Skal du bli toppsjef?

Får du mange velmente råd om å satse på teknologi og digital kompetanse? De kan være gode nok – men også bli en fallgruve for deg som vil helt til topps. Her er det de «kjedelige» rådene som fortsatt gjelder.

Gå i retning av teknologi.

Lær deg koding.

Sikt deg inn mot produkt og utvikling.

Bygg din digitale kompetanse!

Er du ung kvinne (eller mann) i norsk næringsliv og arbeidsliv, har du kanskje fått slike råd en gang. Enten direkte og personlig, gjennom mediene eller på foredrag. Nær sagt uansett hvilken bransje du tilhører.

Det er selvsagt vesentlig å forstå den eksponentielle digitale og teknologiske utviklingen alle bransjer og hele samfunnet gjennomgår. Ingen selskaper eller organisasjoner vil være uberørt av endringer de kommende årene. Det krever forståelse og kompetanse helt til topps i alle organisasjoner.

Men å forstå hva digitalisering betyr for selskapet, bransjen eller samfunnet, er ikke det samme som å være den som kan mest om trender, utvikling og koding.

KANSKJE HELLER TVERT i mot.

For ledelse handler fortsatt først og fremst om alt annet. Vekst. Strategi. Endring. Faglig utvikling. Og aller mest – mennesker.

Om du da bruker for mye krefter på å være det mest oppdaterte teknologihodet på jobben, vil det nødvendigvis forsake annen kompetanse og erfaring.

Og derfor blir jeg ofte litt irritert hver gang jeg hører noen gi slike velmente råd om teknologi og digital kompetanse til lederspirer.

Fordi disse i verste fall risikerer å tape terreng på andre felt, svekke den grunnleggende fagkompetansen – og stille bak i køen for muligheter til å bygge ledererfaring.

NÅR JEG SKRIVER dette, er det selvsagt med fare for å bli misforstått. Bastante meninger om framtidas næringsliv, og å mene mye om hva som er et godt råd, er en vanskelig øvelse.

Det er også en viktig distinksjon her: For deg som sikter mot fagansvar eller lederansvar innen produkt og teknologi, eller rene teknologiselskaper, er det annerledes. Da er det nettopp her du må legge inn den ekstra innsatsen.

Min bekymring gjelder dem som vurderer og sikter seg inn mot toppledelse i de fleste andre bransjer.

Da mener jeg du bør være varsom med å lene deg for tungt mot og profilere deg veldig sterkt på teknologi og digital kompetanse. I verste fall kan en slik profilering skygge for alt annet du også kan – du kan bli oppfattet som sterk digital, mens noen tror du er svakere på kjernekompetansen.

MEN ER DET ikke litt bakstreversk å si til unge ledertalenter at de skal være mindre opptatt av en rivende teknologisk utvikling?

Det kan hende. Men gode råd bør ikke være så kule som mulig. Eller fremstille ledelse som mer glamorøst enn det er.

Å være toppleder handler om alt annet enn å være den mest nerdete personen i bedriften. Her, som på andre felt, må du ha sterke fagpersoner i organisasjonen som kan betydelig mer enn deg. Det er ingen klisjé – men slik du bygger et sterkt lag.

Denne kompetansen må selvsagt løftes opp i organisasjonen, som oftest helt opp i ledergruppa. I de fleste bransjer og selskaper er det kritisk med tung teknologikompetanse der de viktigste beslutningene tas.

Nettopp her ligger også noen av de vanskeligste balansegangene innenfor ledelse:

En toppleder må kunne nok til å forstå problemstillingene, og være i stand til å lede gjennom både strategiske og løpende beslutninger. Men ikke ha som ambisjon å være best på alle fagområdene.

Først og fremst fordi det neppe er mulig. Dernest fordi du da ikke gir rom og plass til de som faktisk har dette ansvaret.

Slikt kan skape spenning og forstyrrelser, som i verste fall både reduserer ledergruppens samlede kompetanse og evnen til å ta de viktige beslutningene.

MEN HVORDAN KOMMER man dit? Hva er oppskriften på å bli toppleder? Den har jeg ikke, mest av alt fordi den ikke finnes. Det som likevel er interessant, er å se på «samtiden». Hvem er det som tradisjonelt rekrutteres til lederjobber på øverste nivå? Hvilke typer er det som blir toppsjef?

De mest relevante svarene for deg kan du trolig finne selv, ved å se rundt deg og stille følgende spørsmål: Hvem har fått sjefsjobbene i ditt selskap eller din bransje de seneste årene?

Mens jeg tenkte på denne kommentaren, gjorde jeg noen slike refleksjoner om min egen andedam, mediene.

Her snakker vi en bransje som virkelig har fått kjenne den digitale og teknologiske utviklingen på kroppen. Digitaliseringen av journalistikken, og demokratiseringen av samfunnsdebatten, har ført til store endringer og utfordringer.

Det er dessuten en bransje med hyppige lederskifter. Kanskje delvis nettopp på grunn av de store endringene.

MEN HVEM ER sjefredaktører og toppledere i norske mediehus?

Jo: Det er stort sett de som er best på journalistikk, ledelse og strategi.

Medielederne som når helt til topps, gjør det ikke fordi de kan kode eller jobber tettest på digital produktutvikling. Men fordi de skjønner hva disse mulighetene betyr for journalistikken. Og muligheten for å kapitalisere på utviklingen – altså skape en lønnsom forretningsmodell.

VG-sjef Gard Steiro, Amedias konsernsjef Anders Opdahl, TV 2-topp Olav Sandnes og kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er gode eksempler på dette, som de fire «alfahannene» i den tradisjonelle norske mediebransjen.

