Å leve -
mer honning, mindre eddik

– Du kan bare si Helene, sier hun. – Privat heter jeg Helene, og i jobben bruker jeg Helene Ragnhild.

Helene Ragnhild er forlovet og har to døtre. Vi møtes en kveld i august, etter at barna har lagt seg. Hun sitter på kontoret sitt hjemme på Nordstrand – stedet hun jobber med både lanseringer, live-sendinger og strategi for selskapet sitt «HeleneRagnhild AS».

Hun forteller at det å starte for seg selv, føltes som det eneste reelle alternativet for henne. Da hun var ferdig med å studere ernæring i 2015, fantes det realiteten få eller ingen jobber innen ernæring.

– Det er det egentlig ikke nå heller, sier hun. – Og hvert fall ikke for meg som ikke ville jobbe i et firma og promotere produktene deres. For meg har det alltid vært viktig å være autentisk og ærlig, og dele det jeg mener er riktig og god kunnskap.

Alternativet var å jobbe som ernæringskonsulent i en kiropraktorklinikk, noe hun prøvde en liten stund.

– Det ble litt for psykolog-aktig. Det er mye tanker og følelser i mat og vaner, og noen kom til meg og sa: «Du er mitt siste håp.» Jeg kjente at jeg trivdes bedre med å kunne skjerme meg litt – ikke så tett en til en. Og det er kostbart og tidskrevende. For meg kjentes det ikke som en god fit.

Hun beskriver seg selv som «flink pike», men i positiv forstand: fokusert, kunnskapssøkende og målrettet.

– Jeg var ekstremt dedikert til ernæring som fag. Jeg gikk ut av bachelorprogrammet med A i alle fag, ble årets elev, og jeg bare «eat sleep breathe» nutrition hele tiden. Alle podcaster, alle bøker, fagartikler – jeg ble besatt.

Hun begynner med det hun kan gjøre umiddelbart: dele oppskrifter, erfaringer, tanker på sosiale medier. Og hun kjenner stadig tydeligere at klinikk ikke er hennes scene. Så hun velger den eneste veien som kjennes sann.

Ingen plan B

– Etter klinikken hadde jeg ingen plan B. Jeg var sånn: Jeg må starte for meg selv, og kjørte egentlig på fra da.

Selskapet ble formelt stiftet i desember 2015. 2016 blir det første hele året som gründer.

Skiftet skjer da hun oppdager nett­ kurs som format – et verktøy som både kan gi dybde og rekkevidde. Hun hadde selv studert de siste årene av bacheloren sin over nett, og forstod at det var interesse for det formatet.

– Jeg hørte om nettkurs og skjønte med en gang at det var noe for meg. Genialt både bedriftsmessig og for de jeg ville hjelpe. Jeg kunne nå og hjelpe mange.

Hun bygger det som skal bli signaturproduktet: Glødende kosthold, et ti ukers løp med videoer, materiell og tett oppfølging i gruppe. Nettopp kombinasjonen – strukturert undervisning og støtte – blir et gjennombrudd.

– Produktet innebar også at deltakerne kunne spørre så mye de ville. Var du på butikken og lurte på noe, kunne du legge inn spørsmålet med en gang og få svar. Det er noe helt annet enn å vente i to uker på en legetime. Og så ble det et community. For ti år siden var dette med ernæring ganske nisje; mange følte seg alene når de gjorde om på kostholdet sitt.

Helene velger også en formidlingslinje som bryter med skremsels­ retorikken hun ser i sosiale medier.

– Jeg fikk nok av trenden der alt handlet om hva som er «dårlig». Hver enkelt matvare ble demonisert. Kundene ble stresset og redde for å gjøre feil. 

Jeg bestemte meg for å snakke mer om det som er bra. Du fanger flere bier med honning enn med eddik.

Tarm, nerver og nyanser

Helene har aldri vært tilhenger av svart-hvitt‑dietter. Hun ser helheten – tarmen, nervene, livet.

– Jeg ser på tarmsystemet som røttene til en plante. Det er der vi suger til oss næring. Når tarmen er i ubalanse, påvirker det hele kroppen. Tarmen påvirker humør, hormoner, forbrenning, hud – alt vi bryr oss om.

Og så er det nervesystemet: pusten, roen, energien.

– Vi jobber med å komme ned i kroppen, fjerne stressorer. Mange kursdeltakere sier at de trodde de «bare» skulle få mindre oppblåst mage – og så endret hele livet seg. Når du begynner å ta vare på deg selv, får du en annen selvrespekt. Du får tilbake makten: at du kan gjøre noe med ditt eget liv.

Hun har vært i faget lenge nok til å se bølger komme og gå. – Keto kommer, keto går. Vi elsker endring og tydelige regler, men vi er forskjellige. Den dietten som funker best, er den du klarer å følge. Jeg har gått fra rigiditet til mer ro i faget. Det er deilig.

