The Collective Issue
No man is an island
Å jobbe alene eller starte opp et selskap på egenhånd kan være effektivt, ukomplisert og til og med lønnsomt. Jeg er likevel sikker på at det er best å være sammen om det.
Every man is an island.
Slik lyder livsmottoet til Will Freeman, spilt av Hugh Grant, i filmen «Gutter er gutter» fra 2002. Filmen er basert på boken «About a boy» av Nick Hornby.
Wills motto er en omskriving av en setning fra et snart 400 år gammelt verk signert forfatteren John Donne.
Omskriving, fordi påstanden er motsatt:
No man is an island.
Og slik alle som har sett filmen (eller lest boka), vil huske: Will ombestemmer seg til slutt. Ingen mann er en øy. Selv den mest usympatiske og ufølsomme mann trenger mennesker rundt seg, ja, han kan til og med sette pris på det.
HVA HAR SÅ dette med jobb og sånt å gjøre?
Ikke så mye, annet enn at jeg kom til å tenke på sitatet da AW inviterte til å skrive noe for The Collective Issue.
Og jeg er heldigvis heller ikke en sur, bitter og usympatisk middelaldrende mann, som egentlig ikke liker folk. (Ennå, i alle fall).
Men jeg vet hvordan det er å være ungdom, ung voksen, ambisiøs, og tenke at man skal klare alt selv. Bare jeg får gjøre alt på min måte, kommer vi (jeg) til å lykkes. Kanskje enda bedre: Bare jeg kan gjøre alt selv, går det bra!
Og så bruke resten av yrkeslivet på å innse hvor galt tenkt det var. Heldigvis.
JEG HAR JOBBET i små selskaper med tre ansatte, jeg har vært toppleder med over 50 ansatte og stadig større ledergruppe. Jeg har startet nye bedrifter alene, og jeg har gjort det sammen med andre.
Og ja, jeg har kjent på følelsen av effektivitet og arbeidskapasitet når man er en øy helt alene – uten å ta hensyn til andre mennesker.
Slik var det for eksempel da jeg startet bransjenettstedet Medier24 for seks og et halvt år siden. Det var meg selv, en Macbook, en Wordpress-avis og en presskanne kaffe på kjøkkenbordet. Alle minutter jeg la inn av arbeid, kom ut på andre siden som nyheter (eller annonser). Det var ingen tid til møter, diskusjoner, problemer eller konflikter.
Og kanskje var det riktig den gang, for en periode eller for det «stadiet» i selskapets levetid.
FAKTISK ANTYDER STATISTIKKEN at det ikke nødvendigvis er noen ulempe å starte opp et selskap alene.
Ifølge forskning fra New York University og Wharton blant over 10 000 oppstartsbedrifter, hadde faktisk selskaper som hadde bare én gründer, større suksess enn de med flere.
Inc.com omtalte rapporten for noen år siden. Til tross for at selskaper med flere gründere klarte å hente mer penger (fra investorer), endte selskapene med bare én grunnlegger (og mindre penger) opp som større og mer lønnsomme.
Hvorfor var det slik? De åpenbare årsakene er for så vidt banale nok:
- Kostnadene er større desto flere ansatte.
- Ja, flere gründere gir bredere kompetanse. Men en ensom gründer kan til gjengjeld søke eksperthjelp eksternt på akkurat de områdene det trengs.
- Én person tar beslutninger raskere enn to eller flere.
- Risikoviljen kan også påvirkes av antall gründere. To eller flere kan i sum være mindre risikovillig enn én enkelt gründer.
OFTE SØKER MAN empiri og er ganske sikker på at det skal bekrefte sin egen teori. Ganske ofte skjer det motsatte. Som i dette tilfellet. Mitt poeng var jo at det var bedre å være sammen?
Samtidig er slike analyser ikke entydige eller i seg selv noen hel og full sannhet. Det påpekte også Techcrunch i forbindelse med en lignende analyse. Ja, tallene antydet at startups med én grunnlegger hadde noe større sjanse for suksess, i form av en «successfull exit», altså salg av selskapet eller lignende.
Men Techcrunch advarer samtidig om at det ikke nødvendigvis er en fantastisk idé, kontra å starte opp et selskap med to-tre grunnleggere. Sistnevnte er fortsatt anbefalingen deres – og ofte en forutsetning fra flere investormiljøer.
Tallene er imidlertid fine å ha i bakhodet for deg som frykter å starte opp alene, og ender opp med å gjøre det: Det kan fortsatt føre til suksess.
OM NOE ER kanskje statistikken et argument for at gründere selvsagt må være bevisste på hvordan de setter sammen fungerende og tilstrekkelige team. Her er det mange fallgruver.
For eksempel bør ikke en «lean» startup som skal holde kostnadene nede, ha for mange ansatte eller roller. Jeg har observert gründerbedrifter som i en altfor tidlig fase hadde administrative roller og strukturer som store konserner. Sånt koster.
Og så må selvsagt teamet være bevisst sammensatt. Hvor mange gründere skal dere være? Skal de første ansatte alle være medeiere? Hva med de neste?
