Å lede i spennet mellom naturkrise og politikk

Det var aldri helt tilfeldig hvor Karoline Andaur skulle. Med en sterk rettferdighetssans og et ønske om å bidra til noe større enn seg selv, visste hun tidlig at hun ville jobbe et sted som bidrar til å gjøre samfunnet bedre.

Da hun begynte i WWF som rådgiver, var planen enkel: Hun skulle bli i maks to år. I dag har det gått nesten 17.

– Jeg har alltid vært selvstendig, og gjennom både tidlig arbeidserfaring og organisasjonslivet i ungdommen fikk jeg tidlig ansvar. Det har gjort at jeg ofte har tatt lederskap underveis.

Raushet, perspektiv – og rom for latter

I møte med ansatte, samarbeidspartnere og politiske motparter er det én ting hun stadig vender tilbake til: raushet.

For ofte tolker vi hverandre i verste mening, mener hun.

– Vi tillegger andre motiver de ikke nødvendigvis har, og er ikke flinke nok til å prøve å forstå den andres perspektiv. Da blir diskusjoner hardere enn de trenger å være, og samarbeidet dårligere.

Samtidig er hun opptatt av at arbeidshverdagen også må romme noe mer enn ansvar og alvor.

– Vi bruker så mye tid på jobb. Da må det også være rom for å ha det gøy. Jeg er så heldig at jeg ler høyt flere ganger om dagen.

En hverdag uten stramme rammer

Karoline beskriver seg selv som et B-menneske med et litt ambivalent forhold til rutiner.

Morgenene er ofte preget av et ønske om å sove litt lenger, noe som gjør at det gjerne blir litt knapp tid. Samtidig ser hun verdien av struktur.

– Jeg er litt allergisk mot rutiner, men ser jo at de kan være nyttige. Så jeg prøver å bli flinkere til å holde på de få rutinene jeg faktisk har.

Når tydelighet gjør alt enklere

Midt i en hverdag med mange parallelle prosesser, beslutninger og ulike interessenter, er det én ting hun mener gjør en større forskjell enn det meste annet: tydelig kommunikasjon.

Ikke nødvendigvis mer kommunikasjon, men klarere.

– Vi antar veldig mye i hverdagen som ikke stemmer. Det gjelder både på jobb og hjemme. Når vi ikke er tydelige på forventninger og prioriteringer, skaper vi unødvendig friksjon.

For henne handler det om å stille de enkle spørsmålene: Hva er viktigst nå? Hva forventer andre av meg? Hva kan vente?

Å stå støtt i kompromissene

Som leder i WWF står hun daglig i spennet mellom tydelige verdier og politiske realiteter. Det er en balansegang som krever både vurderingsevne og utholdenhet.

– Det krever en god del energi, innrømmer hun.

Samtidig har hun funnet en måte å navigere i dette spennet: ved å minne seg selv på gjennomslagene de har fått til og de som de jobber med å få til, også når de er små.

– Vi er flinke til å feire gjennomslagene vi faktisk får, selv om de ikke alltid er så store som vi skulle ønske.

Internt er de tydelige på hvor grensene går.

– Vi snakker mye om våre “røde linjer”. Det gjør det lettere å vite hvor vi kan inngå kompromisser, og hvor vi ikke kan det. Og så står jeg veldig trygt i at løsningene våre er forankret i vitenskap.

Ledelse som fellesskap

For Karoline handler ledelse i stor grad om å skape eierskap – ikke bare retning. Hun er opptatt av å involvere teamet i beslutninger, selv om det kan ta litt mer tid.

– Beslutninger står seg bedre over tid når flere føler eierskap til dem.

Samtidig har hun blitt tydeligere på behovet for å balansere involvering med fremdrift.

– Jeg har blitt flinkere til å skjære gjennom når det trengs, og være tydelig på forventninger. Det gjør det enklere for folk å vite hvordan de kan bidra.

Relasjoner som faktisk betyr noe

Når hun snakker om nettverk, er det med en viss skepsis til selve begrepet.

– Jeg merker at jeg kan bli litt irritert når jeg blir utsatt for “nettverking”.

