Agnes vil gjøre havet stille igjen

Agnes er medgründer og daglig reder i Brim Explorer, selskapet som har gjort utslippsfrie opplevelser til havs til virkelighet. Hun er statsviteren som ble reder, teknologiutvikler og en av de mest fremtidsrettede stemmene i norsk maritim sektor. I en bransje dominert av menn og fossilt drivstoff har hun, sammen med sitt team, bygget en flåte av elektriske og hybride båter og et selskap som utfordrer både vaner og systemer.

«Jeg trodde aldri jeg skulle starte et rederi,» sier hun og ler. «Det var ingen masterplan. Jeg bare tok én mulighet om gangen, og så ble det større enn jeg hadde sett for meg.»

Hun vokste opp på Húsavík, en liten kystby nord på Island, kjent for hvalsafari og hardt vær. Moren er norsk, faren er en islandsk musikklærer og gründeren som startet landets første hvalsafari-selskap i 1994.

«Jeg var åtte år da, og fra første sommer ble jeg en del av det. Først vasket jeg båter, senere solgte billetter, og til slutt guidet jeg turister.» Familien, havet og lyden av motorer ble barndommens rytme.

Men etter videregående ville hun ut, langt bort fra både brygger og familieråd. Et år i Sør-Amerika vekket ønsket om å studere og bygge noe eget, men ikke hjemme på Island. Hun valgte Norge fordi hun hadde familie her, kunne språket og forstod kulturen.

På Blindern møtte hun Espen Larsen-Hakkebo, som senere skulle bli medgründer i Brim Explorer.

Fra Bellona til etableringen av Brim

Veien gikk via miljøstiftelsen Bellona, der Agnes ble politisk rådgiver for stiftelsens leder, Frederic Hauge. 

«Jeg lærte utrolig mye av den tiden. Politikk, teknologi og påvirkning. Men etter hvert kjente jeg at jeg ble utålmodig. Jeg ville ikke bare påvirke andre til å handle, jeg ville gjennomføre selv.»

Drømmen om elektriske fartøy hadde allerede tatt form. Familien på Island hadde elektrifisert en båt, og gjennom Bellona ble hun koblet på de miljøene som kunne gjøre det mulig. Da hun ble spurt om å starte et norsk datterselskap i Tromsø, tok hun sjansen, med et islandsk kredittkort og null startkapital.

«Jeg tenkte: vi prøver. Hva er det verste som kan skje?» Resultatet ble starten på Brim Explorer – og et grønt industrieventyr.

En start preget av motstand

Da familien på Island sa nei til å satse videre på elektriske skip, sto vi igjen med ideen alene. «Det var tøft. Vi hadde brukt måneder på å overbevise dem, men jeg skjønte at hvis vi virkelig trodde på det, måtte vi gjøre det selv.»

Sammen med medgründeren Espen gikk hun ut på egen hånd, og etterhvert solgte faren seg ut av det islandske familieselskapet og ble med på oppstarten. De hentet inn sin første kapital gjennom en folkefinansieringskampanje basert på små private investeringer fra venner og familie og hentet inn 12 millioner kroner. Med støtte fra Enova, DNB og Innovasjon Norge klarte de å fullfinansiere prosjektet. Den første båten, som kostet 46 millioner kroner, ble levert og satt i drift i oktober 2019. Den fikk en svært god første sesong i Tromsø.

Seks måneder senere traff pandemien verden. Siden har reisen vært alt annet enn lineær: investorer som kom og gikk, pandemien som stengte alt, søknader, verft, bankmøter og nye design. Turismen stanset, og hele prosjektet ble satt i fare. Men gjennom forhandlinger og støtte fra investeringsselskapet Ferd klarte de å ta tilbake eierskapet, sikre finansiering og stå klare til ny vekst da reiselivet åpnet igjen.

