Vil inspirere oss til å spise opp maten

Visste du at hver og en av oss kaster i snitt 42 kilo spiselig mat i året? At vi i Norge kaster 140 000 bananer hver dag? For matredder Mette Nygård Havre ble det viktig å heve stemmen og skape en endring. De siste årene har hun jobbet for å spre kunnskap og inspirere flere til å spise opp den maten vi handler inn. Med over 100 000 følgere på instagram alene, har kanalen Spis opp maten skapt et voldsomt engasjement.

– Mitt viktigste budskap er at hvis det er noe du brenner for, så kan du faktisk få til en endring. Det er det her et godt eksempel på, sier Nygård Havre.

Inspirert av søppel

Det hele startet i 2016, da hun tok en titt på hva folk kastet. Nygård Havre jobbet som kommunikasjonssjef for renovasjonsselskapet BIR i Bergen og fikk muligheten til å bli med på en plukkanalyse. Da hun så hvor mye som hadde blitt kastet, fikk hun helt sjokk. Der var det alt fra hele brød til firpakninger med laksefilet. Snart hadde de fylt et helt bord.

– Jeg tenkte, er det sånn vi lever? Er det sånn velferdsstaten Norge har blitt?

Hun begynte å lese seg opp og gikk så til sjefen sin for å høre om hun kunne gjennomføre et lite familieprosjekt. Sammen med mann og to barn gikk hun inn for å redusere matsvinnet hos seg selv. Da hun så hvor mye oppmerksomhet de private innleggene med bilder fra restetorsdag fikk, bestemte hun seg for å opprette en egen kanal for matredding. Slik ble Spis opp maten til.

Best før, men ikke dårlig etter

Spis opp maten ble raskt fanget opp av diverse medier. TV2 lagde en reportasje, hun ble invitert på God Morgen Norge flere ganger og følgerskaren vokste. I 2017 sluttet hun i jobben som kommunikasjonssjef for å drive med matredding på heltid. Siden den gang har hun holdt foredrag i alt fra barnehager til banker. Hun har gitt ut bok på Gyldendal og hatt besøk av tysk TV.

Nygård Havre er ikke redd for å heve stemmen og tørre å stå i debatter. Dette fikk Espen Nakstad erfare nylig da de møttes på Dagsnytt 18 for å diskutere hvordan spiseplikten under koronarestriksjonene fører til matsvinn. Det var også Nygård Havres stemme som førte til at datomerkingene på melkekartongen ser litt annerledes ut i dag. Sammen med TV2 utfordret hun i 2017 Q-Meieriene til å endre datomerkingen på produktet deres, fra Best før til Best før, men ikke dårlig etter, for å gi oss forbrukere mer informasjon. Q-Meieriene tok utfordringen på strak arm, og snart fulgte andre norske og internasjonale aktører etter.

Lære av tidligere generasjoner

Nygård Havre har ingen matfaglig bakgrunn, men er utdannet lærer og journalist. På Spis opp maten deler hun enkle tips og triks, fremsnakker andre aktører og setter fokus på bærekraft. Hun er opptatt av å dele kunnskap, men understreker at navnet på kanalen ikke kommer med en pekefinger. Et positivt fokus er viktig for å motivere til en endring.

Mange av de finurlige tipsene Nygård Havre deler er inspirert av hva man gjorde før i tiden, som hvordan man får vårløken til å vokse ut igjen, eller at myke gulrøtter blir fine igjen hvis man kutter dem opp og legger dem i vann noen timer.

– Vi må rett og slett finne tilbake til den respekten for maten som våre besteforeldre hadde, sier Nygård Havre.

Dette er også motivasjonen når hun i år lanserer et digitalt skoleopplegg i samarbeid med Q-Meieriene, slik at alle niendeklassinger i Norge kan lære om matredding og bærekraft. Ved å introdusere matredding i skolen, håper hun å inspirere yngre generasjoner til å lære av de gamle.

– Her må vi få alle med, og her kan vi få alle med, for alle spiser mat.

Du kan følge @Spisoppmaten på Instagram, Facebook og TikTok.

m

Oppskrift: Brokkolisalat

av Mette Nygård Havre

De fleste bruker bare hodet på brokkolien. Så går stilken og bladene i avfallet. Kjenner du deg igjen? Det gjorde i hvert fall jeg, helt til jeg for noen år siden lærte at brokkolistilken også kan spises. Jeg lurte på hvorfor jeg aldri hadde satt spørsmålstegn ved dette i oppveksten. Det er jo rart at vi har pleid å kaste den! Den utgjør en stor del av brokkolien, og den smaker nydelig.

INGREDIENSER:

2 brokkolistilker, kuttet i strimler

2 vårløk, kuttet i skiver

salt og pepper

rapsolje til steking

FREMGANGSMÅTE:

Kutt stilken i strimler, de må ikke være for små. Stek dem på høy temperatur i en stekepanne med litt rapsolje. Smak til med salt og pepper. Når stilken er ferdig stekt, tilsetter du vårløk. Da er brokkolisalaten ferdig. Denne salaten passer godt som tilbehør til kjøtt og fisk, men kan også spise helt alene. Husk at brokkolistilken også er god å bruke i wok.

Matreddertips: Bruk hele brokkolien. Bladene på stilken tar du av og steker i litt olje med salt og pepper. Fin å pynte med på toppen av en suppe eller salat. Smaker supergodt!

m

Oppskrift: Brokkolisuppe

av Mette Nygård Havre

Vil du servere en skikkelig grønn rett og samtidig redde en litt sliten brokkoli? Da lager du brokkolisuppe. Selvsagt bruker du både hodet, stilken og bladene.

INGREDIENSER:

(4 porsjoner)

2 brokkolihoder, kuttet i biter

vann

salt og pepper

FREMGANGSMÅTE:

Kutt brokkoli i små buketter og legg bukettene i en kasserolle. Fyll opp med vann. Det trenger ikke å dekke all brokkolien. Kok til brokkolien er akkurat mør. Ta vare på vannet du har kokt brokkolien i. Her ligger det gode vitaminer!

Putt all brokkolien i blenderen og kjør til en puré. Spe med kokevannet. Pass på at suppen ikke blir for tynn. Smak til med salt og pepper.Server med brokkoli-blader og brokkolistilk som du har stekt i litt olje og tilsatt salt og pepper.

Har du brødkrutonger, ha dem på toppen.

Matreddertips: Er det suppe igjen etter middag? Ta vare på den til dagen etter. Varm den om morgenen, hell på termos og ta med til lunsj. Smaker ekstra godt som turmat!