BoldBooks hjelper uavhengige forfattere som gir ut bøker på eget forlag.

The Collective Issue
Sommer 2021

Bokbransjens Askeladd

Gründer Kristin Over-Rein surfer på en bølge hun selv skapte.

Publisert Sist oppdatert

Det kom som et sjokk da jeg innså at jeg ikke bare skulle bygge denne plattform-løsningen, men også en organisasjon – jeg skulle bli leder!

Kristin Over-Rein ler godt.

Kristin Over-Rein er gründeren av BoldBooks, som hjelper forfattere med å utgi bok på eget forlag.

Hun er gründeren bak BoldBooks AS, en online plattform som kobler forfattere med hele det teamet de behøver for å gi ut bok: redaktør, språkvasker, korrekturleser, omslagsdesigner, ombrekker, markedsfører… Hadde du ikke tenkt på at alle disse bidrar i prosessen rundt en bok, sier du? Joda, og det er nok derfor de store forlagene gir forfatteren bare 12-15 % av fortjenesten på boka han eller hun har skrevet. Hvis man i det hele tatt kommer gjennom nåløyet og blir utgitt – over 95 % av alle manus som sendes inn, blir refusert, ifølge Bjarne Buset, tidligere direktør i både Gyldendal Norsk Forlag og De norske Bokklubbene.

Det er her Kristin kommer inn – hun har blitt forfatternes talsperson og deres go-to. Som en slags Airbnb tar selskapet hennes en liten bit av kaka når en som gir ut på eget forlag, ønsker profesjonell hjelp langs veien fra en bunke med tettskrevne word-ark til fiks, ferdig bok.

Fra tarot til tech-gründer

Men at hun noen gang skulle lede andre, at hun skulle være toppsjef i et internasjonalt selskap hun selv hadde gründet, det var langt fra pannebrasken mens hun satt som rådgiver i NAV. Hun var jo bare en statlig ansatt. En helt alminnelig sakprosa-leser som var litt over middels interessert i tarotkort…

For det var slik det begynte. En gang på tidlig 2000-tallet satt Kristin Over-Rein alene i et hus på Aurskog-Høland og leste om tarot. Hun hadde kommet over en bok hun syntes var så bra at hun mente den burde utgis på norsk. Men forlaget hun kontaktet, ville ikke oversette og utgi. Temaet var sært, gevinsten høyst usikker.

– Da får jeg vel gi den ut selv, tenkte Kristin, og bestilte en bok fra Amazon om hvordan man starter et forlag og gir ut bøker.

– Det var learning-by-doing, ler hun.

Hun kjøpte de norske rettighetene fra det amerikanske forlaget, oversatte selv og ga ut boka. Så begynte plutselig potensielle forfattere å ta kontakt med henne. For nå var hun jo forlegger, selv om hun bare hadde gitt ut én bok.

– Ganske raskt innså jeg at det er mange forfattere der ute, som har en nisje-bok som det kanskje er et marked for, men som de store forlagene ikke tør å satse på. Det betyr ikke at det ikke finnes lesere. Og har du et tema som er tidløst, kan boka kanskje leve et langt liv; du kan markedsføre igjen og igjen og trykke opp nye runder. Det er ikke sikkert at et stort forlag vil bruke ressurser på markedsføring i årevis, selv om de utgir boken din.

Ettersom hun fikk så mange henvendelser, og en god del av dem var spørsmål om hvordan man egentlig går frem for å gi ut bok på egen hånd, såkalt indie-publisering, bestemte hun seg for å samle erfaringene sine i en bok.

Slik ble «Gi ut din egen e-bok» unnfanget. Hun jobbet i flere år med manuset ved siden av fast jobb. Parallelt startet hun og to andre opp Indieforfatterforum, en Facebook-gruppe som i dag teller over 1200 medlemmer. I juni 2016 arrangerte hun seminar om indie-publisering.

Så kom nyhetene på løpende bånd: Christina Skreiberg ble Årets frilanser med sin selvpubliserte bok. Suksessforfatter Jørn Lier Horst brøt ut av Gyldendal og startet eget forlag. Den ene forfatteren etter den andre refset forlagsbransjen. Snart ble Forfatterforbundet etablert, en fagforening med stort innslag av indie-forfattere.

Myndighetene skjønte at noe var i gjære. Kanskje de skulle ta en nærmere titt på for eksempel innkjøpsordningen for bibliotekene, en ordning som holdt selvpubliserte bøker utenfor det gode selskap? For hva ville skje om Jo Nesbø plutselig bestemte seg for å gi ut bøkene sine selv? Eller Anne B. Ragde? Maja Lunde? Nå ble Kristin invitert til workshops hos Kulturrådet og Kulturdepartementet, og Innovasjon Norge ville støtte oppstarten av BoldBooks. En bevegelse var født.

– Jeg tror jeg tør å si litt ubeskjedent at jeg har vært med å bidra til denne bevegelsen i Norge.

Crowdfunding – å skape seg en flokk

Men det gikk selvsagt ikke riktig så smooth. Det vet alle som har startet en business fra scratch. Lenge var all innsatsen ulønnet. Lenge var prosessen nokså ensom. Men da hun tok kontakt med tech-firmaet Docstream for å forhøre seg om hvordan hun kunne bygge opp en slags Airbnb for å koble forfattere med folk som kan dette med å gi ut bøker, tente de på ideen og foreslo å bygge opp løsningen sammen.

– Det var genialt! Jeg hadde bransjekunnskapen og etter hvert et nettverk av forfattere, mens Docstream stod for den tekniske løsningen. Så vi drodlet litt, lagde en forretningsplan, ble enige om konseptet, stiftet AS i 2016 og lanserte første versjon av BoldBooks-plattformen i 2017.