Å bygge – og våge å holde fast

Helene Ragnhild sin aller første lansering skjer mens hun er på venninnetur i Praha. Hun har satt datoen på forhånd, bygget en liten e‑postliste – og står opp i god tid før solen står opp.

– Jeg sto opp klokken 05.00, satt på gulvet i den lille leiligheten og sendte e‑posten: «Nå er det åpent.» Den dagen fikk jeg 20 salg. Totalt ble det 40 salg i første lansering. Jeg tror jeg tjente litt over hundre tusen kroner på lanseringen. For meg som nettopp hadde vært student og syk med ME, var det helt rått.

Det er ikke beløpet i seg selv som betyr alt, men bekreftelsen: Det går an. Dette er hennes vei.

– Den følelsen kan jeg fortsatt kjenne. Jeg hadde ingen kundereferanser, ingenting – og så turte jeg å trykke «send». 

Det skulle ikke bli siste gang hun trykket «send». I 2017 eksploderer omsetningen. 

– Jeg tror jeg tidoblet omsetningen i 2017. Jeg fikk meg business­ coach og gikk all in.

Midt i veksten kommer også livet. Hennes første barn. En baby som gråter døgnet rundt. Helene legger ned driften i selskapet i hele 2018.

– Det var bare meg i selskapet. Jeg skulle være hjemme i permisjon, og da kunne jeg ikke fortsette å drive selskapet mitt på samme måte. Det krever innsats.

Men hun vender ikke ryggen til produktet sitt. Tvert imot. Hun konsentrerer seg – og holder fast. I 2020 er det ny omsetningsrekord, som igjen dobles i 2021.

– Min «nummer én» har hele tiden vært produktet og kurset Glødende kosthold. Jeg har matet inn i det og formet kurset etter tilbakemeldinger fra kundene. Mange gründere hopper videre hvis noe ikke «funker» på første forsøk. Jeg har valgt å stå i det og forbedre kurset hele veien.

Modellen hennes kan se enkelt ut på overflaten, men er svært krevende i praksis: Hun åpner programmet bare to ganger i året, og jobber intenst i ti uker med hvert kull.

– Jeg elsker å jobbe sånn. Gå dypt i veiledningen en periode, så ut igjen for å hente inspirasjon, forbedre og justere.

I dag er de to ansatte – Helene, og Anette i 40 prosent – pluss noen frilansere på timer i de mest travle periodene.

– Det er sesongbasert. Enormt trøkk fra midten av august til midten av oktober, og fra midten av januar til midten av mars. Da går vi all in.

Uansett hvor travelt det er, holder Helene fast på rutinene som gjør henne kreativ. Morgenene med frokost sammen  med hele familien, levering til barnehage og skole, en kort gåtur, litt meditasjon – og så har hun en rødlys­ lampe hun elsker å sitte foran.

– Den bare whacker av meg, sier hun og ler. 

Hun liker å komme seg ut for å jobbe. Ofte på kafé, midt blant andre.

– Jeg liker å sitte på Sæter Torg på Nordstrand. Jeg elsker å jobbe rundt folk. Jeg skrev nesten hele boken min der. Hjemme kan det bli for mange smådistraksjoner.

Helene Ranghild ga ut boken «Du er magisk – skap indre glød og mer energi med mat, mindset og manifestering» i august 2023.

Å si nei for å si ja

Gründertilværelsen har lært henne å sette grenser. Det begynner med energi, ender alltid med verdier. På Instagram har Helene over 100.000 følgere, og får stadig forespørsler om å fremme produkter.

– Jeg sier nei til veldig mye annonser i kanalene mine. Jeg ønsker å promotere egne produkter 97 prosent av tiden. Og jeg reiser lite for å holde foredrag. Jeg vil være hjemme og til stede med barna.

Mange «nei» frigjør tid til det hun vil si «ja» til: de gode, gratis ressursene og de åpne foredragene hun kjører et par ganger i året.

– Jeg gir mye gratis: guider, tips, foredrag. Det er viktig for meg.

Hun stoler mer og mer på magefølelsen.

– Jeg får ofte råd fra andre om å «selge hardere», sende flere e‑poster. Jeg må kjenne etter. Hvis jeg mister gleden, mister kunden noe også.

Etter hvert har selskapet blitt svært stabilt og innbringende. I tre av driftsårene har Helene omsatt for over ti millioner kroner, senest i 2024.

– Det er jeg veldig stolt av. Samtidig har jeg stor respekt for at folk legger mye penger i kurset. Noen får det i jule- eller bursdagsgave fra mormor eller kjæreste. Det er masse penger for dem.

Hun er også nøye med å presisere forskjellen mellom omsetning og utbytte.