«Vi har lært alt underveis. Vi er to statsvitere og en musikklærer, ikke akkurat den klassiske ingeniørtrioen. Men vi har vilje. Og en veldig tydelig visjon.»

Bærekraftig turisme

I dag leder Agnes et selskap med rundt 130 ansatte, fordelt på fem fartøy i drift og flere under bygging. Brim Explorer tilbyr stillegående opplevelser i Nord-Norge og i Oslo sine spesialdesignede båter som er bygget for å gi den beste  utsikten til natur og dyreliv, med minimalt klimaavtrykk. De har nå fem båter i drift, i Lofoten, Bodø, Tromsø, Svalbard og Oslo.

«Vi hadde aldri klart det uten fellesskapet,» sier hun. Hun fremhever teamet, medgründer Espen, og faren, som i dag er ansatt i teknologiselskapet Brim Tech. «Det er ganske fint, egentlig. Vi begynte i hver vår ende av familiehistorien, og så møttes vi igjen, på en helt ny måte.»

Hun snakker også om støtten fra miljøet rundt: rådgivere, investorer som Ferd, og nettverkene som trodde på dem. Da hun banket på dørene med en plan om å bygge en elektrisk båt til 46 millioner kroner, fikk hun høre at banksjefen «ikke hadde tro på elektrifisering», men heldigvis tok banken allikevel sjansen. De ble møtt med skepsis fra både verft og myndigheter som ikke helt visste hva de skulle gjøre med et rederi ledet av en statsviter. Likevel fortsatte  de og lærte av hver båt de bygget, og overbeviste stadig flere underveis.

«Når du driver noe som er nytt, må du tåle motstand. Du må være litt tykkhudet, men aldri hard.»

Kvinnelig reder i en mannsverden

I starten var det ikke alltid lett å bli tatt seriøst. Ifølge Regjeringens Likestillingsstrategi for maritim næring fra 2023 var kvinneandelen i maritim næring i 2021 samlet sett 21 prosent, mens kvinneandelen om bord på skip var 11 prosent.

«Jeg kom inn i en bransje som var både mannsdominert og hierarkisk. Mange syntes nok jeg var en litt uventet type reder,» sier hun med et smil. «Noen ganger måtte jeg bevise litt mer. Andre ganger holdt det å stå i det, og la resultatene tale for seg.»

Hun forteller om møter på verft og i tekniske fora der skepsisen i rommet var til å ta og føle på. «Men så snart du begynner å snakke fag, og de merker at du faktisk vet hva du snakker om, da snur det fort. Da får du respekt. Jeg har lært meg å like det øyeblikket, når fordommene faller.»

Etter hvert oppdaget hun også at annerledesheten hadde sin styrke. «Egentlig har det vært en fordel. Vi tenker annerledes. Vi stiller spørsmål som ikke alltid har vært stilt før, og det gjør oss innovative.»

Et levende laboratorium

Hun er kompromissløs på bærekraft, både i ord og handling. Ombord i Brims båter serveres ikke kjøtt, vann selges ikke på flaske, og alle opplevelser brukes som plattform for formidling om havet.

«Vi har over 150 000 gjester i året. Tenk hvilken påvirkningskraft det gir. Vi kan inspirere folk til å bry seg, uten å belære dem.»

For Agnes handler bærekraft ikke bare om teknologien som driver båtene, men også om hva de formidler når de først er ute på vannet. Guidene forteller om livet under overflaten, om plastforurensing, klimaendringer og arter som forsvinner – men også om håp, innovasjon og løsninger. På turene brukes undervannsdroner som lar gjestene se tang, tare og sjøstjerner, og oppdage økosystemet som ellers er usynlig for de fleste.

Hun kaller det et levende laboratorium: et sted der teknologi og formidling møtes i praksis. «Vi ønsker at folk skal gå i land med følelsen av at havet er verdt å bevare, at de selv kan påvirke gjennom små handlinger. Selv det å velge et mer ansvarlig produkt eller stille et spørsmål kan være et skifte.»

