Vendepunktene

– Jeg kom til meg selv av at Even sto over meg, klappet meg i ansiktet og spurte: «Hvordan går det?» Han trodde jeg hadde fått hjerteinfarkt.

Prisvinnende medieleder, investor og nyansatt konsernsjef i Lava Oslo Maria Aas-Eng sitter i en sofa i fellesarealet utenfor restaurantgruppens kontor i Oslobukta. Det durer jevnlig i telefonen hennes, Macen står på bordet, dekorert med klistremerker fra noen av restaurantene hun nå er deleier i; Hitchhiker, Smalhans, Katla med flere. I over tyve år har Maria vært leder. Nå forteller hun med lav stemme om episoden fra slutten av tyveårene, som skulle bli et av livets store vendepunkt.

– Der lå jeg på gulvet på et toalett i New Delhi, grønn i ansiktet. Jeg gikk på en ordentlig smell. Jeg ble tvunget til å ta et oppgjør med seg selv og den vonde oppveksten jeg jobbet så hardt for å komme meg bort fra.

Maria hadde blitt sendt til India for å bygge opp en svensk avdeling av reiseselskapet Ebookers. I 40 graders varme jobbet hun femten, seksten timer om dagen, syv dager i uken i flere måneder. Hun trosset magesyke og vektnedgang, prioriterte bort alt sosialt liv, fast bestemt på å lykkes. Noen uker tidligere hadde hun møtt Even, som skulle etablere den norske avdelingen av reisebyrået. Han skulle bli en viktig del av livet hennes. Even tar grep når Maria kollapser. For en natt våkner hun av at hun rister voldsomt. Hun klarer ikke få på seg klær, klarer ikke stå på bena.

– Heldigvis lå Even ved siden av meg. Han forsto at det var noe som ikke var bra og fikk meg inn en rickshaw og til det nærmeste sykehuset. Den natten skjønte jeg at jeg måtte ta en pause.

Det viser seg at det er et angstanfall Maria opplever.

– Jeg trodde seriøst jeg var alvorlig syk. Jeg sa til Even, nå må jeg hjem. Jeg klarer ikke være her mer. Da jeg våknet morgenen etter, hadde han booket flybilletter til oss begge. Han hadde skjønt at jeg ikke kunne reise den lange veien hjem alene.

Even fløy med henne til Gøteborg, overlot henne til morfaren og returnerte til New Delhi.

– Morfar sa til meg, han der skal du beholde.

Maria ler hjertelig, smiler med øynene. Episoden i India var starten på et forhold som skulle lære henne mye om det å være ærlig, med andre og seg selv. Even skulle vise henne at det var trygt å åpne seg og vise sårbarhet. For det ble som morfar hadde sagt; Even hadde allerede bestemt seg for at det skulle bli de to. Men først måtte Maria jobbe seg tilbake, steg for steg.

– Jeg måtte ta tak i det som hadde vært, komme over bitterheten og fokusere på det som var bra og positivt. Men jeg var livredd for at det skulle skje igjen.

Løvetannbarnet

Maria vokste opp i Skärhamn i Sverige, med en bror og to alkoholiserte foreldre. Hun var det man kaller et løvetannbarn, et barn som vokser opp og klarer seg til tross for vanskelige oppvekstforhold.

– Min far døde ganske tidlig, og det gjør jo noe med familiesammensetningen.

Maria og broren holdt sammen gjennom utfordringer og problemer. Maria gjorde det bra på kunstløp i skøyter og ble flink til å holde fasaden. Søsknene gjorde alt for at ingen skulle vite noe om det som skjedde hjemme. I tre år bodde Maria i fosterhjem, før hun som sekstenåring fikk flytte til mormor og morfar.

– Morfar var der for meg og støttet meg. Han var opptatt av at jeg skulle klare meg selv og ikke være avhengig av noen. Det har nok påvirket meg.

Med årene ble det mange konflikter, familieforholdene var kompliserte. Etter at besteforeldrene døde, valgte Maria å bryte med sin mor og bror. De siste ti årene har de ikke hatt kontakt.

– Når ting blir tøft, så tenker jeg tilbake på hva jeg har vært med på, og at jeg faktisk har klart meg gjennom det. Jeg henter styrke i bakgrunnen min og kan tenke: «Hva faen – dette er jo ingenting, nå er det bare å ta tak.» Det er nok en sånn type jeg er blitt.

Maria blir stille. En blond flette henger ned venstre side, mot en svarte bluse. De røde neglene fikler litt på den svarte skinnremmen på klokken. Det er ikke lett å snakke om oppveksten, men hun har bestemt seg for å være åpen om det. Da hun ble 19, flyttet hun alene til Stockholm. Løsrivelsen fra fortiden var i gang.

