Tør å tenke nytt: Møt KI-forsker og medgründer Ishita Barua

Ishita Barua er en prisbelønt forsker og en av Norges fremste stemmer innen KI og helse. Hun ble i 2025 kåret til en av Kapitals «40 under 40» for sin innflytelse innen innovasjon og næringsliv. Hun har mottatt en rekke utmerkelser, blant annet Hans Majestet Kongens gullmedalje (2024), NORA-prisen for fremragende unge forskere og Fulbright Norway Young Researcher Award (begge i 2023). 

Vi har snakket med henne om drivkraft, mening og hvorfor vi trenger flere kvinner rundt bordet når fremtidens teknologi utvikles.

Litt om deg, din karrierereise og drivkraften din

Hva er din stilling og hva går den ut på? 

Jeg er førsteamanuensis i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder og medgründer i medtech-selskapet Livv Health. Det innebærer at jeg både forsker på kunstig intelligens og at jeg utvikler KI-modeller for helsetjenesten i selskapet. I tillegg er jeg forfatter og har gitt ut boken «Kunstig intelligens redder liv» (Cappelen Damm, 2023), og så jeg holder mye foredrag og driver annen formidling.

Hvordan har din karrierereise sett ut så langt?

Min karrierereise så langt har ikke vært konvensjonell, men vært preget av at jeg har hoppet ut i det ukjente og der jeg så muligheten til å vokse og lære nye ferdigheter. Jeg jobbet som lege i spesialisering på sykehus og spesialiserte meg innenfor tarmkreftdiagnostikk. Det var i denne jobben at jeg fant ut at jeg ønsket å forske på teknologi som kunne bidra til å gjøre oss leger flinkere i jobben, for eksempel ved å øke diagnostisk presisjon gjennom bruk av kunstig intelligens. Det var grunnen til at jeg begynte å forske på dette og tok en doktorgrad på kunstig intelligens i medisin. 

Jeg oppdaget underveis i forskningen at temaet var vanskelig å forklare til venner, familie og folk utenfor miljøet og det inspirerte meg til å skrive enklere om kunstig intelligens og i en kontekst som helse, der man virkelig forstår potensialet til teknologien – det ble boken min som kom ut i 2023. Siden disputas har jeg forsøkt å jobbe med hvordan vi kan implementere teknologien, først som konsulent i en kort periode og deretter som gründer i kombinasjon med å være KI-forsker. 

Jeg opplever at jeg ved å hoppe ut i det ukjent, har blitt premiert med å kunne utforme og definere min helt egen rolle og at jeg har fått lov til å kombinere ulike lidenskaper.

Hva var det som først vekket interessen din for kunstig intelligens i helsesektoren?

Potensialet til å spille oss leger og helsepersonell gode i jobben vår. Jeg var fascinert av hvordan vi mennesker kunne lage dataspill der man får teknisk støtte til å mestre ulike spillsituasjoner (assist mode), men ikke brukte samme tilnærming innenfor en sektor hvor vi sårt trenger verktøy som kan kompensere for mangelen på folk og det stadig voksende volumet av pasienter som trenger medisinsk behandling. Jeg har troen på at teknologi som kunstig intelligens har potensiale til å utgjøre en stor forskjell i helsevesenet, gitt at det brukes klokt.

Hvilke kvinnelige forbilder – i eller utenfor tech – har inspirert deg i din reise?

Albansk-amerikanske Mira Murati, som var tidligere Chief Technology Officer (CTO) i OpenAI, selskapet som står bak ChatGPT. Hun har spilt en avgjørende rolle for utviklingen av denne språkmodellen og er et navn som langt flere burde kjenne til. Hun er noe så unikt som en kvinnelig medgründer og CTO i et av verdens mest innflytelsesrike selskaper. Nå har hun startet sitt eget selskap Thinking Machines Lab og henter 2 milliarder amerikanske dollar i kapital fra investorer – noe som er historisk høyt.

Om teknologi, mening og samfunn

Hvordan tror du kunstig intelligens kommer til å endre helsetjenestene våre – og hva må vi være bevisste på?

Jeg tror kunstig intelligens kommer til å gi oss muligheten til å tilby pasienter raskere og mer presis diagnostikk, bedre behandlinger gjennom nye legemidler og verktøy vi oppdager eller lager ved hjelp av kunstig intelligens og det viktigste – få tid til å være empatiske helsepersonell fordi kunstig intelligens fjerner tidstyver og administrasjonsarbeid som ikke tilfører relasjonen til våre pasienter noen meningsfull verdi. 

Det vi må være bevisste på er at vi lager KI-verktøy for helsetjenesten som fortsatt gir likeverdige helsetjenester, dvs. at vi ikke diskriminerer enkelte ved at KI-modellene treffer bedre på noen enn på andre fordi datagrunnlaget vi brukte for å trene modellene ikke er mangfoldige nok og ikke utprøvd tilstrekkelig.

Hva betyr det for deg å skape mening i arbeidet du gjør?

Jeg kan gi deg et eksempel på når jeg opplever at jobben min gjør en forskjell. Jeg holder ofte foredrag om kunstig intelligens og viser til eksempler fra helsevesenet. Da blir folk ofte giret, overrasket og fremtidsoptimistiske i motsetning til hva de opplever når de leser nyhetene hvor dommedagsprofetier med KI florerer og heller skremmer dem. 

