormt mye.

Selv har hun sjelden aktivt jaget stillingstitler.

– Jeg har veltet inn i de fleste jobbene via folk som kjente meg, stolte på meg, og syntes jeg skulle ta mer ansvar.

Å se det store bildet

Hva er det hun har som gjør at folk plukker henne ut igjen og igjen? Hun tenker seg om.

– Det er alltid litt sånn at andre burde svare på det. Men jeg har alltid hatt en evne til å se det store bildet, og tenke langsiktig og strategisk: Hvor må vi endre oss for å nå målene våre?

I tillegg trekker hun frem kommunikasjon.

– God kommunikasjon er å være så åpen og tydelig som mulig. Ikke pakke ting inn. Samtidig er det individuelt – intensjonen din er ikke alltid det mottakeren hører. 

Du kan ikke tro at fordi du har sagt noe én gang, så er jobben gjort. Du må gjenta, vise det i handling, leve det.

Hun er målorientert – men ikke på en kald, KPI-drevet måte.

– Jeg liker at vi setter oss tydelige mål og jobber sammen mot dem. Og så er ikke poenget at vi alltid treffer hundre prosent. Hvis alle har gjort sitt beste, hvis vi har strukket oss, lært og blitt bedre – da har vi lykkes likevel.

Det er kanskje nettopp kombinasjonen – blikket for helheten, nysgjerrigheten og evnen til å mobilisere andre – som har gjort at hun nå står med ansvaret for Microsoft Norge, og en organisasjon på rundt 850 medarbeidere.

– Det er ikke en jobb du gjør alene. Det er alltid teamet.

Microsoft er ikke bare selskapet bak Word og PowerPoint. Det er et av verdens største teknologikonsern, med rundt 228 000 ansatte globalt og inntekter på over 245 milliarder dollar i året, og en markedsverdi på godt over 3,5 billioner dollar, er Microsoft en av hovedarkitektene i den pågående KI-bølgen.

Kultur, psykologisk trygghet og growth mindset

Når Kristine snakker om Microsoft, blir hun mer alvorlig.

– Satya Nadella tok over som toppleder for Microsoft for rundt tretten år siden, og har endret både strategi og kultur. Da var Microsoft primært forbundet med Office- pakken. I dag bygger vi skyplattformer og KI-tjenester og løsninger som kjøres i enorme datasentre – ikke på en enkelt PC på pulten din.

Samtidig har han, og selskapet, jobbet systematisk med kulturen.

– Fundamentet vårt er growth mindset, psykologisk trygghet, mangfold og inkludering, og ideen om «one Microsoft» – at vi vinner sammen. Det er ikke individuelle prestasjoner som feires mest, men teamarbeidet.

Growth mindset handler ikke om floskelaktig positivitet, men om å forplikte seg til å lære noe nytt – hele tiden.

– Det er en forventning om at alle lærer, hele tiden. Vi har et språk for det, vi har programmer for det, vi måler det.

Men viktigst er hvordan vi møter hverandre. Kan du stille spørsmål, si «dette vet jeg ikke», uten å være redd? Det er psykologisk trygghet i praksis. 

Norge har en særstilling i Microsoft-universet.

– Vi er et lite land, men et veldig digitalt modent marked. Vi har vært pionerer på datasentre. Microsoft investerer nå 66 milliarder kroner i et KI-datasenter i Narvik, gjennom et prosjekt med Aker og britiske Nscale. Det blir Europas største KI-datasenter. Det er ganske svimlende.

I tillegg sitter det rundt 600 programvareutviklere i Norge – i Oslo, Trondheim og Tromsø – som utvikler alt fra Teams og Copilot til deler av Office- og plattformtjenester.

– Så vi er ikke bare «et salgskontor i nord». Vi bygger teknologi herfra, for verden. Det gjør meg stolt.

