Redningskvinnen

– Hvis du skal kjenne for mye på frykt, da får du det ikke til. Selvfølgelig har jeg jo tenkt at det er ikke sikkert dette går. Men i mitt hode er ikke det et nederlag, så lenge du gjør ditt beste.

Kjersti Hobøl snakker engasjert fra hjemmekontoret i stuen på Vestby gård i Ytre Enebakk. Vi har snakket om pandemien som suste inn midt i operasjonen med å snu Nille fra konkurs, om ansvaret hun kjenner for de tusenvis av Nille-ansatte hun måtte permittere da Oslo og Viken stengte ned og hvordan det er å være den DNB henter inn når store virksomheter holder på å gå dukken.

– Så du kjenner ikke på en redsel for å ikke få det til?

– Nei. Det viktigste er å gjøre sitt beste, ut fra beste mening, uansett hva du driver med. Etterpåklok kan alle være. Men du kan ikke gå rundt og være redd for å mislykkes eller tenke på hva andre synes. Da går det galt.

Kjersti Hobøl (60) er altså damen som blir omtalt som legendarisk av hotellkonge Petter Stordalen, hun blir hyllet av forretningsmogul Bjørn Rune Gjelsten og er den DNB mener kan redde Nille fra konkurs. Hun sitter rak i ryggen foran nettkameraet, ser meg inn i øynene bak brillene.

– Å angre på ting du har gjort, det er bortkastet energi. Det får du ikke gjort om på. Men du kan lære av det, så du ikke gjør den samme feilen om igjen. Man kan jo ikke gjøre annet enn å gjøre sitt beste, man får ikke gjort noe annet enn det man mener er fornuftig.

I 1999 ble Kjersti hentet til konkursrammede Princess, og i 2010 ble hun hentet til Kid Interiør. Hun lyktes i å ta selskapene fra bunn til topps, og suksessreisen med Kid endte på børsen.

– Jeg er veldig opptatt av at vi er et team som gjorde det sammen. Derfor synes jeg det blir feil å kalle meg «redningskvinnen», for det er ikke meg, det er funksjonen jeg har. Noen må jo stå der og ta ansvaret også når det går dårlig, og det er min jobb.

I 2018 ringte DNB igjen. Nille sto på konkursens rand, de ønsket en som hadde reddet selskap før. Kjersti kjente på ansvar og lojalitet, det var mange arbeidsplasser som sto på spill.

– Man må kjenne sin besøkelsestid der man er, og man skal vokte seg for å tro at man er uerstattelig. Men man kan jo si at man må være ganske dum da, når man går på den ene utfordringen etter den andre på den måten. Kjersti trommer pekefingeren mot tinningen, rister lett på hodet. Smiler.

– Jeg husker at jeg hadde noen runder med meg selv det første halve året i Nille, der jeg tenkte at nå har du gjort noe skikkelig dumt. Dette er jeg jammen ikke sikker på at går bra.

Utfordringer i kø

Oppstarten i Nille ble tyngre enn både banken som eier og hun hadde forutsetning for å skjønne i forkant. Og det skulle gå fra ille til verre. Koronaviruset inntok Norge.

– Hadde vi stengt ned i påsken 2020, hadde det vært «sayonara» for Nille. Vi hadde ikke kunnet åpne igjen. Det var en stor påkjenning, folk sto alene i butikkene. Men det var tvingende nødvendig. I varehandel er det kampen om omsetning og kroner hver dag.

Nille klarte seg så vidt gjennom påsken. Men smittetallene i Norge eskalerte gjennom året, og i januar 2021 fikk varehandelen lide. Oslo stengte ned. I mars måtte hele Viken følge etter, og Kjersti måtte permittere nesten 1000 mennesker da 125 butikker ble stengt. Og det rett før høysesongen påske.

– Hvis du blir handlingslammet av at ting skjer, da kan du ikke jobbe i retail. Vi får ikke gjort noe med at det er en pandemi. Vi får ikke gjort noe med at man har valgt å stenge butikker. Du må evne å akseptere det, gjøre det beste ut av det og finne nye løsninger.

Kjersti og ledergruppen jobbet for å rigge butikkene til å åpne igjen og ivareta de ansatte. De kjørte rundt for å hente påskevarer og fordele til andre butikker, arbeidet med nettbutikken ble intensivert.