– Ti millioner i omsetning er ikke ti millioner i lomma. Slik funker det ikke. Men jeg ser at jeg selv blir inspirert når andre grûndere er åpne.

Transparens handler likevel ikke om å bruse med fjærene, men om å vise at det går an – med rene verdier og varig faglighet.

– Jeg vet at «nett­ kurs» kan møte skepsis. Men jeg har holdt på lenge. Jeg har vært tro mot faget. Det er ikke en «quick fix». Det er å hjelpe folk til å hjelpe seg selv.

Diagnosen

I januar 2024 får Helene Ragnhild en telefon – og livet snus på hodet!

– De sa «dette er helt sikkert kreft». De visste ikke om det var lunge eller lymfe. Vi håpet lymfe, for lunge, i den størrelsen, på en så ung og aldri-røykende… da er det ofte slutten hvis man ikke er ekstremt heldig.

Samtidig blir barna syke med omgangssyke hjemme. Hun drar til sykehuset med en nær venninne, mens Jon Anders er hjemme med barna. Og så var det en uke til hun fikk endelig svar.

Det var den lengste uken i livet.

– Jeg husker jeg sendte meldinger til mange venner underveis. Jeg ville ikke vente til «alt skulle gå bra» for å si noe. Jeg skrev: «Jeg vil bare leve.»

Så kommer beskjeden. Det er lymfekreft. En lettelse – samtidig som det føltes som et nytt fjell å gå over: nå står behandling, bivirkninger, usikkerhet på agendaen den neste tiden.

Og midt i alt dette var Helene Ragnhild bastant:

– Jeg sa: «Jeg skal ha lanseringen.» Anette, kollegaen min, sa: «Nei, det går ikke.» Men jeg var ikke klar til å dele alt om diagnosen ennå. Jeg ville holde på som normalt litt til. Jeg holdt to foredrag på nett som planlagt. Men jeg mistet håret mellom de to foredragene og brukte parykk på det siste. Jeg solgte masse kurs, så logget jeg av og hostet så mye at jeg kastet opp. Det var ekstremt.

På Radiumhospitalet sa de: – Hvis du er innlagt akkurat når du har lansering, lager vi et rom der du kan holde foredraget. Absurd, men sånn ble det.

– Jeg kaller det en ekspresslæring i å slippe taket. Teamet stepper opp og tar ansvar. Det gikk jo, forteller hun.

At håret skulle falle av, var noe av det tøffeste – det var noe hun selv elsket.

– Det var en stor sorg. Håret mitt har alltid vært min favoritt-ting. Jeg håpet barna skulle arve håret mitt. Å se det falle av var helt fryktelig.

Helene Ragnhild åpnet etterhvert opp om diagnosen på sosiale medier, og delte sterke klipp på sin Instagram-profil under dette – blant annet da hun skulle barbere bort håret hennes. Et klipp som har gjort sterkt inntrykk på mange følgere.

Kjærlighet i praksis

Det som kunne blitt det mest ensomme, blir i stedet en kollektiv bevegelse rundt henne.

– Fra januar 2024 til mai var det ikke en eneste dag uten blomster hjemme. Venninner kjørte meg til og fra Radiumhospitalet, så Jon Anders kunne være med jentene. Barnehagen sa: «Bare spør. Vi kan til og med følge henne hjem hvis det trengs.» Og det kom mat fra Happy Foods, kort, gaver, noen laget opp mine egne oppskrifter og frøs ned – jeg ble så rørt. Å kjenne seg så elsket gjør noe med deg.

Helene, som ikke alltid ber om hjelp, øver seg på å si hva hun faktisk trenger og har behov for.

– Folk ville hjelpe. Det er sunt å få lov til å gjøre noe for andre. Jeg måtte øve på å sende de meldingene: «Kan du bli med meg på sykehuset den dagen? Kan du kjøre meg?» Når de hadde sagt at de ville hjelpe, kunne jeg ikke annet enn å ta dem på ordet.

Hun vet også at reaksjonene er ulike.

– Noen trekker seg unna. Noen gjør alt lystig. Man trenger forskjellige folk til forskjellige ting. Når noen står i livskriser – bry deg, selv om du er usikker på hvor nær du er. Det blir sjelden feil.

Tillit – og å leve

Følelsen av urettferdighet, når hun som tilsynelatende har spist sunt, ikke røyker, trener og har gjort «alt riktig» – men likevel blir rammet.

– Jeg sa til Jon Anders: «Jeg gjør så mye riktig. Jeg har  unngått deodorant med aluminium i 15 år. Jeg spiser så sunt. Det er så urettferdig.» Han sa: «Ja, det er urettferdig.» Noen ganger trenger man ikke løsninger. Bare anerkjennelse.

Har hun følt på mye sinne over urettferdigheten, over diagnosen? Ikke egentlig.