Alt er tenkt gjennom, fra maten som serveres – ofte en varm, plantebasert gryte laget av lokale råvarer – til avfallshåndtering og valg av leverandører.

 Det hjelper  ikke å servere vann på flaske med Brim-logo og så se den flyte i fjæra etterpå, sier hun. Små grep kan være det som forsterker budskapet.

Det handler om å leve i tråd med egne verdier. Sammen med en sauebonde på Island har Brim Explorer startet et revegeteringsprosjekt, Brimskogen, for å kompensere egne utslipp med skogplanting og dokumentert karbonopptak.

«Vi snakker mye om teknologi, men naturen er fortsatt den beste løsningen vi har.»

Teknologien som manglet

Brim Tech utvikler nå verdens mest energieffektive elektriske fartøy, seks ganger mer effektive enn dagens modeller og helt uten diesel. De nye skipene skal kunne seile 100 nautiske mil på ren batteridrift, noe ingen båt i denne størrelsen klarer i dag.

«Målet er å standardisere designet, slik at elektriske båter kan bygges raskere og billigere. Først da får vi fart på omstillingen.» sier Agnes.

Fartøyene er bygget for naturopplevelser, stillegående, utslippsfrie og designet for å gli lydløst inn i landskapet. Det nye designet kan også brukes langt utover reiseliv. Samme «skateboard» under dekk kan tilpasses arbeidsbåter, passasjertransport, havvind, oppdrett og forskning.

«Alt under dekk er standardisert. Det betyr at vi kan bruke det samme systemet på båter fra 15 til 35 meter, uansett om de frakter turister eller utstyr. Det er slik vi får ned kostnadene, og opp tempoet i elektrifiseringen.» 

På verdensbasis er det få som har kommet like langt. Mange elektriske fartøy er fortsatt pilotprosjekter – dyre, komplekse og spesialbygde. Brim Techs ambisjon er å gjøre det motsatte: å forenkle, skalere og gjøre elektrisk drift til det naturlige valget.

«Altfor mange fartøy bygges som unike prototyper. Da blir det dyrt, og innovasjonen stopper opp. Vi ønsker å vise at elektrifisering kan lønne seg, og at det går an å bygge smart uten kompromisser.»

Utfordringene er likevel mange: ikke bare teknologien, men de konservative strukturene, gamle regelverk og manglende infrastruktur for lading og service. Hun forteller at veien fram har vært full av motstand, fra verft som ikke trodde på ideen, til leverandører som måtte utvikle komponenter fra bunnen av.

«Da vi startet, fantes det ikke en eneste motor som passet våre krav. Vi måtte lete globalt, finne partnere og bygge dem sammen. Det var et puslespill – men det er sånn innovasjon skjer» forteller Agnes.

Store drømmer

Hun drømmer om å se Brim-båter i Galápagos, i Amazonas, på Grønland – og kanskje en dag i hvert hav der stillhet og respekt for naturen betyr noe. 

For Agnes handler stillheten om både å gi gjestene en roligere opplevelse og om å skåne livet under overflaten. Båtene er helelektriske og dermed nærmest lydløse. 

Det gjør en forskjell for hvalene, selene, fiskene og fuglene som navigerer, kommuniserer og lever i et økosystem der lyd er avgjørende for overlevelse.

«Alle steder hvor det er mye dyreliv som er sårbart for støy, burde alt bli elektrisk,» sier hun. «Du drar ikke på safari og tuter hele veien gjennom nasjonalparken – men det er i praksis det vi gjør på havet. Det gir ingen mening.»

For henne handler det om å skape opplevelser som endrer perspektiver, om å bruke teknologi til å vise hva som skjer når mennesket trekker seg litt tilbake og naturen får puste.

«Jeg tror på kraften i å vise, ikke bare forklare. Når folk opplever stillheten, så skjønner de det. Da trenger man ikke mange ord.»