Skal, skal ikke? Å bytte karriere er et stort valg.

Bytte karriere? Da bør du først vurdere dette

Å skifte jobb kan føre til vekst og utvikling, men det er viktig å være realistisk, råder Helene Tronstad Moe.

Publisert Sist oppdatert

Januar er måneden med aller flest søk på FINN jobb, og NTB kunne nylig melde at mandag 6. januar 2025 gikk inn i historien som den dagen flest jobbsøkere har klikket på «søk her»-knappen. Kanskje går du selv med tanker om å endre kurs i yrkeslivet? I så fall er du ikke alene.

Helene Tronstad Moe, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania og ekspert på arbeidsliv og rekruttering, kan fortelle at folk skifter jobb oftere nå enn før – og at det aldri blir for sent for et karrierebytte. Men som med alt annet her i livet gjelder det å gjøre hjemmeleksene før du setter i gang.

Gå noen runder med deg selv 

Tronstad Moe mener at det er lurt å puste med magen og analysere situasjonen grundig. 

– Lag en liste over ting du ikke er helt fornøyd med i jobben du allerede har. Er det arbeidsoppgavene, arbeidsmiljøet eller ledelsen? Om det rett og slett er relasjonen til den nærmeste lederen som er dårlig, holder det kanskje å bytte avdeling. 

Hun minner om at det tross alt kan være ganske slitsomt å bytte jobb.

Karriereekspert Helene Tronstad Moe anbefaler å analysere situasjonen grundig.

– Vi har en tendens til å glemme hvor krevende alle de små tingene rundt et jobb-bytte er. Når du ikke husker ansattnummeret ditt når du skal åpne lønnsslippen eller ikke får adgangskortet til å virke. Det er et ork, men det går jo over. 

Har du bestemt deg for å ta steget og bytte yrke? Da bør du først gjøre deg godt kjent med det du tenker på som drømmejobben, råder Tronstad Moe. 

– Kanskje har du gått forbi en barnehage i juni, når barna løper rundt og de ansatte sitter og koser seg i sola, og tenkt at førskolelæreryrket er noe for meg? Da må du huske på at november også finnes, med snørrete neser, sølete støvler og klissvåte gummibukser. Alle jobber har morsomme og mindre morsomme sider, så det er smart å være litt realitetsorientert, sier hun.

Det er heller ikke en dum ide å undersøke om det faktisk er etterspørsel etter det yrket du har peilet deg ut. 

– Hvilke bransjer har behov for arbeidskraft, og hvor kan du bruke kompetansen din mest mulig effektivt? Det er viktige spørsmål å stille seg, mener Helene Tronstad Moe. 

En ting er førsteamanuensisen helt klar på – du bør vente med å si opp jobben til du har fått en ny. 

– Jeg vil anbefale å bytte jobb mens du allerede er i jobb. Mange rapporterer at det er vanskeligere å søke jobber og gå på intervjuer hvis man er arbeidsledig. I og med at vi har så lav arbeidsledighet i Norge, kan arbeidsgivere bli skeptiske dersom du ikke er i arbeid, forklarer hun, og legger til: 

– Å delta i arbeidslivet er kvalifiserende i seg selv fordi man får verdifull opplæring og erfaring gjennom jobben man har. 

Snakk med banken 

Et karrierebytte kan være så mangt – fra å få ny jobb til å begynne på et nytt utdanningsløp eller starte for seg selv. Dersom du har planer om å bli student igjen, har jobbeksperten noen tanker om hva du bør gjøre aller først: 

– Snakk med banken. Å studere på heltid er en stor investering, så undersøk hvilke muligheter du har med tanke på lån og privatøkonomi. Du bør også sette deg ned med partneren din eller den personen du har huslån sammen med, og lage en felles plan. 

Er livsfasen du befinner deg i er et godt tidspunkt for å begynne å studere eller omskolere deg? Dette er noe du bør tenke nøye gjennom, ifølge Tronstad Moe:

– Hvis du har nedbetalt boliglån og barna har flyttet ut, har du langt færre økonomiske forpliktelser enn om du fortsatt har et stort huslån og forsørger barn som bor hjemme.

Om det viser seg å bli for kostbart å starte på et fulltidsstudium, finnes det mange muligheter for deltidsutdanning ved siden av jobb. I tillegg er det lurt å kontakte NAV. 

– NAV kan ofte hjelpe til med omstillingsmidler, og i noen tilfeller del- eller helfinansiere etter- og videreutdanning, sier Helene Tronstad Moe.

En ny gnist 

Er gresset alltid grønnere på den andre siden av et karrierebytte? 

– Mange opplever i alle fall at det å bytte beite og få nye utfordringer er en kilde til vekst og utvikling. Ikke bare lærer vi mye av å bytte jobb, vi får også tilgang på nye sosiale relasjoner, sier Helene Tronstad Moe og legger til:

– Det har blitt gjort studier som viser at i situasjoner hvor ansatte mister en jobb de trives i, for eksempel på grunn av store nedbemanninger, ender mange opp med å være mer fornøyde ett eller to år etter oppsigelsen enn de var i den jobben de mistet. 

Norske kvinner har høyere sykefravær enn menn, og rekordmange velger å gå ut i pensjon før de har fylt 67 år. Kunne flere vært friskere og stått lenger i jobb om de byttet karriere? 

– Ja, jeg tror mange biter tennene sammen og «holder ut» i jobbene sine til det ikke går lenger, i stedet for å vurdere å omstille seg mens de fortsatt har ork og overskudd.

Et arbeidsliv i endring

Den teknologiske utviklingen går i et rasende tempo. Digitalisering, automatisering og kunstig intelligens vil trolig endre mange – om ikke de fleste – yrker. 

Vil dette bety at vi må være enda mer fleksible og villige til å skifte både yrke og arbeidsplass? 

– Ja, det tror jeg virkelig. Kunstig intelligens forandrer arbeidslivet på grunnleggende måter, og de som ikke takler disse endringene vil nok fort bli erstattet med andre rett og slett. Omstilling er en del av hverdagen allerede, men jeg tror det vil bli enda viktigere fremover, sier Helene Tronstad Moe. 

Men hva om du ønsker å bytte karriere til et yrke som ikke står i fare for å bli utkonkurrert av kunstig intelligens? Tronstad Moe peker på flere trygge alternativer.

– Håndverker- og omsorgsyrkene er gode eksempler på områder der arbeidsdagen trolig vil være ganske lik fremover. Det er nok en stund til vi ser roboter som pusser opp huset ditt, for å si det sånn.

Til tross for de store endringene som skjer, er førsteamanuensisen optimistisk på med tanke på fremtiden.

– Vi mennesker er kreative og har alltid vært i stand til å finne på nye måter å bidra på. Så jeg tror ikke vi blir helt overflødige med det første.