Lederen som endret meg

Jeg har hatt en leder som peker seg ut med lederstil, sam- mensetning av team, og måten å jobbe på.

Dette er min aller beste leder noensinne! Hun satte sammen teamet i avdelingen slik at vi skulle kunne prestere på best mulig måte. Hun ledet oss på en måte som viste både re- spekt, medmenneskelighet og bestemthet. Hun fikk oss til å jobbe utrolig bra sammen, og vi jobbet jevnt og trutt, samt at vi ble "oppdratt" til å planlegge og følge planene våre, og jobbe mot å oppnå målet som lå der fremme! Vi lærte også metoder for å nå målene våre – ved å jobbe systematisk.

Det at jeg hadde denne lederen, har gjort meg til en mye bedre planlegger – og er kanskje grunnen til at jeg liker så godt å jobbe med prosjekter! Jeg vil også si at hun gjorde meg til et bedre menneske. Ved å lytte, forstå, ha empati og være en sterk leder.

Jeg stortrivdes som opplæringskonsulent i DHL og hadde et brennende ønske om å lære meg rekruttering.

Jeg kom hjem fra ferie i Thailand, solbrun og med rastafletter i håret, da jeg møtte min nye leder. Hun spurte meg hva jeg hadde lyst til å jobbe med fremover og hva jeg ble motivert av. Da jeg sa jeg øn- sket å lære meg rekruttering, sa hun: «Da er du opplærings- og rekrutteringsansvarlig fra i dag.»

Hun spurte meg hva mine ambisjoner var. Jeg svarte: «Jeg vil ha jobben din om noen år.» Fra den dagen gjorde hun alt hun kunne for å hjelpe meg mot mitt mål. Etter vanskelige samtaler kom hun til meg og delte. Jeg lyttet og lærte.

Etter noen år fikk jeg telefonen: «Nå er jobben din.»

Takk for at du hadde tro på meg og for alt du har lært meg tidlig i min karriere.

En av mine første jobber i TV-bransjen var hos et filmpro- duksjonsselskap i Oslo. Her hadde jeg en helt fantastisk sjef som så alle sine ansat- te, og som tok meg inn med åpne armer. Jeg var 20 år, ny i bransjen og drømmen min var, og er, å bli en dyktig leder.

Jeg har alltid jobbet hardt for drømmene mine, og jeg har vært tilgjengelig store deler av døgnet. Dette tar opp mye krefter. Jeg gikk veldig hardt ut i denne jobben, men følte fort på at kroppen ropte nei når det ble for mye. Jeg klarte ikke legge bort jobben når jeg kom hjem, og jeg ble et lett bytte for produsenter som trengte hjelp til prosjekter utenfor arbeidstid. Etter få måneder på min nye arbeidsplass gikk jeg på veggen, alt ble plutselig vanskelig. Motivasjonen var på bunn. Hvordan kunne dette skje?

Her kommer sjefen min på banen, noe jeg er utrolig takk- nemlig for. Vi hadde en lang, god og tårevåt prat, hvor han lyttet til hva jeg hadde på hjertet. Vi kom frem til at arbeidsplassen skulle betale for timer hos en fantastisk psykolog i Oslo. Dette ble fort noen dyrebare timer for meg, som har lært meg så utrolig mye om meg selv og livet jeg ønsker å leve.

Men det viktigste denne sjefen lærte meg, var at det er lov til å legge bort telefonen og logge av mailen, det er lov til å ta seg én, to eller flere dager med fri. Det er viktig å ta vare på seg selv, og man må huske å ha det gøy. Hvis du slutter på jobb 17:00, så slutter du 17:00, og begynner du 09:00, så begynner du da. Det betyr ikke at man ikke skal gi det lille ekstra, og man må alltid være tilgjengelig for en overtidsvakt eller en helgedag på jobb. Men det aller viktigste han sa til meg var: Verden går ikke under uten deg. For det finnes alltid en løsning, eller noen andre som kan gjøre jobben. Og dette ga meg så utrolig stort pågangsmot, og mening til det jeg drømmer om, og gjør! Fordi nei verden går ikke under uten meg, men jeg skal søren meg være der for å gjøre en forskjell!

Ta vare på deg selv, og jobb bedre enn noen gang!

Jeg var 16 år og godt i gang med sommerjobben, som også ble til en deltidsjobb under hele videregående. Jeg hadde to veldig flotte ledere/eiere av bedriften. De så meg, utfordret meg og samtidig hadde et glimt i øyet – de ønsket at jeg skulle forbedre meg. Som 16-åring tror man at man vet mye. Hvis jeg fikk en irettesettelse eller en påminnelse om noe, hadde jeg raskt for å si ”Jeg vet”. Etter en tid sa den ene lederen til meg: ”Hvis du vet det, hvorfor gjør du det ikke da?”.

Dette var jo en ganske ubetydelig kommentar, men jeg glemmer den aldri. Jeg svarte aldri ”Jeg vet” igjen – og nå, 12 år senere, regner jeg den fortsatt som en av de beste tilba- kemeldingene jeg har fått. Den minner meg på at uansett hvor god jeg blir, så er det alltid rom for å forbedre, og at en påminnelse eller en annen tilbakemelding, kun er et ønske om å hjelpe.

Veldig tidlig i arbeidslivet – jeg gikk fortsatt på videregåen- de og jobbet i helger og ferier – hadde jeg en leder som ga helgevaktene stort spillerom. ”Finn gjerne på noe hyggelig for kundene, hvis dere vil,” sa hun. Og vi responderte, for vi syntes det var gøy å bruke kreativiteten vår og føle eierskap til et hyggelig opplegg. Så vi kokte kaffe og serverte sjokola- de. Eller vi lagde hyggelige plakater og ga bort småting gratis.

Det skapte SÅ god stemning både blant de ansatte og kun- dene! Faktisk ble denne virksomheten 3 år på rad kåret til konsernets beste på landsbasis (det er ca 10.000 i Norge!). For meg viste det at en leder som har tillit til sine ansatte og gir dem ansvar, tjener mye på det. Det er noe jeg har tatt med meg og vært bevisst etter at jeg selv ble leder.