Ufrivillig bevisst

Folk som sovner med en gang de legger hodet på puta, har alltid irritert meg. Tidligere regnet jeg dem som mindre intelligente enn oss som ligger våkne i timevis. Har de ikke en eneste tanke i hodet når de legger seg? Bekymrer de seg ikke over isbresmelting og strømpriser? Spiller de ikke pinlige samtaler om igjen og om igjen i hodet til de hater seg selv? Det må være deilig å være dum, har jeg tenkt, mens jeg har vridd meg i senga og forbannet min egen hjerne.

De siste årene har jeg skjønt at intelligens har lite med saken å gjøre. Jeg har møtt Mensa-medlemmer som påstår at de sovner på et blunk. Samboeren min sovner også raskt, og jeg regner ham som ganske oppegående. Det må altså være en annen grunn til at jeg sliter med å sove.

Som andre moderne mennesker besøker jeg internett fremfor fastlegen for å få stilt en diagnose. Når jeg skriver årsak til søvnproblemer i søkefeltet, dukker det opp ord som stoffskiftelidelse, hjertesykdom, nattlig kløe, nattlig vannlating og smerter. Google overdramatiserer som vanlig. Jeg verken klør eller tisser på meg om natta, har ikke vondt noe sted og har aldri hatt et hjerteinfarkt, så vidt jeg veit. Stoffskiftelidelse er jeg usikker på hva er, men er ikke det noe folk i overgangsalderen styrer med?

Siden jeg ikke finner årsaken til problemet, bestemmer jeg meg for å gå rett til løsningen. Heller ikke her skorter det på forslag fra det store internettet. Blant de mer kreative forslagene er å legge seg til lyden av steikende bacon og å etterligne summingen til en bie. Jeg leter videre. Til slutt finner jeg en sjudagersplan som virker overkommelig, passe forpliktende og noenlunde vitenskapelig dokumentert. Ifølge forfatteren skal planen «help you unlock the secrets to better sleep by giving you the tools to understand your individual sleep patterns». Det høres jo lovende ut. Jeg velger å ikke informere samboeren min om prosjektet. Det han ikke veit, har han ikke mulighet til å kritisere.

Dag 1: Last ned en søvndagbok

En av grunnene til at jeg valgte denne planen, var den overkommelige første dagen. Ingen drastiske livsendringer. Alt jeg skal gjøre, er å laste ned en spesiallaget søvndagbok, i form av en PDF-fil, som jeg skal bruke den kommende uka. Her skal jeg notere når jeg legger meg om kvelden og når jeg våkner om morgenen. Jeg skal også skrive om jeg hadde problemer med å sovne kvelden før, hvordan jeg følte meg da jeg våknet, og om jeg fikk i meg koffein eller alkohol.

Etter at jeg har lasta ned dagboka, legger jeg meg, fornøyd med dagens innsats. Men tilfredsheten går snart over i grubling. Er det overhodet mulig å notere i en PDF-fil? Blir jeg nødt til å gå til innkjøp av en printer for å skrive ut dagboka? Eller skal jeg bare skrible ned dataene i en halvbrukt skrivebok? Sistnevnte er kanskje det enkleste, men langt ifra så estetisk tilfredsstillende som å notere i den vakkert designede søvndagboka. Jeg forteller meg selv at dette er et problem for morgendagen, nå må jeg sove. Jeg blir liggende våken i rundt to timer. Det eneste jeg klarer å tenke på, er at jeg må huske å notere dette i morgen tidlig.

Dag 2: Unngå skjermbruk før leggetid

Jeg våkner idet samboeren min snubler i en treningsbag. Jeg grynter og ser på klokka, den er snart sju. Jeg slumrer i et kvarters tid. Etter morgenkaffen åpner jeg PDF-fila og prøver å notere i den. Det går, men det er tungvint, og skrifta mi ser barnslig og stygg ut. Den kommer til å holde meg våken om nettene. Jeg konkluderer med at penn og papir får holde.

Dagens oppgave er å skru av telefon, TV og andre skjermer minst én time før jeg legger meg. Siden jeg stort sett leser den siste timen, regner jeg dette som en enkel oppgave. Et par setninger senere står det at jeg også skal unngå andre aktiviteter som holder meg våken. Der ryker boka.

Klokka 22 skrur jeg av telefonen og begynner å brette klær, kanskje verdens kjedeligste aktivitet. Så setter jeg meg i vinduskarmen. Det er utrolig hva som kan skje på en time i en helt vanlig gate en helt vanlig kveld. Ei jente i miniskjørt mister nesten balansen på en el-sparkesykkel, en hundeeier lar være å plukke opp etter dyret sitt og en tydelig rusa fyr blir stående å rope på Tore helt til politiet kommer og jager ham vekk. Klokka 23 er jeg så full av inntrykk at det tar noen timer å fordøye dem.