BoldBooks AS har vært gjennom tre runder med crowdfunding. Den første var en flopp, de nådde ikke målet og måtte returnere pengene til de som hadde turt å satse. Men forsøket viste at det fantes noen der ute som hadde tro på virksomheten.

– Dette var jo de som ville komme til å bruke tjenesten. Jeg synes det er fantastisk at det finnes et system som gjør at alle som har tro på en idé kan være med og sponse den!

Nå hadde de en lang liste av e-postadresser til folk som var villige til å støtte prosjektet. Flere av disse ble de første kundene da BoldBooks testet markedet i 2017-2018. Så da kapital til videre satsning skulle hentes i 2019, fikk alle som hadde vist interesse, tilbud om å kjøpe aksjer gjennom crowdfunding.

Og det gjorde de. I løpet av den første timen etter emisjonsåpningen, fikk de inn over en million. Eventyret var i gang!

– Her fikk jeg virkelig oppleve styrken i en crowd. Flere forfattere og frilansere valgte å bli medeiere i BoldBooks; mange ønsket å opponere mot den etablerte bokbransjen og skape et profesjonelt og tidsriktig alternativ.

På to dager var emisjonen fulltegnet, med over to millioner i potten.

– Jeg vokste mange centimeter på de dagene! For en boost det ga å vite at man har så mange ryggen som støtter og heier på det man har skapt. Jeg var stolt, ydmyk og hoppende glad!

Going large – med et lite team

I dag teller BoldBooks AS seks personer (vår 2021).

– Det har vært en befrielse å få på plass et team, sier Kristin.

– Å være leder og visjonær når du samtidig skal drive med markedsføring, økonomi og kundeservice én-til-én, er vanskelig.

Lenge var 12-timersdager normen, og hun ble spist opp av administrative oppgaver. Nå har hun laget seg gode rutiner, der hun blant annet setter av tid til én viktig oppgave hver morgen før hun sjekker mail. Det gjør ikke noe å jobbe mye, så lenge man er i «flyt-sonen», mener hun.

Og teamet behøver ikke å bli så mye større.

– Vi drifter en plattform og utvikler markedet. Verdien skapes i møtet mellom forfattere på den ene siden og frilansere og andre tjenesteleverandører på den andre siden. Vi fasiliterer markedsplassen og prosessen, og tar en cut av kaka. Det er det som er vår businessmodell. Vi er altså ikke noe forlag, men tilbyr en markedsplass og et community til forfattere som vil gi ut selv.

Men nettopp fordi modellen er en plattform, er selskapet skalerbart. Der er et stort vekstpotensial.

I 2021 går BoldBooks AS internasjonalt og lanserer i Sverige og Tyskland. Planen er å satse videre inn i de bokmarkedene som ikke er engelsk-språklige. Det har tatt tid å rulle ut systemet i Norge, men å ekspandere til nye markeder innebærer i all hovedsak bare å kopiere det de allerede har gjort.

– Det kommer til å gå mye raskere fremover og vi ser for oss en kjempevekst, sier Kristin.

– Alle rollene i selskapet har utviklet seg og blitt større. Nå trenger vi en leder i hvert land, en som bygger opp lokale communities og håndterer markedsføring på ulike språk. I tillegg må vi ha noen som står for den direkte kundekontakten på landets morsmål. Men de redaksjonelle ressursene – redaktørene, designerne og alle de andre lokale kreftene innenfor hvert språk – blir ikke ansatt av oss. De bare tilbyr sine tjenester via vår portal, slik som i Norge.

Lære å lede

Allikevel, nå skal hun altså være toppleder for et internasjonalt selskap, hun som ble sjokkert over at hun i det hele tatt skulle lede andre enn seg selv. Hun er opprømt, men tenker at også videre fremover må hun bygge stein på stein og lære mens veien blir til.

En utfordring som leder er at Kristin er konfliktsky – hun vil helst at alle skal være enige før de lander på noe. Og det funker jo ikke i en start-up med begrensede ressurser og der alt skjer i hurtig tempo. Iblant må hun bare skjære gjennom.

– Som leder har jeg et utviklingspotensial – jeg må bli enda flinkere til å ta avgjørelser. Bestemme. Jeg hadde aldri vært leder da jeg startet dette. Heldigvis er jeg godt voksen og har hatt mange ledere opp gjennom årene. Jeg vet hva jeg har likt og mislikt ved ulike lederstiler. Personlig tror jeg veldig på at en leder må vise tillit, gi folk frihet under ansvar. For meg faller det mest naturlig å gi de ansatte frie tøyler, la dem vokse i stillingene sine, blomstre i rollen og utvikle seg i takt med selskapet.

Det er det hun selv har gjort – lært, vokst, blomstret. Først alene, deretter sammen med teamet sitt. Og en stadig større flokk av forfattere.

– En gang i fremtiden, når BoldBooks ruller og går av seg selv, da skal jeg ta meg tid til å skrive mer selv. Da skal jeg sitte på en terrasse i Italia og skrive både sakprosa og romaner – og forhåpentligvis suksesshistorien til BoldBooks, smiler hun.

Kanskje var det det som stod i de tarot-kortene…

Kristins råd for å bygge sin «crowd»

  • Tør å vise sårbarhet, vær åpen om det du ikke kan eller vet. Du vil bli forbløffet over hvor mange som vil hjelpe deg.

  • Skap en kultur hvor det er helt greit å prøve og feile. For hver ting man gjør feil, har man lært noe og kommet et steg nærmere målet.

  • Lytt til brukerne og involver dem i utviklingsprosessen. De vil føle eierskap til det som skapes og bli gode ambassadører, mens du vil få en løsning som brukerne vil elske.