Kunstig intelligens som kunnskapsrevolusjon

– Det mest spennende med teknologi nå er definitivt kunstig intelligens. Det er ikke bare en teknologirevolusjon, det er en kunnskapsrevolusjon. Jeg tror det kommer til å påvirke samfunnet mer enn den industrielle revolusjonen.

Hun tror ikke KI først og fremst vil ta jobbene fra oss – i hvert fall ikke i Norge.

– Vår største utfordring er ikke arbeidsledighet, det er mangel på arbeidskraft. Skal vi klare å opprettholde velferdsstaten, trenger vi teknologien til å ta over en del av de oppgavene mennesker gjør i dag, særlig i helse og utdanning. Da kan mennesker fokusere på det som skaper mest verdi.

Internt i Microsoft har KI for lengst flyttet inn i hverdagen.

– Vi har brukt Copilot i godt over to år. Vi måler daglig bruk på gruppenivå – ikke for å henge ut noen, men for å drive frem gode vaner. Og ja, det blir faktisk litt konkurranse: «De har 100 prosent daglig bruk, vi har bare 70 prosent – da må vi opp i ringa.»

Hun ler.

– Det høres nesten banalt ut, men det handler om å endre vaner. Slutter du å bruke nye verktøy, faller du raskt tilbake til «sånn jeg alltid har gjort det». Jeg har tatt meg selv i å bruke to timer på å lese gjennom et langt dokument, for så å innse at Copilot kunne gitt meg essensen på sekunder.

Etter hvert klarer jeg meg ikke uten.

Teknologiens gode og mørke sider

Alt er ikke bare eufori. Kristine er tydelig på at teknologien også har en mørk side.

– Teknologi er et verktøy. Den kan brukes til gode og mindre gode formål. Jeg er mindre redd for teknologien i seg selv, og mer redd for at vi som mennesker ikke bruker nok kritisk sans og kildekritikk.

Hun tar oss med på en liten historietime.

– Før ble kunnskap filtrert gjennom eksperter. Det var enklere å verifisere kildene. Nå er tilgangen til informasjon demokratisert – noe som er fantastisk – men det gjør også verifisering vanskeligere. Med internett, sosiale medier og nå KI, blir det stadig mer krevende å vite hva som er sant. Da må vi skjerpe vår kritiske sans.

Hun er særlig bekymret for sosiale medier og barn.

– Vi har regulering på alt mulig annet – bilkjøring, alkohol, masse ting. Men ikke på sosiale medier. Vi har hatt en hel generasjon som testkaniner. Det er på høy tid med  ordentlige aldersgrenser og reguleringer, sier hun.

Samtidig er hun opptatt av å skille mellom teknologi som konsumeres privat, og teknologi som brukes i arbeid og samfunnskritiske løsninger.

– I Microsoft får vi aldri slippe en ny KI-tjeneste uten å ha gått gjennom et rammeverk for ansvarlig KI. Kunder kan ettergå prosessene våre, de har innsyn i rammeverket, og vi kontraktsfester hva vi gjør – og ikke gjør. Det gir kontroll. På sosiale plattformer som er «gratis», har du knapt kontroll i det hele tatt, utover å ikke være der.

Livslang læring og nysgjerrighet

Når hun snakker om fremtidens arbeidstakere, er hun krystallklar:

– Nysgjerrighet og vilje til livslang læring er helt avgjørende. Du må tåle å prøve nye ting, eksperimentere, tenke utenfor boksen – og jobbe godt sammen med andre.

Teknologiforståelse er ikke lenger forbeholdt «IT-folk».

– Skal du ha de mest attraktive jobbene i finans, må du forstå hvordan du kan bruke KI til å drive finansoperasjoner på en helt annen måte – fra å være reaktiv til å gi beslutningsstøtte, innsikt i nye markeder og bedre strategier. Det gjelder egentlig alle bransjer.

De unge kommer ikke til å mangle teknologiske grunnferdigheter, tror hun.

