Inspirerende inkludering

Firdawsa Ahmed - medgründer i Atlas Kompetanse

Inkluderende forbilde

Vær oppriktig nysgjerrig, se etter ressursene i den andre, og husk at vi kan ha veldig lett for å måle andre ut fra oss selv og vår egen bakgrunn. Tre enkle tips for å bli kjent med andre mennesker, uansett hvor de kommer fra, fra AW-forbilde Firdawsa Ahmed.

Publisert

– Nordmenn er rare. Mange spør heller staten om hjelp, enn naboen,  smiler Firdawsa Ahmed.

41-åringen er gründer, ildsjel og vinner av Årets forbilde 2022 i AW Magazine. Eksempelet over kan fungere som en illustrasjon på det hun jobber med. Nordmenn er vant til å forholde seg til myndighetene, og vil helst ikke «bry» omgivelsene. For noen med en annen kulturell bakgrunn kan det være helt motsatt: familien og samfunnet rundt er førstelinja når noe må ordnes, og myndighetene er mindre involvert. For en som er vant til at myndighetene har en stor rolle, kan det føles uoversiktlig å havne i kultur hvor det ikke er normen. For en som er vant til at familie og storsamfunnet ordner opp, kan det føles dramatisk når myndighetene er involvert. Flerkulturell kompetanse er viktig for å bygge broer. Og det må være en bro:

– Det er jo ikke bare de som kommer til Norge som skal forstå oss. Vi skal forstå dem også. Det er kanskje enda viktigere. Integrering går begge veier - vi må lære av hverandre, sier Ahmed.

– Noen av familiene som kommer, har bodd i midlertidighet i en flyktningleir veldig mange år. Barna er født i leiren. Når denne gruppen kommer til Norge, er de ikke vant til elektrisitet og digitale verktøyløsninger. Møtet med Norge kan bli overveldende på mange måter, sier hun.

– Integreringen av flyktninger i Norge har veldig fokus på arbeid og utdanning, og mindre på sosial integrering, og på familier og barn. Det lages individuelle planer, og det er bra, men det er mye som skjer i en familie som også må tas hensyn til, påpeker hun.

– Når du lever med midlertidighet i fem, ti, 20 år, skjer det noe med planleggingsevnen din. Hvis du ikke vet om du har mat til familien neste dag, er det ikke så lett å tenke på hva du vil om to år. Det tar tid å lære seg å tenke på den måten. I tillegg skal du forholde deg til alt av myndigheter, gjennom barnehage, skole, flyktningtjeneste, nav og kanskje barnevern. 

Det er jo ikke bare de som kommer til Norge som skal forstå oss. Vi skal forstå dem også.

Firdawsa Ahmed.

Firdawsa Ahmed er utdannet sosionom og spesialpedagog, og har jobbet i sosialtjenesten og flyktningetjenesten i Gamle Oslo i mange år. De siste ni årene har hun vært med-gründer, og fram til i høsten 2022, var hun også leder for Atlas kompetanse, som tilbyr kultursensitiv veiledning og kurs til barnevern- og flyktningetjenester, skoler og barnehager. Virksomheten har 19 ansatte, snakker 22 språk, har bred kulturkompetanse og solid fagkompetanse.

– Målet vårt er å forebygge utenforskap blant barn og ungdom med minoritetsbakgrunn. Vi supplerer kommunens tjenester, gjennom veiledning av familier. Språk- og kulturkompetansen er like viktig som den faglige. Det betyr for eksempel at vi kan snakke førstespråket til familier som nettopp har kommet til Norge, for eksempel fra Syria, sier Ahmed.

Noen ganger er familieveilederen med til Gardermoen, for å ta imot familiene ved ankomst. Andre ganger følger de opp på kveldstid og i helger. Gjennom barneverntjenesten og flyktningtjenesten følger de opp familier i kortere eller lengre perioder.

– Barneoppdragelse er kultursensitivt. I den norske kulturen er vi vant til at myndighetene har en tydelig rolle. For familier med en annen kulturbakgrunn kan det oppleves veldig fremmed. Det kan være forventningene du blir møtt med, som at skolen kaller deg inn til foreldremøte. Hvis ingen forklarer hvorfor det er viktig, gjør du dine egne vurderinger, fordi du ikke har all informasjon. I mer alvorlige saker, hvor barn flyttes vekk fra familien, er det også avgjørende at familien forstår hvorfor, og forstår systemet. Familiene må også bli møtt på sine premisser. Flerkulturell kompetanse er viktig for å kunne sette seg inn i familiens situasjon, og for å kunne veilede dem i det de strever med.