Sist, men ikke minst: Det kan være fristende å sette sammen et homogent team som tenker likt og tar raske beslutninger. Silicon Valley er et eksempel på at det kan lønne seg – på kort sikt.
Men manglende mangfold blir fort vanskelig å komme seg ut av. Bare spør «the PayPal Mafia» i Silicon Valley, kallenavnet på gjengen som blant annet består av Elon Musk og Peter Thiel, menn som blir rike, rikere og gjerne repeterer samme oppskrift. Også omtalt i boken «Brotopia» av Emily Chang.
VÅREN 2021 BEGYNTE jeg selv å planlegge en selskapsetablering. For min del er det tredje gang jeg starter opp noe nytt. Fjerde, om jeg tar med elevbedrift på ungdomsskolen. Skolekantine i 2001. Lokalavisen SortlandsAvisa i 2008. Medier24 i 2015. Og i mellom disse prosjektene har jeg jobbet i større selskaper, etablerte strukturer og konserner.
Jo eldre og mer erfaren jeg blir, desto mer skjønner jeg betydningen av å akkumulere kunnskap og erfaring. Compounding knowledge, som man sier på engelsk, med et uttrykk som kanskje treffer enda bedre.
Så hva var viktig for meg denne gang?
JEG TROR KANSKJE det viktigste for meg var å ikke være en øy helt alene. Det er basert på mine akkumulerte erfaringer fra de siste femten årene – både som gründer og som toppleder i etablerte selskaper.
I sistnevnte strukturer er man på papiret aldri alene. Samtidig vil alle med ledererfaring kjenne seg igjen at det likevel ikke fins noe så ensomt som å være sjef. Når det stormer som verst, og det gjør det med jevne mellomrom, er man gjerne mer alene desto større bedriften er. Mitt beste tips til alle som kommer i slike situasjoner: Ha noen å snakke med. Bruk de rundt deg: I din egen ledergruppe, ansatte du stoler på, i styret eller blant dine eiere.
Om omstendighetene gjør at disse ikke er aktuelle, sørg for å ha noen utenfra, noen i din personlige krets eller en profesjonell aktør å diskutere problemstillinger med.
Som gründer har jeg også kjørt dette sololøpet før. Jeg vet hvor effektivt det kan være. Men som 35-åring føler jeg meg kanskje litt ferdig med den litt romantiske ideen om et startup-liv hvor man jobber døgnet rundt helt alene.
Dessuten kjenner jeg effekten av å bli flere på laget. Jeg startet Medier24 helt alene. Men selskapet tok ikke av for alvor før vi bli to, tre og senere fire ansatte. I dag tror jeg de nærmer seg ti, eller kanskje enda flere.
SIST, MEN IKKE minst:
Jeg hadde en idé om hva jeg ville starte opp. Den ideen hadde jeg egentlig hatt i mange år. Nå var jeg plutselig i en situasjon hvor jeg hadde tid, penger, erfaring og mulighet til å gjennomføre den. Og jeg kunne i teorien ha gjort det helt alene.
Men ikke bare hadde jeg lyst til å være flere. Jeg følte jeg trengte noen til å bekrefte ideen min. Å invitere med seg partnere er også en slags verifisering av konseptet, om dette var en idé som også traff hos min potensielle medgründer.
Det gjorde den.
SÅ NÅ HAR vi brukt de siste månedene på å utvikle ideen, etablere et nytt selskap, utvide konseptet, forske på tekniske løsninger og studere markedet.
Denne fasen ville gått mye raskere hvis jeg var én person. Det vet jeg kanskje litt for godt – før jul i 2014 gikk det fire (eller var det fem) dager fra idé til lansert nettavis. I ettertid skulle jeg selvsagt ha brukt fire uker.
Men den tiden det tar å være to, kan man ikke se på som en kostnad. Det er en investering i prosjektet. I dette tilfellet har det i løpet av to måneder gjort ideen mye bedre, vi har spisset konseptet og utviklet nye deler av produktet jeg aldri hadde tenkt på.
Stadig sparring (og tidvis engasjerte diskusjoner) gjør at vi ikke alltid lander på det som jeg var skråsikker på.
Men vi lander på det som er best – og som jeg er overbevist om at vil være den sikreste veien til suksess.
ET LITE FAREMOMENT er det selvsagt. Jeg har startet et selskap med en av mine beste venner gjennom mange år. Vi er to menn i vår beste alder. Til tross for våre ulikheter i kompetanse, bakgrunn og yrkeserfaring, er vi til syvende og sist litt for like.
Så når vi etter hvert skal vokse videre, er dette kanskje det viktigste vi gjør: Å sørge for at de neste ansatte ikke blir flere menn midt i 30-åra eller rett over 40.
Og det håper jeg noen både følger med på og minner oss om.
Og hva er dette nye, noe? Våren 2021 lanserte vi Heia Nord-Norge – en nordnorsk jobbportal for arbeidsgivere og kandidater. Sjekk den ut på hnn.no eller sosiale medier!
m