– Du føler deg litt maktesløs når butikker blir stengt og omsetningen stuper. Det er jo forstemmende å tenke på hvor vi skulle vært uten korona. Men det hjelper ikke, det kaster ikke noe av seg. Jeg pleier å si at det er alltid noe som går til helvete. For ting går jo ikke sånn du har tenkt, og nå har vi fått veldig mange ting som har gått dårlig på samme tid.

Kolikkbabyen

På grunn av pandemien ble det mangel på containere til å frakte varer. Skip med containere sto havnefast rundt i verden, skip fulle av varer kom i havsnød, et skip ble stående på tvers i Suezkanalen. Hva gjør utallige uforutsette utfordringer med den som har hovedansvaret?

– Det jeg er god på, er å ikke bruke energi på ting du ikke får gjort noe med. Det er bortkastet energi. Du må lære deg til å alltid å se mulighetene i stedet for problemene.

Og her er vi inne på Kjerstis hemmeligheter for å lykkes. Når det kommer utfordringer, går hun raskt inn i modus for å identifisere hva som skal til for at det skal gå bra.

– Du må velge hva du skal ha fokus på for å komme deg ut av situasjonen, ikke hvordan du skal forbli i den. Det gjelder uansett om det er jobb eller personlig. Og da må du lære deg noen veikart for hvordan du skal manøvrere.

Kjersti trekker paralleller mellom pandemiutfordringene og opplevelser hun gjorde seg da den ene datteren var baby. Den lille jenta hadde kolikk og skrek store deler av døgnet. Å takle det ble en lærerik erfaring hun tenker tilbake på i vanskelige tider.

– Det er så fortvilende. Det er lett å gå seg bort og bli deprimert av å tenke at det aldri stopper. Du klarer jo ikke løfte blikket. Men du må se gjennom det og tenke hva du skal gjøre når livet kommer tilbake. Du må tenke at det kommer faktisk en tid etter dette.

Lagbyggeren

I 2016 ble Kjersti kåret til årets retailleder av Virke. Daværende styreleder Vibeke Hammer Madsen fremhevet Kjerstis evner til å bygge lojalitet og entusiasme hos de ansatte.

– Det handler om å bjuda på litt. Du må gi av deg selv og du må være dønn ærlig og forutsigbar. Jeg er veldig direkte, det kan nok være litt skummelt. Men jeg er opptatt av at du alltid må si det du mener, på en ordentlig måte og med gjensidig respekt for hverandre.

Hun understreker at tillit ikke er noe du får, men noe du må gjøre deg fortjent til.

– Den eneste måten du kan gjøre deg fortjent til tillit, er gjennom de gjerningene du gjør, hva du sier og hva du står for. Du kan ikke kommunisere utad at nå går det kjempebra og alt blir fint, hvis det ikke gjør det. Du kan si at det går litt bedre enn i fjor, vi er på rett vei, så vi kommer til å klare det sammen, men det vil kreve sånn og sånn.

Det er situasjonen i Nille hun sikter til. Før hun tok over, hadde de ansatte vært gjennom en vanskelig tid. De utenlandske eierne endret strategier ofte, de manglet kunnskap om det norske markedet, tok inn varer som ikke passet nordmenn og vinglet litt i retningen.

– Du gjorde mange utskiftinger i ledergruppen og blant mellomledere da du startet i Nille. Hva slags folk trenger du selv rundt deg for å gjøre en god jobb?

– Det er viktig å få inn riktige folk med riktige verdier og riktige holdninger. Hvis folk er riktig skrudd sammen, flinke nok og kjappe nok i hodet, så trenger de ikke nødvendigvis ha jobbet med dette før, for det tar de kjapt. Jeg trenger folk som er dønn ærlige, som snakker til folk og ikke om folk, som er trygge og som er opptatt av å få til noe sammen. Folk som ikke sier at du er sjefen, du vet mest. Jeg vet mest sannsynlig minst, de er alle mye flinkere hver for seg, og det er hele poenget.

– Det er mange fine ord andre bruker i omtalen av deg. Hvordan vil du selv beskrive deg som sjef?

– Jeg tenker aldri på meg selv som toppleder. Jeg er ikke opptatt av hva jeg er, jeg er opptatt av hva vi skal få til, at vi skal nå et mål. Jeg tenker vi er på samme nivå, i samme båt, med forskjellige funksjoner. Og så tenker jeg egentlig veldig enkelt.