– Familiene må også bli møtt på sine premisser, sier Firdawsa Muhammed.

Det er lett å mene noe om andre, basert på hva vi tror vi ville gjort selv. Men det er også lett å bli blind for egne privilegier, som at de fleste nordmenn både snakker flere språk, har gratis utdanning, og ingen flyktningbakgrunn.

– Så når du sier «jeg ville gjort sånn eller sånn» - hvilken bakgrunn har du? Hva hvis du hadde hatt fem barn, vært alene, ikke satt føttene dine på skolen en eneste dag, aldri holdt i en penn, levd i midlertidighet, prøvd å forsørge barna dine fra dag til dag – ville du sagt det samme? Når jeg hører folk høyt opp i systemet som snakker, tenker jeg noen ganger «du sier det der fordi du vet ikke bedre». Jeg er ikke annerledes enn den personen som snakker – jeg har bare vært heldig og møtt disse familiene. Sterke mennesker har sterke historier. Å møte dem, gjør at jeg føler meg mye rikere, sier Ahmed.

Det vanskeligste for mange av dem som kommer til Norge, er å få tilgang til arbeidslivet. 

– Stadig flere yrker krever utdanning. En jobb som renholder, som før var en «entry level job», er ikke det mer. Og de som kommer hit med utdanning, havner ikke på rett hylle. Du kommer ikke hit som lege og jobber som lege, eller som lærer og jobber som lærer. Du kommer som lærer og jobber i butikk. Folk flest vil bidra, jobbe, betale skatt. Så leser de om seg selv i mediene, «disse, disse og disse gruppene jobber ikke». Det handler ikke om viljen, men om å få muligheten. Da må vi se på hva vi kan gjøre annerledes, for at de skal komme videre fra praksisplass og ut i arbeidslivet. Vi må tørre å ta noen sjanser. Det er enkelt å ansette den som er mest lik deg selv. Hvilke modeller trenger vi for å velge annerledes? En mentorordning? Eller å ansette to, men i samarbeid med NAV?

Det er lett å mene noe om andre, basert på hva vi tror vi ville gjort selv.

Firdawsa Ahmed

Ahmed mener private bedrifter er flinkere til å ta slike sjanser, og oppfordrer det offentlige til å ta etter:

– Hvilke arbeidsplasser kan vi lage i kommunene? Mer varmmat i skolen er ett eksempel. Hva med å lage store, kommunale kantiner som leverer mat til skolene? Eller en kommunal renholdstjeneste? Kommunene samarbeider med sosiale entreprenører, men hva med å tenke innovasjon i kommunens tjenester, og få folk ut i arbeidslivet gjennom det? 

Hun trekker også fram godkjenningsordningene for høyere utdanning, særlig innen helse:

– En lege som kommer til Norge med 20 års erfaring fra felt, og som ikke får godkjenning til å jobbe her. Hvordan kan vi tenke annerledes rundt det? Vi mangler helsearbeidere, og trenger alle vi kan få. Kan en slik lege få en delgodkjenning? At noen fag godkjennes, og at de øvrige fagene kan suppleres? I bunn og grunn handler det om å se mennesker, og ikke kategori. Alle mennesker har masse ressurser. Og tenk deg, de som reiser over Middelhavet i en liten båt – det krever en GUTS som jeg tror de aller fleste av oss ikke har.

Etter åtte år som leder i Atlas kompetanse, ga Firdawsa Ahmed stafettpinnen videre i fjor. Hun jobber fortsatt i selskapet hun var med på å starte, med innovasjonsprosjekter for å tette gapet mellom skole og hjem blant minoritetsfamilier. Noen uker hvert år tar hun permisjon fra den ene jobben, for å kunne reise i den andre jobben: hun underviser kvoteflyktninger før de kommer til Norge. Kulturorienteringen handler om alt fra snø og vær til kongen og skolesystemet, for at ikke kultursjokket skal bli for stort. Hun sitter også i styret for en skole i Somalia, som faren hennes startet. 

– Det betyr mye for meg. Han startet skolen i det området familien vår kommer fra. Da han gikk bort, tok jeg og søsknene mine over, og prøver å videreføre det arbeidet. Det bruker jeg en del tid på.

Firdawsa Ahmed ble kåret til Årets forbilde 2022 av AW Magazine, for sitt engasjement og mot til å skape en reell og viktig forskjell for samfunnet, og bidra til inkludering som vil ha effekt i nåværende og fremtidige generasjoner.

-*