Kunsten å være der du er

Manglende tilstedeværelse er nesten blitt et symptom på vår tid. Det moderne samfunnets krav gjør at vi er litt overalt hele tiden – tilgjengelige, oppkoblet og mentalt i forkant. Resultatet er at hjernen sjelden får hvile, og nervesystemet blir stående i konstant beredskap. Det har blitt så vanlig at vi ikke lenger legger merke til det, før pulsklokken piper at det er på tide å roe ned.

Når hjernen aldri får hvile

Vi lever i en tid hvor multitasking nærmest er blitt en forventning. Vi svarer på meldinger mens vi sitter i møter, har hodet på neste oppgave før vi er ferdige med den vi holder på med, og spiser lunsj med mobilen i hånden.

Samtidig bærer mange av oss, kanskje særlig kvinner, på en «mental byrde»: logistikken hjemme, avtaler, bursdager og praktiske småting som aldri slipper taket. Selv når vi gjør én ting, surrer alt det andre i bakgrunnen.

Kan du kjenne deg igjen?

Dette er ikke bare en travel hverdag. Det er en form for kronisk stressbelastning.

Når hjernen hele tiden blir dratt i mange retninger, tolker nervesystemet det som fare. Kroppen holder seg i en vedvarende beredskap, som over tid sliter på både konsentrasjon, energi og helse.

Å leve i forkant av seg selv

Vi blir tidlig opplært til å tenke fremover, planlegge og ligge i forkant. På mange områder av livet er dette helt nødvendig. Men for mange av oss har det blitt en ny normaltilstand – vi lever konstant et par skritt foran oss selv.

Jeg var en av dem.

Hverdagen med to små barn føltes overveldende, og jeg trodde jeg måtte ligge i forkant hele tiden for å holde hodet over vannet. Som om alt ville falle sammen dersom jeg stoppet opp.

Etter hvert innså jeg at selve trangen til å være i forkant, i seg selv, var med på å skape mye av stresset jeg bar på. Som når jeg laget middagslisten i hodet mens jeg prøvde å lese en bok for barna – det gjorde bare tempoet inni meg enda høyere.

Da jeg begynte å være til stede, med hele meg, skjedde det noe. Hverdagens tempo roet seg. Jeg druknet ikke.

Små grep for mer tilstedeværelse

Legg bort mobilen

En av de største kildene til manglende tilstedeværelse i dag er mobilen. Selv når vi endelig får et øyeblikk til å puste ut, ender vi med å ta opp telefonen? Utfordre deg selv med å legge den helt bort – ute av syne. Det er først når mobilen ikke er mulig for deg å nå, at du faktisk klarer å frigjøre oppmerksomheten din og være fullt tilstede. Finn gjerne en fast plass til mobilen din. Min bor i en kurv i gangen.

Vekk sansene

Kjenn hvordan kaffen lukter, hvordan stolen du sitter på føles eller hvordan vinden stryker deg over kinnet når du går ut døren om morgenen. Når du kommer tilbake til kroppen din, kommer du samtidig tilbake til øyeblikket. Alle de små tingene du tidligere overså på veien til det neste.

Fra multitasking til monotasking

Avslutt mailen før du åpner neste fane. Er du vant til å holde på med alt på en gang? Det skaper mikrostress og bidrar til overveldelse, i tillegg til å redusere konsentrasjonen din. Øv på å lene deg inn i en oppgave av gangen - med full fokus. Du vil oppdage hvor mye mer effektiv du blir.

Tre pust før det neste

Mellom møter eller oppgaver – lukk øynene og trekk pusten rolig tre ganger. Kjenn at du tar tilbake øyeblikket og ikke bare snubler inn i det neste. Små mellomrom i dagen din bidrar til å senke følelsen av hastverk. 

Bruk hverdagen som en mulighet til å øve tilstedeværelsen din

Les en bok uten å samtidig sjekke mobilen, lag middag uten skjerm i nærheten eller kjør bil uten å lytte til noe. Det kan føles uvant og kjedelig i starten, men kjedsomhet øver opp evnen din til å nyte de enkle gledene i hverdagen. Det gir deg en dopamin-reset. Og jeg lover, det blir lettere etterhvert.

Når tankene løper avgårde, kom tilbake

Om du alltid tenker på det neste som skal skje, skaper det voldsomt mye ubevisst stress. Hver gang du tar deg selv i å tenke på hva du skal etterpå, vend oppmerksomheten mykt tilbake til her og nå. Det neste kan vente.

For meg er dette noe av det viktigste jeg gjør i hverdagen. Ikke bare for å dempe stress, men for å være en bedre mamma og kjæreste, og mer fokusert når jeg faktisk jobber. Jeg får mindre dårlig samvittighet og mer ro der jeg er.

Jeg vil ikke være den mammaen som ikke har tid til å høre ferdig barnas små historier. Eller hun som svarer på mail mens hun leker med barna – til stede, men egentlig ikke. Som alltid er delvis på jobb, men likevel sliter med konsentrasjonen når hun faktisk sitter foran skjermen.

Jeg merker det så tydelig: når jeg bare er halvveis til stede, er jeg egentlig ingen steder. Hvis jeg prøver å være litt overalt samtidig, blir det vondt for alle – også for meg. Jeg føler meg dratt i alle retninger, uten å mestre noe.

Kunsten å være der du er

Stressmestring kan noen ganger føles som enda en ting på to-do listen, men ved å ta tilbake tilstedeværelsen i hverdagen trenger du ikke gjøre noe mer – det handler om å bare være der du er. Kun gjennom det senker du det indre tempoet og støtter nervesystemet.

Vi kan ikke fjerne alle kravene eller tempoet i hverdagen. Men vi kan møte dem på en annen måte. Vi kan gi oss selv små øyeblikk av tilstedeværelse, og med det avlaste et nervesystem som altfor lenge har stått i høygir.

Jeg vet. Det er lett å si, men kan føles krevende å få til i praksis. Og kanskje er det nettopp derfor vi kan kalle det en kunst. Kunsten å være der du er – midt i arbeidsdagen, midt i livet.

Start i det små, akkurat der du er nå.

Hvordan kan du vekke øyeblikket til live? Hva ser du rundt deg? Hva hører du?

Kan du nyte en varm kopp te, sende pusten ned i magen, åpne vinduet og la den friske luften fylle lungene?

Tilstedeværelse i de små tingene i hverdagen gir livet nye farger. Så tillat deg selv å stoppe opp, senke skuldrene og ta deg selv igjen.

Og jeg kan ikke la være å spørre: hva er det egentlig vi jager etter der borte – som er så mye bedre enn akkurat her?