Når systemet svikter barna – rammes foreldrene også

Fagmiljøer anslår at et sted mellom 20 000 og 60 000 barn i grunnskolen i Norge sliter med å møte opp på skolen. Dette er en urovekkende utvikling. Ifølge rapporten «Snakk om skolefravær» bryter Norge rettighetene til titusenvis av norske barn med mye skolefravær, og mørketallene er sannsynligvis store (Kirkens Bymisjon, 2023).

Et barn som ikke kommer seg på skolen betyr ikke bare faglige og sosiale tap. Det snur hverdagen opp-ned for en familie. Spørsmålet er derfor: Vet vi virkelig konsekvensene av dette? Og hvordan rammer dette foreldre som er i jobb? 

Når barnet og foreldrene vil – men ikke får det til!

Skolevegring og ufrivillig skolefravær rammer flere barn og familier enn vi tror. Noen strever med det sosiale, et dårlig klassemiljø eller relasjon til lærer. Andre med angst, lærevansker eller mobbing. Felles for dem er at både barna og foreldrene – ønsker at de skal gå på skolen, men de klarer det ikke.

Statistikken viser skremmende tall over hvor mange som rammes av mobbing eller som opplever skolen som en utrygg arena. Dette vil ha stor påvirkning for barna det gjelder, men det påvirker også foreldrene. Slike saker kan lett bli altoppslukende. Det kan for noen bli umulig å kombinere jobb, møter og oppmøtekrav med barnets behov. Arbeidsgivere forventer tilstedeværelse – mens barna trenger foreldrene hjemme. Karriere. Rutiner. Fremtidsplaner. Ting som tidligere var viktig, mister i slike situasjoner relevans. 

Tallene bekrefter det vi kjenner på kroppen.

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir, 2024) viser i en tilstandsrapport for høyere utdanning i 2024 at over 97 000 unge mellom 15 og 29 år er utenfor arbeid, utdanning og opplæring. Mange av dem har opplevd ufrivillig skolefravær. Utenforskap koster samfunnet milliarder hvert år og det uten at vi iberegner belastningen på de pårørende. 

Hva må endres?

Vi trenger et arbeidsliv som tåler livet. Som erkjenner pårørenderollen – også når det er barnet som er syk. Når voksne er i arbeidslivet og totalen blir for mye får de gjerne en sykemelding. Hva skjer med barna våre, når det blir for mye for dem? De blir pushet og presset enda mer. Det er forventet at de skal gå i en klasse med 30 elever og 1 lærer, selv om det ikke passer for alle. 

Konsekvensene?

Det har vi neppe sett ringvirkningen av ennå, men det fremstår som åpenbart at de vil komme og at det vil innebære en stor utfordring for samfunnet. Vi trenger støtteordninger, fleksible løsninger og en samtale om balanse mellom jobb- og familieliv som handler om mer enn yoga og hjemmekontor. Det kan naturligvis være fint – men det er behov for et større fokus på livskriser og reelle behov. Bak hvert ufrivillig skolefravær ligger det en unik historie, Men det finnes alltid håp og det finnes løsninger.