– Det er den største forandringen jeg har gjort i livet mitt. Jeg var veldig nervøs, litt redd og ensom, selvsagt, jeg kjente ingen. Men jeg trengte den distansen til familien min og oppveksten. Jeg var veldig opptatt av å skulle skape meg en karriere, mest fordi jeg var opptatt av å skape meg en egen trygghet og et eget liv.

Planen var å studere, men slik ble det aldri. Hun fikk jobb i et reisebyrå, solgte flybilletter via telefonen og ble teamleder etter bare et år. Selv mener hun at hun ikke hadde lederambisjoner, men ifølge barndomsvenninnen var det tydelig allerede i sandkassen at Maria var en naturlig leder.

– Jeg håper jo ikke jeg blir oppfattet som bossy. Men jeg er nok handlekraftig og tar tak når jeg ser det trengs.

Årets medieleder

Med Even ved sin side ble jenta fra den svenske vestkysten stadig tryggere i lederrollen. Etter et år i India flyttet hun og Even til Norge, begge fikk jobber i medie- og kommunikasjonsbransjen, de giftet seg. I 2015 ble Maria hentet inn for å lede mediebyrået Red, sikre vekst og drive byrået videre. Etter to år rykket hun opp til å bli konsernsjef, og hun ledet sammenslåingen av fem selskaper til Red Dentsu X, som omsetter for milliarder.

– Folk er det aller, aller viktigste for meg. Jeg er interessert i folk, jeg blir glad i folk og jeg bruker masse tid og kapasitet med de jeg jobber sammen. Jeg får en helt genuin glede av å se at folk lykkes, og jeg drives virkelig av å få lov til å være med å utvikle folk. Det er på mange måter hele motivasjonen i jobben min.

Maria vektlegger viktigheten av å skape gode arbeidsmiljø. Hennes lederfilosofi handler om verdier, folk og kultur.

– Jeg tror at hvis folk trives på jobb, har det bra på jobb, får de utfordringer og den utviklingen de trenger, så gjør man en god jobb. Og da kommer resultatene, for en selv, for avdelingen, kunder eller selskapet.

Med Maria som kaptein blir Red to ganger kåret til årets byrå, og tre år på rad blir Maria kåret til årets medieleder.

– For å være en god leder må du virkelig like å være leder. Det er jo et fag med masse utfordringer og trøbbel, mange skjebner. Jeg har jobbet veldig dedikert med mitt lederskap, og det å få den anerkjennelsen, var helt fantastisk. Jeg ble veldig glad og stolt.

Maria blir blank i øynene.

– Hva er det med deg som gjør at du blir omtalt som en god leder?

– Jeg er nok en operativ, nærværende, interessert og observant leder. Jeg er veldig opptatt av å peppe folk når noe er bra, samtidig er jeg ærlig og tøff når ting ikke går bra. Og så er jeg jo en jækla ambisiøs type, både for meg selv og andre. Det er ikke nødvendigvis noe som passer for alle.

Ikke få ganger har Maria og ektemannen Even blitt kontaktet av yngre folk som vil ta kaffe, søke jobb eller bare ta et møte.

– Det er veldig sjelden jeg har takket nei til det. Jeg blir glad av det, det gir meg masse, og jeg vet at det har hjulpet flere. Som næringslivsleder tenker jeg at det skal jeg gjøre, det kan jeg virkelig bidra med.

Mot strømmen

Etter fem år i Red sa Maria opp stillingen sin uten å ha en ny jobb. Midt i oppsigelsestiden slo pandemien til. Maria brettet opp ermene og loset byrået gjennom permitteringer og det første, krevende halvåret av pandemien. Så startet et nytt kapittel. 1. august 2020 startet hun i Komplett.no, i en utfordrende lederjobb i en spennende bransje i vekst.

– Jeg tenkte at denne jobben var helt perfekt for meg.

Men etter bare fem måneder sa hun opp, igjen uten å ha en ny jobb å gå til. Det ble overskrifter. «Medietoppen slutter etter kort tid.» «Dropper direktørjobben». «Jobben sto ikke til mine forventninger», var den eneste forklaringen hun ga.

– Ganske tidlig ble det klart for meg at her hadde jeg kanskje gjort en feil. Jeg har blitt såpass erfaren, at det ikke er noe alternativ å ikke trives hundre prosent.

Selv om hun pleier å råde folk i samme situasjon til å gi det tid, valgte hun å gå motstrøms.

