Generasjon z’er: Jeg vil ikke bare jobbe – jeg vil skape og utrette

De blir omtalt som «snøfnugg»-generasjonen. Ifølge en undersøkelse NHO har gjennomført mener bedriftsledere at de er mer krevende å lede, mer opptatt av balanse mellom arbeid og fritid, og har lavere arbeidsmoral og motivasjon enn tidligere generasjoner (Nrk.no). Men Maren kjenner seg ikke igjen i karakteristikken. 

Trives med mange baller i luften

Maren vokste opp på en gård på Toten og ble fra tidlig alder vant til å «ta i et tak» – våronna krever tross alt sitt på en gård. Holdningen var at «alle måtte bidra for at ting skulle gå rundt» og Maren har alltid likt å bidra – gjerne på flere arenaer. 

– Jeg har alltid trivdes med skaperkraften og det å ha mange baller i luften. På et tidspunkt hadde jeg 6 deltidsjobber, var kaptein på fotball-laget og samlet inn penger til barnekreftforeningen som en del av lagbyggingen på fotballen, sier Maren. 

Som en av flere i generasjon Z kan hun kjenne på at alt som skrives om hennes generasjon ikke resonnerer. 

– Det er absolutt en helt annen generasjon som vokser opp i dag, sier hun. - Vi har vokst opp med digitale duppeditter som vårt nærmeste hjelpemiddel, og er blitt fortalt at vi mer eller mindre har alle verdens muligheter. Det jeg ikke kjenner meg igjen i, er den påståtte dårlige arbeidsmoralen som preger debatten, sier hun videre.

Covid 19-generasjonen

Forskere mener at Covid 19-pandemien med påfølgende nedstenging var et generasjonsdefinerende øyeblikk for generasjon Z, altså en hendelse som 1) oppstod i perioden hvor barn og unge formes, og 2) skapte et kraftfullt minne knyttet til frykt og usikkerhet (Nrk.no). Da konsekvensene av covid-19 ble undersøkt fant FHI at pandemien hadde størst negativ innvirkning på barn og unge. Studier fant blant annet at pandemien har påvirket denne generasjonen negativt. Negativ påvirkning på psykisk helse, og faktisk og opplevd læringstap for elever som gikk på grunnskole og videregående skoler var blant faktorene som ble trukket frem.

For Maren ble pandemien definerende, men i positiv retning. Mens mange ble sittende alene på hjemmeskole uten mulighet til å knytte nettverk, fant Maren seg en alliert i samboeren. 

– Vi var begge studenter og innså at vi ikke kunne gjøre noe med omstendighetene. Derfor samkjørte vi oss og fikk etablert en fast struktur og gode rutiner. Det skapte en forutsigbarhet for oss, også tenkte vi bare at «nå er det bare å kjøre på», sier hun. – Fullt fokus på skolen ga resultater, legger hun til. 

Åpen til sinns

Maren har alltid vært allsidig og åpen til sinns. Lenge ville hun bli lærer, men tilfeldigheter ville det annerledes og i stedet endte hun opp på studier innen markedsføring og salgsledelse. 

– For meg har jeg alltid sett på det å være åpen til sinns som en styrke, men jeg har også opplevd utfordringen med å ta ting som det kommer, sier Maren. 

Under en praksisplass fikk hun kjenne på dette. 

– De andre studentene hadde veldig konkrete tanker om hva de ville lære og bli gode på, mens jeg var åpen for det meste, sier hun. - Jeg tenkte det vil være en fordel, men det endte med at jeg fikk mindre oppgaver og etter hvert ble det sånn at man ble usikker på hva man kunne bruke meg til. – Da skjønte jeg at det å være åpen er bra, men at jeg var nødt til å sette en retning og definere hva jeg liker. 

Vil bli leder

Ifølge en rapport gjennomført av Randstad i 2024 vil kun 30 % av dagens unge (generasjon Z) bli ledere, mens en undersøkelse fra Manpower viste tallet var 70 % blant unge i 2012 (Aftenbladet.no). 

Maren mener hun er blant mindretallet, og fremholder at hun gjerne vil «komme langt». Ifølge henne ligger det muligheter i å være med å ta ansvar og hjelpe til. 

– Jeg har drevet med lagidrett hele livet og det gjør at jeg har vært vant med en mentalitet om at man bretter opp armene og får det til sammen, sier hun. – I et lag er det rart å ikke være med å dra lasset. 

For henne handler det om å finne en balanse mellom jobb og fritid. 

– Jeg vil gjerne bli leder, men ikke på bekostning av familieliv, helse og verdier, sier hun. Å komme langt betyr å kunne stå i noe jeg tror på, lede med troverdighet, og samtidig være et nærværende medmenneske hjemme.

Men ifølge henne er det ikke aktuelt å legge begrensinger på seg selv. 

– Jeg er opptatt av å stadig være i utvikling, ha fremdrift og lære på veien, følger hun opp. Jeg leste en gang en bok av Tom Karp og der var det særlig en setning som har blitt med meg videre: «Lær alt du kan av alle du møter». 

I høst tok hun derfor kontakt med flere toppledere for å lære. 

Hva var det viktigste du tok med deg?

– At det ikke alltid handler om å ville bli toppleder, men om å ta ansvar der man er, sier hun. Mange av dem startet med engasjement og sterke verdier, og ble ledere fordi de tok eierskap og skapte tillit over tid. Det traff meg. Jeg vil også gå en vei som betyr noe – ikke bare for meg, men for fellesskapet.

På spørsmål om hun føler at hun som ung i arbeidslivet blir møtt med et stigma basert på debatten som går, svarer hun at hun kan kjenne på at hun blir satt litt i bås. 

– Men personlig får jeg mye positive tilbakemeldinger om at jeg er en som står på, sier hun. – Jeg velger å ta med meg det.

Hva er din oppfordring til ledere og organisasjoner der ute?

– Inviter unge enda mer inn. La oss være med i beslutninger, refleksjoner, planlegging og rekruttering. Det er slik vi lærer. Det er slik vi trener motet vi trenger for å ta over. Gi oss rom til å prøve, før det er for sent. Ikke vent til vi er "erfarne nok" – vi er klare for å bidra nå, avslutter hun.