Jeg kan si mye positivt om dem både som mennesker og medieledere. De er selvsagt også forskjellige. Men dette har de nok til felles: De er langt fra sterkest på teknologi i sine organisasjoner. Med fare for å fornærme noen her, tror jeg ingen av dem ville skjønt noe som helst av selv den enkleste kildekode i HTML.

Til gjengjeld har de mer enn nok av teknologisk nysgjerrighet – og strategisk kompetanse for å forstå hva teknologien betyr for journalistikken og virksomheten.

HELDIGVIS HAR DET også blitt mange flere kvinnelige toppledere i mediebransjen de seneste årene. Ser vi noen trend eller tendens ut av disse rekrutteringene?

Først og fremst at kvinnene som når opp, gjør det fordi de også er gode medieledere, dyktige fagpersoner og tydelige stemmer i samfunnsdebatten. Sjefredaktørene Frøy Gubdrandsen i Bergens Tidende og Trine Eilertsen i Aftenposten er gode eksempler på det.

Gudbrandsen har bakgrunn som politisk kommentator. Hun har fått SKUP-diplom for BTs avsløringer rundt «asylbarna». Og har bygget karrieren på en solid bakgrunn og utdanning, med doktorgrad i sammenlignende politikk.

Eilertsen er utdannet siviløkonom, har hovedfag i sammenlignende politikk og var sjefredaktør i nettopp Bergens Tidende, før hun gikk til NRK og senere Aftenposten.

EILERTSEN OG GUDBRANDSEN har for øvrig bare kvinner over seg, med Siv Juvik Tveitnes som konserndirektør og konsernsjef Kristin Skogen Lund helt på toppen av Schibsted. Begge har internasjonale mastergrader innen økonomi og ledelse, kombinert med bred erfaring innen mediebransjen.

To andre ferske kvinnelige konsernsjefer, av altfor få slike på Oslo Børs, er Kjerstin Braathen i DNB og Hydro-sjef Hilde Merethe Aasheim. Hvordan kom de i posisjon?

Braathen rykket opp fra stillingen som finansdirektør. Aasheim var konserndirektør og leder for forretningsområdet «primæraluminium».

Altså: De ledet fagområder eller divisjoner innenfor selskapenes absolutte kjernevirksomhet og mest sentrale fagområder.

Og ja, mange toppsjefer er siviløkonomer. Men de må ikke være det. Anders Opedal ble i fjor konsernsjef i Equinor, som den første ingeniøren noen gang.

DET ALLE DISSE eksemplene kanskje først og fremst viser, er at det ikke finnes noen snarvei til toppen.

En E24-podkast fra 2020 med nevnte Hilde Merethe Aasheim understreker poenget på en eksemplarisk måte: Det handler om å ta mulighetene som byr seg, og gå steg for steg.

– Jeg liker å lære nye ting. Det å gå gradene gjør at stresset ikke blir så stort, for du har noe i ryggsekken du er trygg på, og så legger du til ny kunnskap og nye kolleger, ny forståelse, sier Aasheim i podkasten.

Da jeg som E24-redaktør i fjor høst hørte episoden, tenkte jeg først at den kanskje var litt kjedelig. Men ganske raskt ombestemte jeg meg. Nettopp det er helt perfekt. Det er kanskje nettopp slik man bør lære hemmeligheten bak å nå til topps i en børsnotert gigant:

Hardt arbeid og gode resultater.

DER BØR OGSÅ din oppmerksomhet ligge.

På oppgavene og resultatene som skal skapes akkurat nå. Det lønner seg sjelden å planlegge for at man skal nå den ene eller andre jobben. Det man kan gjøre selv, er å jobbe hardt, ta mulighetene som byr seg – og forhåpentligvis være på riktig sted til riktig tid.

Kvinnene som faktisk når toppen, har i hvert fall sjeldent planlagt det, skal vi tro en masteroppgave fra NTNU-studentene Ingvild Farstad og Benedicte Kimo Brovold. For noen år siden intervjuet de 11 kvinnelige toppsjefer i Norge, og noen fellestrekk pekte seg ut:

– Kvinnene hverken planla eller fokuserte på å bli toppleder, men karriereveien deres er heller ikke basert på tilfeldigheter. De har fulgt sitt engasjement og interesser, og tatt utfordringer når de har fått muligheten, uttalte Farstad til Dagens Næringsliv.

Oppgaven peker også på en håndfull andre viktige forutsetninger, blant annet rollemodeller og bakgrunn, ansvar i oppveksten, jobbnettverk og mentorordninger, tidlig lederansvar. Og ja: Tilrettelegging for å kombinere lederansvar med små barn.

MEN HVORDAN DU blir toppleder, har verken forskerne eller undertegnede noen endelige svar på. Heldigvis kan det finnes mange veier til målet, og du må finne din egen karrierevei.

Mine råd om hva du ikke bør bruke for mye tid på, betyr selvsagt ikke at du ikke skal holde deg oppdatert på teknologi, internett og digitale muligheter.

Poenget er at du bør bruke mest tid på arbeidsoppgavene, faglig utvikling tett på kjernen av din bransje, og jobbe godt med menneskene rundt deg.

HAR DU DA tid til overs, kan det selvsagt være artig å lære seg litt enkel programmering. Følge med og lese om utviklingen i teknologiens verden. Utforske nye teknologier og tjenester. Som for eksempel å leke seg på Clubhouse.

Men i denne verden går jo alt veldig fort.

Ja, når dette leses om noen måneder er det kanskje ingen som bryr seg om den litt rare appen, hvor vi under en lockdown kunne snakke med fremmede, og tenke på hvordan den skulle forandre verden.

FOR DET ALLER meste som kommer, forandrer jo ikke verden.

Og det er kanskje den viktigste teknologiforståelsen du trenger.