– Dagens ungdom kjenner ikke en verden uten teknologi. De har vokst opp med det. Spørsmålet er mer om de klarer å være nysgjerrige, etiske og samarbeidsorienterte over tid.

I Microsoft må alle – også toppsjefen – gjennom læringsløp hvert år.

– Vi har obligatoriske kurs i kunstig intelligens og sikkerhet, og årshjul for læring. Og hvis du ikke har gjort kurset innen fristen, blir du mast på. Det er mer slitsomt enn å bare gjennomføre det, ler hun.

Avlogget etter klokken ti

Teknologi fyller arbeidsdagen. Privat lever hun ikke et liv limt til skjermen.

– Jeg er veldig lite til stede på sosiale medier. Jeg har ikke behov for å se hva alle andre gjør hele tiden. Hvis det er noe jeg må få med meg, får jeg det med meg via andre kanaler.

Hun har noen enkle regler.

– Telefonen min skrur av alle varsler klokken 22.00 og på igjen 05.30. Da er det stille. Det er ikke vanskelig. Du må bare bestemme deg.

På spørsmål om hva som virkelig gir henne energi, kommer svaret raskt.

– Å være sammen med familie og venner. Reise. Oppleve nye ting. Planlegge neste tur. Jeg er lykkelig når jeg kan ta med de jeg er glad i og bare dra.

Et eksempel får oss til å smile.

– Mange syns det er helt vilt, men vi dro til Canada på Taylor Swift-konsert. Det var et hull i kalenderen, og jeg tenkte: Nå gjør vi det.

På hjemmearenaen har hun tre barn – to bonusbarn på 28 og 25, og en datter på 15. Hun er klar på hvor viktig partneren har vært.

– Livspartneren din er det viktigste valget du tar. Jeg har en mann som bidrar i aller høyeste grad. Det er helt avgjørende.

Fantomet – og det gode mot det onde

Det er ikke bare tech, strategi og topplederliv. Det bor også en tegneserienerd i Microsoft-sjefen.

– Jeg har en komplett Fantomet-samling fra slutten av 70-tallet til slutten av 80-tallet. Tegneserier har alltid fascinert meg – kombinasjonen av det visuelle og språket.

Fantomet-universet, med kampen mellom det gode og det onde, kjennes nesten symbolsk når hun snakker om teknologiens potensial og risiko.

– Det handler om hvordan du bruker verktøyet. Fantomet kunne gå rundt som en helt vanlig person, samtidig som han representerte noe større. Sånn er det litt med teknologi også – den er der, selv når du ikke ser den.

Rollemodeller og neste generasjon ledere

Hun er tydelig på at hun selv ikke hadde mange kvinnelige tech-ledere å se opp til da hun startet. Men rollemodeller hadde hun.

– Begge bestemødrene mine jobbet fullt. Det var ganske uvanlig da. De var utrolig viktige forbilder – særlig i det å ta valg som er riktige for deg, og ikke bare følge andres forventninger.

Hva er hennes råd til den som en gang skal ta over som toppleder i Microsoft Norge?

– Vær nysgjerrig. Vær engasjert. Og bruk det fantastiske teamet du har rundt deg. Det er ingen som er viktigere enn andre i Microsoft. Vi er alle her for å bidra til samfunnsoppdraget vårt. Hvis du klarer å lære noe nytt – flere ganger om dagen – om deg selv, andre og markedet vi opererer i, da er du på rett vei.

Når vi nærmer oss slutten, kretser vi tilbake til det store spørsmålet: Hva slags fremtid ser hun for seg?

– Jeg håper vi ser tilbake på denne perioden som tiden da vi klarte å bruke teknologi til å løse de store utfordringene: mangel på arbeidskraft, behov for grønn omstilling, behovet for økt konkurransekraft. Og at vi klarte å gjøre det på en ansvarlig måte.

Hun legger til:

– Hvis vi lykkes, kan vi frigjøre mennesker til å gjøre mer av det bare mennesker kan. Da handler teknologi egentlig om frihet.