Dag 3: Reduser kaffe- og alkoholinntaket

Det er på tide å gå mer drastisk til verks. I dag skal jeg unngå koffeinholdige drikker, som kaffe, te og energidrikker, et par timer før leggetid. Det blir ikke noe problem. Mamma har vært hypersensitiv for koffein hele livet, og hun lærte meg tidlig at kaffe er en av nattesøvnens verste fiender, nesten like ille som fullmåne og småbarn. Jeg har derfor hatt som uskreven regel at kaffe etter klokka 14 er forbudt.

Utfordringen ligger i alkoholbegrensningen. Ifølge søvneksperten skal jeg «go easy on alcohol», men hun gir ingen nærmere presisering av hva dette innebærer. Betyr det to enheter om dagen, i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger? Betyr det at jeg kan bøtte innpå så lenge jeg klarer å komme meg helskinna hjem?

Siden jeg har planer om å møte et par tidligere kolleger på en øl i kveld, går jeg for en mellomting. Jeg tillater meg selv en lett brisen tilstand. Den viser seg å bli vanskelig å holde. Vi har mye å prate om, det er tross alt et halvt år siden sist, og jeg presterer å helle i meg to halvlitere og fire glass rødvin før kvelden er omme. Da jeg kommer hjem, trykker jeg i meg fire kalde pizzastykker. Søvneksperten har ikke nevnt noe om matinntak, men jeg antar at store mengder fett og karbohydrater ikke er optimal kveldsmat i hennes øyne.

Jeg stabber til sengs og slokner momentant.

Dag 4: Kom deg ut om morgenen

Dette tiltaket kunne kommet på et bedre tidspunkt. Jeg har mest lyst til å tilbringe morgenen horisontalt, men jeg kan ikke fravike planen nå, jeg er tross alt snart halvveis. Jeg tvinger meg opp og ut.

Det viser seg å være årets fineste dag hittil. Fugler kvitrer om kapp, hunder parrer seg på gatehjørner, folk smiler mot sola på vei til kontoret. Jeg kjenner alkoholen fordampe for hvert skritt og er strålende fornøyd med min egen gjennomføringsevne.

Om kvelden sovner jeg raskt. Om det skyldes fyllekula fra dagen før eller morgenens spaserturen, er uvisst.

Dag 5: Drikk te før leggetid

Nå motsier forfatteren seg selv, tenker jeg da jeg leser overskriften til dagens tiltak. Under dag 3 skrev hun at man skulle unngå koffeinholdige drikker, og så vidt jeg veit er te en koffeinholdig drikk. Er dette mennesket til å stole på?

Snart forstår jeg at det er en spesifikk type te hun sikter til, nemlig urtete. Det skal bare et par tastetrykk til før jeg har rota meg inn i en verden av urter i teform, den ene med det mer eksotiske navnet enn den andre. Det er ikke grenser for hva urteteen kan kurere. Alt fra stress og forstoppelse til menstruasjonssmerter og nyresteiner forsvinner ved å innta denne mirakelmiksturen på daglig basis. Men hva med noe så enkelt som søvnproblemer? Jeg gjør et mer spesifikt søk og kommer snart over en urtete med navnet Night Time Tea. Den skal visstnok ha en beroligende effekt og gjøre svake mennesker i stand til å motstå fristelser som sukker og alkohol. Perfekt.

Etter at jeg har inntatt teen og lagt meg til sengs, blir jeg liggende å vente på virkningen. Vil den komme snikende eller hardt og momentant, som et klubbeslag i bakhodet? Da jeg etter to timer ikke merker noe som helst, blir jeg irritert og lar det gå utover samboeren min. Jeg ruller meg demonstrativt rundt og sukker høyt, passer på å dulte borti ham samtidig. Hva er det? spør han i ørska. Ingenting, svarer jeg, på en slik måte som får ham til å tro at jeg mener det motsatte.

Dag 6: Bli svett

Folk som klarer å skvise inn 150 minutter med moderat til intensiv trening i uka, sover bedre, ifølge en undersøkelse forfatteren viser til. Etter en kjapp runde med kalkulatoren konkluderer jeg med at jeg allerede er langt over de anbefalte to og en halv timene. Jeg legger meg fornøyd, uten at jeg sovner noe fortere av den grunn.

Dag 7: Evaluer

Jeg har kommet til siste dag. Nå skal jeg visstnok sitte på såpass mye informasjon om mitt eget søvnmønster at jeg skal kunne identifisere problemet og komme opp med en løsning. Jeg tolker dataene og kommer fram til en ganske tydelig konklusjon: Jeg bør trene mindre og drikke mer alkohol.

Samboeren min mener jeg bør rådføre meg med en lege før jeg iverksetter tiltak.