Om kvinner og kunstig intelligens

Hvilke barrierer mener du fortsatt finnes for kvinner som vil inn i KI- og tech-bransjen – og hvordan kan vi bryte dem ned?

Det finnes data og forskning fra Norden som viser at kvinnelige ansatte uavhengig av sektor og kvinnelige studenter tar i bruk KI-verktøy som ChatGPT tregere enn deres mannlige kolleger og medstudenter. 

Selv når vi korrigerer for stilling og arbeidsoppgaver ser vi denne forskjellen mellom kjønnene. Vi ligger cirka 20 prosentpoeng bak gutta og ofte oppgis manglende opplæring som begrunnelse for dette, uten at mannlige kolleger kan vise til mer kompetanse før de bruker disse verktøyene. Det handler altså om selvtillit til å ta i bruk ny teknologi. Det synes jeg vi er for dårlige til å snakke om – det er ingen grunn til at vi kvinner skal henge etter når ny teknologi kommer på banen. Og nå har det kommet nye KI-verktøy som gjør at selv uten programmeringsbakgrunn eller kode-ferdigheter, kan du lage nettsider, apper og digitale verktøy på egenhånd (kalles «vibe-coding»). Skal vi kvinner da henge etter på denne utviklingen også eller skal vi kaste oss ut i det slik gutta gjør? Jeg slår et hardt slag for det siste.

Trenger vi et mer mangfoldig blikk på teknologiutvikling? Hva kan gå tapt hvis kvinnelige perspektiver ikke er med ved bordet?

Ja, helt opplagt. Vi går glipp av perspektivene til halvparten av befolkningen. Teknologien må lages med oss til stede både på utviklersiden, designsiden og i datasettene man bruker for å utvikle nye KI-modeller. Ellers får man sånne produkter som typisk fungerer godt på menn og majoritetsbefolkningen, men som bommer grovt på kvinner og minoriteter. Det handler ikke bare om profitt, men om hva som er etisk og medisinsk forsvarlig. 

Hvis du kunne gi et råd til unge kvinner som er nysgjerrige på KI, men usikre på om det er en bransje for dem – hva ville du sagt?

Hopp ut i det og begynn å utforske KI-verktøy som er lett tilgjengelige for oss. Det er ikke lengre sånn at bare fordi du er utdannet innen en bestemt retning, så kan du ikke omskolere deg og begynne med teknologi og KI. 

Hvis jeg som lege kunne starte med KI og finne en karrierevei utenfor klinikken, er det langt flere som kan gjøre en liknende konvertering og finne ny retning. Verden trenger flere hybrider som kan teknologi i kombinasjon med andre fag og ferdigheter. 

Om å få det gjort – og få det til å vare

Hvordan ser en typisk arbeidsdag ut for deg?

Dagen starter ofte med en gjennomgang av nyhetene og nye forskningsartikler innen KI. Med det tempoet på publikasjoner innen KI nå, går mye av tiden på å holde seg oppdatert. Så er det gjerne noen møter med forskningskolleger, skrivearbeid eller konkret oppgaveløsning i selskapet.

Hva gjør du når du kjenner at energien eller motivasjonen daler?

Da går jeg en tur, leser en bok jeg har hatt på leselisten lenge eller spiller bordtennis. Generelt må jeg bryte opp der jeg sitter fast og la det ligge litt. 

Hva er ditt beste råd for å få det gjort – uten å brenne ut?

Si nei til ting som ikke haster, ting som du ikke må gjøre og ting som du egentlig ikke har lyst til å gjøre. Bruk første delen av dagen på å gjøre det som gir deg mest verdi og mening. For meg er det å holde meg oppdatert på forskning og nyheter både det som gir mest glede, men også mest gevinst i jobben – da må jeg prioritere bort det å sitte i flere timer med eposter som kan vente. 

Mer av det som gjør deg glad og gir reelle gevinster tidlig på dagen, mindre av pliktarbeid og gjerne at man tar det senere på dagen hvor energien er lavere. 

Hva håper du å bidra med, utover teknologiutvikling?

Jeg håper at min reise kan inspirere andre til å tørre å satse utenfor de tradisjonelle karrieresporene. Vi lever i en verden der kunnskap er lettere tilgjengelig enn før og ny teknologi skaper nye muligheter – man må bare tørre å gripe mulighetene som byr seg.

Om balanse, kraft og inspirasjon

Hva gir deg energi – og hva gjør du for å hente deg inn?

Jeg tar badstu hver dag året rundt og om sommeren bader jeg så ofte som mulig. 

Hvis du kunne sende et budskap til neste generasjon kvinner – hva ville det vært?

Ikke la gutta få fordelen av å komme i gang med nye teknologiske verktøy, mens vi er for selvkritiske til å raskt ta det i bruk. Det er ingen grunn til at vi ikke skal ha selvtilliten til å kaste oss ut i nye ting med den største selvfølgelighet. Det gjelder alt fra finansielle investeringer, gründerskap, vibecoding og ny teknologi. 

 Kjenner du noen vi bør fremme her i AW Magazine?
 Send en e-post til Maria @ awmagazine.no