Farvel til rosavasking av teknologi

La oss (først) snakke om sparing

Dette med at kvinner kan bli mer bevisste på småsparing, investeringer og pensjon, er et tema som både engasjerer og, utrolig nok, provoserer enkelte. Men i 2021 bør det ikke være særlig oppsiktsvekkende at kvinner har planer for sin privatøkonomi.

I energibransjen ser vi at det er penger å spare, både ved å velge riktig strømavtale og være oppmerksom på eget forbruk, særlig når en kald vinter har ført til høye priser. Undersøkelser gjort av NRK viser at et årsforbruk på 20 000 kWh kan gi opp til 10 000 kroner i differanse mellom de dyreste og de rimeligste avtalene.

Ifølge Forbrukerrådet er det bare én av to som har byttet strømavtale de siste to årene, og bare tre av ti kjenner prisen på strømavtalen sin. De oppfordrer alle til å sjekke priser på ulike avtaler, og har opprettet tjenesten strompris.no for å gjøre det lettere. De fraråder også å inngå avtaler ved direktesalg på telefon, gata eller butikken, da dette ofte blir dyrt og dårlig.

Det enkleste ER ofte det beste

I alle fall når det gjelder hvordan vi kan bruke hjemmeteknologi til å få et smartere strømforbruk. For det er selvsagt ikke bare strømavtalen som avgjør kostnadene. Den billigste og mest miljøvennlige energien vil jo være den du ikke trenger å bruke.

Analyser gjort av Tibber viser at dersom du har en bolig på ca 180 kvadratmeter, og bruker smart teknologi til å senke innetemperaturen med en grad når du ikke er til stede eller når du sover, så kan du spare ca 1600 kroner i et normalt prisår. Det gir kanskje ikke det største utslaget på økonomien, men det koster lite og er enkelt og komfortabelt å gjennomføre.

Våre undersøkelser viser også at åtte av ti norske kvinner mener at de kan redusere sitt strømforbruk ved å endre atferd, mens seks av ti mener at de har kunnskap om hvordan det kan gjøres. Likevel er det bare én av ti kvinner som har installert smart strømsparende teknologi.

Strømsløsing er det nye matsvinnet

Betyr det at norske kvinner (og menn) ikke har skjønt hva dingsene kan brukes til? Trolig ikke, men det kan tyde på at vi ikke fullt ut har omfavnet hjemmeteknologi som en måte å redusere forbruk på.

Dette står litt i kontrast til hvordan vi tenker rundt andre kostnads- og miljøbesparende tiltak på privaten. Klimabarometeret 2020, som undersøkte oss nordboeres holdninger til klima, viste for eksempel at kvinner er kreative når det gjelder klimatiltak. Bevisst personlig forbruk, kutte ned på emballasje, redusere matsvinn og mindre rødt kjøtt er blant det som går igjen.

Dette er bra, tenkte jeg. Likevel ble jeg nysgjerrig på hva vi i energibransjen kan gjøre for å formidle smart teknologi som et rimelig og enkelt strømsparetiltak. For selv om det bare er noen tusenlapper i året som ligger i potten for den enkelte husholdning, er det snakk om store økonomiske og miljømessige besparelser på samfunnsnivå.

Tenk bare på alle som etter hvert skal lade elbilene sine hjemme. NVE har beregnet at dersom alle norske elbiler blir “smartladet”, altså til tider på døgnet der trafikken i nettet er mindre og prisene er lavere, så vil netteierne kunne spare inntil 11 milliarder kroner i oppgradering av nettinfrastrukturen i årene framover.

Det er også miljømessige argumenter for å forbruke strøm på en smartere måte. Det mest framtredende er kanskje at samtlige av Det internasjonale energibyråets scenarier for netto nullutslipp i 2050 også innebærer at vi må bli et lavenergisamfunn på alle nivåer, fra husholdninger og tettsteder til større industri og infrastruktur.

En bærekraftig livsstil er viktig for de fleste kvinner (vi har sjekket; seks av ti ønsker å leve mer bærekraftig enn de gjør i dag). Fra mitt perspektiv virker smart strømforbruk som et godt sted å fortsette den gode trenden med kreative klimatiltak. Helst i befriende fravær av rosavasking av teknologi, og med fokus på økonomi, enklere hverdag og bærekraft, takk.