Hun smiler.

– Varehandel er ikke komplisert, selv om det er mange prosesser som henger sammen som må fungere. Men du må tenke overordnet enkelt, du må tenke omsetning og lønnsomhet før du kan begynne å investere i andre prosjekter. Og så må du få folk til å prate sammen for å bryte ned siloene mellom de ulike ansvarsområdene.

Stadig vender hun tilbake til viktigheten av at folk prater sammen. Hun liker ikke at ting tas på mail, det kan skape mange misforståelser. Hun ønsker at de ansatte ringer hverandre, at de lærer å adressere problemstillinger raskt, uten å angripe hverandre.

– Du må vite at har du gjort en feil, får du støtte. Du blir ikke dolket i ryggen. Vi kan snakke om hvorfor det gikk galt og lære av det, så gjør vi det annerledes neste gang.

Kjersti har et uformelt språk, hun prater mye og raskt. Hun er genuint opptatt av mennesker, at folk skal trives og føle seg verdsatt, og at det skal være gøy å gå på jobb.

– Det hjelper ikke hva jeg sier og gjør hvis de i butikk ikke synes det er meningsfullt å gå på jobb. Jeg bryr meg sjukt mye om de menneskene jeg jobber sammen med, at de har det bra. Vi investerer så mye av oss selv i jobben, så du må ha et sted hvor du kan hente positiv energi. Hvis du sliter både på jobb og hjemme, da går alt veldig dårlig.

– Hvorfor synes du selv det er så gøy på jobb?

– Det å få til ting sammen med andre og nå målene, særlig hvis nesten ingen tror at det egentlig går. Og jeg liker å holde på, jeg har mye energi og synes det er gøy når det skjer noe. Det er kanskje litt av greia i varehandel, for det stopper jo aldri.

Et vanlig A4-liv, kaller hun livet sitt og sier hun er heldig. Hun har vært gift i 30 år og har to døtre. Og en butikk-kjede som baby.

– Jeg tror ikke du kan være leder i retail og ikke leve merkevaren. Da jeg jobbet i Kid, var det Kid som var babyen min, nå er det Nille som er babyen. Du lever med det døgnet rundt, det er en livsstil og ikke en jobb. Du må være 100 prosent til stede og fokusere på det målet du skal oppnå.

– Hvorfor er stolthetsfølelse hos de ansatte så viktig for å få resultater?

– Hvis du ikke er stolt av å jobbe i Nille, hvis det er flaut av å jobbe i Nille, ja hvorfor skal kundene synes det er greit å handle der da? Da har jo ingenting av det du selger, noen verdi. Det er veldig stor forskjell på et menneske som er stolt av å gå på jobben sin kontra en som går dit for å hente lønningen sin. De som jobber i Nille, gjør en utrolig bra jobb, og det var viktig å få tilbake stoltheten om at det betyr noe.

– For du er stolt selv?

– Jeg er kjempestolt. Jeg er kjempestolt av det vi har fått til hittil og det vi kommer å få til. Og jeg er kjempestolt av den utviklingen Nille har hatt de siste årene, både med tanke på varene og hvordan butikkene blir etter hvert, men også hvordan menneskene klarer å løfte seg sammen.

– Blir du aldri sliten og demotivert?

– Nei, demotivert blir jeg ikke. Sliten kan jeg sikkert bli. Men jeg prøver å være flink til å være mye i bevegelse, være mye ute på tur og trene. Jeg har jo skjønt etter hvert at hvis du skal klare å ta vare på familien din, jobben din og vennene dine, må du først og fremst ta vare på deg selv. Jeg kom det til et punkt i livet der jeg forsto at hvis jeg skal fortsette med dette, må jeg faktisk begynne å investere tid i meg selv for å ha nok krefter og kapasitet.

– Når er du ferdig i Nille, tror du?

– Aner ikke, jeg håper det blir en god stund til. Jeg har aldri hatt noen karriereplaner, veien blir til mens vi går oss vill. Jeg tenker det er lurt å velge med hjertet og hva du trives i. For hvis du trives, vil du intuitivt gjøre en bedre jobb enn om du bare gjør det fordi du føler det er riktig på veien til noe annet.