– Hvis du må gå på kompromiss med ting som er viktige for deg, om det er dine verdier, hvordan du ønsker å jobbe eller hvordan du ønsker å være som leder eller kollega, om magefølelsen ikke er der – da er det ikke nødvendigvis riktig å gi det tid. Og er det ikke riktig for deg, så er det kanskje heller ikke riktig for arbeidsgiveren din. Man har jo prøvetid for en grunn.

– Påvirket det deg noe at du visste det var mange som ville mene noe om at du sluttet så raskt?

– Det hadde nok gjort det for bare fem år siden. Og det hadde kanskje gjort det om jeg ikke hadde hatt Even. «Bryr vi oss om hva andre mener?», sa Even til meg. «Bryr du deg om hva andre tenker om oss?» Svaret er jo nei. Så ramset han opp alt jeg har fått til, og da gikk det ganske fort over. Men ja, jeg kjente jo på det.

Den store tryggheten

Maria snakker ofte om Even. Seriegründeren, investoren og medielederen – og først og fremst hennes beste venn, ektefelle og sparringspartner. De to jobber begge mye, er ambisiøse og legger mye energi i arbeidet. Hjemme prioriterer de tid sammen, spiser middag, deler en flaske vin og diskutere hverandres utfordringer. De utfyller hverandre, forteller Maria.

– Even er utrolig viktig for meg. Han er ærlig og tøff mot meg, og han er veldig trygg. En ting er å møte mannen i ditt liv, men å møte en som også er tryggheten for meg, det er veldig viktig. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har Even, han er absolutt alt.

For å finne en god balanse mellom jobb og fritid reiser paret på lange, innholdsrike ferier verden rundt for å oppleve nye kulturer og møte nye folk.

– Vi har jo ikke barn, så vi trenger avkobling på andre måter. Vi har jo alltid maskinene med oss og er alltid tilgjengelig, men er du på safari og sitter sammen med førti elefanter, så tenker du ikke så mye på jobb.

Sammen har Even og Maria investert i ulike prosjekter. De har blant annet kjøpt hus på Jamaica og investert i en lakselodge i Orkla. Midt i pandemien gikk de inn i et nytt drømmeprosjekt; de ble deleiere i et hotell på Jamaica. I tillegg landet Maria jobben som konsernsjef, og i en pandemistengt hovedstad kjøpte hun seg inn i restaurantkonsernet Lava Oslo.

– Det er på mange måter et verdivalg. Vi investerer i bransjer og produkter vi liker, som vi drives av og som betyr noe for oss.

Etter den brå exiten i Komplett fikk Maria mange jobbtilbud fra medie- og kommunikasjonsbransjen. Denne gangen fulgte hun magefølelsen. Nå skal hun sørge for utvikling og vekst i en presset bransje. Det ser hun frem til.

– Jeg bruker mye tid og kapasitet på jobben, og da må det være riktig. Hvis ikke er det ikke verdt det. Jeg vil at en jobb skal gi den gleden og energien den vanligvis gjør. Jeg har lyst til å stå opp om morgenen, løpe ned på jobb og være der.

Konsernsjefjobben er ikke nødvendigvis det enkleste valget hun kunne tatt. Men Maria tror utfordringene vil føre til en mer spennende og mer motiverende hverdag.

– Jeg er en type som ikke gir opp. Jeg gir aldri opp. Jeg er ekstremt opptatt av å skape gode resultater. Men for meg handler det om folk. For meg kommer arbeidsmiljøet først og excelarket etter. Det har jeg blitt veldig bevisst på, og det driver meg.

Etter nesten syv måneder med stengte restauranter og permitterte medarbeidere ble Marias første møte med de restaurantansatte den morgenen Katla skulle få åpne.

– De kom inn i restauranten, én etter én ropte de «I’m back!» Alle var så glade for å være tilbake på jobb. De viste en genuin glede over å møte sine kolleger og igjen få fylle restauranten med gjester og gjøre det de elsker. Det ble en utrolig sterk opplevelse.

Som førtitoåring tenker hun hver eneste dag på retningene livet tok. Hun savner en egen familie, men kjenner en dyp takknemlighet for et godt liv og at hun har klart å skape den tryggheten hun drømte om som liten.

– Gjennom årene har jeg gått fra å være veldig bitter over bakgrunnen min til å faktisk være stolt av meg selv og alt jeg har klart, til tross for at jeg ikke hadde forutsetningene for det. Jeg har så mye å være glad og takknemlig for. Jeg har jo jobbet steinhardt for å skape meg den tryggheten selv. Men at det skulle bli så bra, det trodde jeg ikke.