– Ikke så mye sinne – mer sorg. Og frustrasjon, når ting ikke funker. Nesten som et slags sinne.

Helene har alltid jobbet med mental trening. Hun gjør det nå også. Hun kalte cellegiften for «cellemedisin» – for å gi kroppen en fortelling hun kunne stå i.

– Sykehuset sa: «Du må ta innover deg at du er alvorlig syk.» Jeg sa: «Jeg er mest frisk. Men jeg har litt kreft som jeg skal bli kvitt.» Jeg hadde armer, bein, hjerne – alt fungerte. Det er kurene som gjør deg syk underveis. Første runde føltes som en indre krig. Jeg visualiserte medisinen mot kreftcellene.

Hun forteller at hun hvert år velger et ord for året. Da hun var syk var ordet «tillit». I år er ordet «leve».

– Å tørre å leve, være hele meg, si det jeg mener. Det har blitt litt mer opp og ned i ambisjonene – ikke bare bra – men jeg kommer nærmere der jeg vil være. Målet er at jeg og mine har det bra. Jeg gjør det jeg kan, så får andre gjøre sitt.

Sykdommen har skjerpet prioriteringene. Tålmodigheten for «bullshit» krymper.

– Hvis jeg er på et event og kjenner at stemningen er dårlig, så går jeg. Jeg har ikke tid eller energi til sånt.

En business rundt livet

Helene har med seg seks barneår fra USA: Boston, Massachusetts. Faren studerte ved Harvard, og på skolen sang de «du kan bli hva du vil». Det har preget henne.

– Det er mer «American Dream» der. I Norge sier mange det til barna, men det er ikke helt den samme driven. Jeg har aldri hatt en vanlig fulltidsjobb, jeg måtte skape noe eget.

Det betyr ikke at hun vil bygge et imperium med et høyhus og hundre ansatte. Tvert imot.

– Jeg har aldri drømt om et kjempeteam og å gå på kontoret hver dag. Jeg vil heller ha en enklere setup som flyter, kanskje omsette litt mindre – men sitte igjen med mer, og å ha det bedre. Målet mitt er å spise taco med mann og barn på fredag. Når jeg er inspirert, går bedriften bra. Jo mer jeg fyller min egen kopp, jo mer renner over på andre. 

Teamet kjører Slack og korte koordineringsmøter. Rundt lanseringene møtes de mer. Og de tar medarbeider­samtaler med isbading og lunsj.

– Vi er nære. For noen er ikke vår fleksible, lite‑sosiale struktur riktig – da går de videre. For oss som er igjen, funker det. Du kan jobbe når du vil, nesten hele året, så lenge du leverer.

Hun trener helst på dagtid, men vil ha rom for økter på kveldstid. Kveldene avsluttes med serie og ro, ikke strategi. 

– Jeg jobber ikke på kvelden lenger. Før gjorde jeg det. Hjernen min er ikke god da.

Neste kapittel er allerede i gang: Celléa Empower AS, som hun eier 50/50 av, sammen med Tina Foss. Helene har allerede jobbet i flere år med å utvikle fysiske produkter hun kan stå inne for.

– Vi lanserer selskapet i oktober. Jeg har utviklet innholdet, vært med på design, og vi er på tredje runde med samples. Det føles som det perfekte neste steget for meg – virkelig en drøm som går i oppfyllelse.

På gode dager er tiden hennes sin egen. Frokost med barna. En tur. Litt meditasjon. Så jobb – ofte på Sæter Torg – med lister som holder styr på alt.

– Det er for mye å huske på, nå som jeg har flere bedrifter, sosiale medier og alt som skal følges opp. Lister redder meg. Hun vet at marginene i fysiske varer er annerledes enn i  digitale kurs. Hun vet også at energien hennes skal styres like nøye.

– Jeg må prioritere. Si nei, for å kunne si ja.

Honning over eddik

Helene har sett skremsler fange oppmerksomhet, men også tømme mennesker for mot. Hun peker på det motsatte.

– Når du fyller kostholdet med ting du har godfølelse på, faller mye annet bort av seg selv. Det smitter. Gleden smitter.

– Mange sier at livet endrer seg. Det er det fineste jeg hører, forteller hun.

Det er kanskje hele nøkkelen til hvorfor Helene Ragnhild har nådd så mange: Hun snakker til mulighetene, ikke manglene. Til kraften, ikke frykten. Til alt det som blir mulig når du slutter å skamme deg, og begynner å lytte.

– Jeg tror du sitter på mer makt enn du tror. Watch me, sa jeg til meg selv da jeg fikk beskjed om at «det er ikke noe å gjøre». Det er noe jeg vil gi videre.

Og når hun ser fremover, sier hun det enkelt:

– Å leve. Det er ordet mitt nå. Å tørre å leve, og å være hele meg.