Hun beskriver situasjoner der mennesker er mer opptatt av neste kontakt enn av samtalen de står i. For henne er det motsatte som er nøkkelen.

– Det handler om å være interessert. Lytte. Og faktisk være til stede.

En styrke hun selv trekker frem, er evnen til småprat – nettopp fordi hun er nysgjerrig og har et bredt interessefelt.

– Jeg kan snakke med de fleste om det meste. Bortsett fra klassisk musikk og historie, da kan jeg bli litt tom i blikket, sier hun og ler.

En erfaring som satte spor

Tidlig i karrieren opplevde hun en lederstil som gjorde sterkt inntrykk – nettopp fordi den var det motsatte av det hun selv ønsker å stå for.

– Det var mye “jeg” og lite “vi”. Og når noe gikk galt, ble det ofte andres feil.

Opplevelsen var krevende, men lærte henne noe viktig: betydningen av å ikke stå alene i vanskelige situasjoner.

– Jeg lærte hvor viktig det er å sparre med andre før man eskalerer en konflikt.

Mindre dårlig samvittighet

Når hun reflekterer over hva som gir et meningsfylt liv, trekker hun frem noe som kanskje ikke høres så stort ut – men som i praksis er avgjørende:

– Å ikke ha så mye dårlig samvittighet.

Det har blitt viktigere for henne å sette grenser, både på jobb og privat. Å tåle å si nei. Å ikke alltid stille opp.

– Jeg har øvd meg på å si at det er greit å ikke ha overskudd, eller lyst til å være med på alt. Det går an å sitte inne selv om det er sol ute, uten dårlig samvittighet.

Hva er egentlig suksess?

For Karoline har definisjonen av suksess flyttet seg over tid. I dag handler det mindre om individuelle prestasjoner, og mer om kulturen hun er med på å bygge og resultatene .

Hun forteller om en nyansatt som beskrev hvor varm velkomsten i WWF hadde vært, og en tidligere ansatt som sa at hun hadde gledet seg til å gå på jobb hver dag i ni år.

– Det er suksess for meg, at vi er en organisasjon som oppfattes som inkluderende, og at de ansatte er stolte av å jobbe hos oss.

Endring skjer ikke av seg selv

I arbeidet med klima og natur er hun tydelig på én ting: systemiske endringer krever folkelig engasjement og press.

– I Norge har vi en unik mulighet til å påvirke politikere. Det er kort vei til beslutningstakerne.

Men det forutsetter at engasjementet er der.

– Politikere sier ofte at “folk flest ikke vil dette”. Men det er ikke sant. Vi trenger enda mer folkelig engasjement som viser at det faktisk er vilje til endring.

Drivkraften hun vender tilbake til

Når utviklingen går sakte, eller motstanden blir tydelig, henter hun motivasjon fra det mest grunnleggende:

– Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Jeg får energi ved å gå i nærnaturen, kjenne på naturkreftene på Vestlandet eller se vakre solnedganger fra leiligheten min på Hovin.

– Jeg tror oppriktig at organisasjoner som WWF er helt avgjørende for å gi politikerne handlingsrom til å ta tøffe og modige valg når vi skal omstille oss bort fra fossile brensler samtidig som vi stanser tapet av natur. 

Fremover

Selv om hun ikke er spesielt opptatt av personlige mål, er retningen klar.

Hun ønsker at WWF skal være stort nok til å utgjøre en reell forskjell – samtidig som organisasjonen beholder det hun selv trekker frem som en viktig prioritet:

–At WWF fortsetter å være både en profesjonell og varm arbeidsplass, selv om alt tilsier at vi får litt vanskeligere arbeidskår fremover når du ser på det som skjer i verden.

Karoline avslutter med en oppfordring – til oss alle, og spesielt til ledere: å lære mer om naturen vår, og ta bedre vare på den.

Tre raske

En bok alle ledere burde lese: Skogen av Anne Sverdrup-Thygeson

En vane du sverger til: Å ukeshandle fordi det gir mindre matsvinn og vi bruker mindre penger.

En feil du er glad du gjorde: Kjøpte feil konsertbilletter – og fikk en av de råeste konsertopplevelsene noensinne (Kvelertak på John Dee)