Camilla er lærer på papiret, tekstforfatter i hjertet – og av yrke. I 13 år har hun jobbet som tekstforfatter og har siden 2010 drevet tekstbyrået HvabeHager.

The Collective Issue
Sommer 2021

Hvorfor styre med et styre i en liten oppstartsbedrift?

Tenker du at styrer er forbeholdt store selskap? Tro om igjen. I HvabeHager kom styret på plass før min første kollega. Mitt beste råd til andre gründere er å vurdere det samme.

Publisert Sist oppdatert

Da jeg startet tekstbyrået HvabeHager i 2010, hadde jeg ingen ambisjoner utover det å skape en arbeidsplass for meg selv. Drømmen om å leve av å skrive var hårete nok som den var. Som nyutdannet allmennlærer kunne jeg fint lite om business, markedsføring og det å starte bedrift. Tanken på å bygge et byrå med flere ansatte var enda fjernere.

Sette ned et styre? Jeg?

Det var først et par år inn i gründer-gamet at jeg begynte å leke med tanken på å gjøre HvabeHager til noe større enn meg selv. Kundene og skriveoppdragene fylte dagene mine, henvendelsene tikket inn og tastaturet gikk varmt. Mon tro om bedriften kunne brødfø flere skribenter?

– Du burde få med deg et styre, var det noen som tipset meg om.

Selv hadde jeg lite erfaring med styrevirksomhet. Hvordan går man egentlig frem for å sette ned et styre? Jeg ante ikke, så jeg spanderte lunsj på ei som visste.

Et lite innskutt tips her: Som gründer trenger du ikke finne ut av alt selv. Uansett hva du står i, finnes det folk i nettverket rundt deg som har gjort noe lignende før deg. Snakk med dem! Det vil spare deg tonnevis av tid og hodebry. Jeg har byttet utallige lunsjer og kaffekopper mot sparring rundt alle slags temaer, blant annet ansettelser, samarbeidsavtaler, prising – og styresammensetning. Det er en no brainer av en investering, det!

Noen som er med av de rette grunnene

Det viktigste rådet jeg fikk av min utvalgte lunsj-kavaler denne dagen:

– Finn deg noen som vil bidra i styret uten økonomisk kompensasjon. Du har ikke økonomi til å betale dem summer som vil utgjøre en forskjell uansett. Dessuten vil du sikre at de du har med, er med for de rette grunnene. Du vil ha med mennesker som synes selskapet ditt er spennende og som vil bidra.

Det samme vil jeg si til deg. Sikre at folka du får med, har riktig motivasjon. Honorar er heller ikke den eneste gevinsten du kan friste med – styreerfaring, selvutvikling, nettverk og status veier også inn.

Hvilken funksjon skal styret ditt ha?

Det er åpenbart forskjell på styrer. Kanskje ser du for deg stive snipper rundt et ovalt møtebord, som med alvorlige miner styrer, stemmer og bestemmer? Det var i alle fall det jeg forbandt med konseptet. Sånn er det muligens i mange selskap, men det var verken det jeg trengte eller ville ha. Som eneeier i bedriften var det uansett jeg som bestemte, når alt kom til alt. Mitt styre skulle derfor være et kompetansestyre og et rådgivende organ. Det jeg hadde behov for, var en arena for å sparre og diskutere, sammen med flinke folk som var gode der jeg var svak og erfarne der jeg var fersk. Hvilken rolle de skulle ha, definerte vi også sammen i det første styremøtet.

Men hvis styret skal være «bare» rådgivende, hvorfor ikke heller bruke rådgivere og mentorer når du trenger det, lurer du kanskje? Må det formaliseres? Fordelen er nettopp det formelle, at det er rammer, forventninger og faste møtepunkter med klare agendaer. Et styreverv forplikter rett og slett mer. Det vil du som gründer også kjenne på, at det føles mer forpliktende for deg – og at det er en av de store fordelene.

Får deg til å holde deg selv i ørene

Driver du alene eller uten noen over deg, har du kanskje ingen å svare til internt. Kunder og leveranser går sin gang, men det er fort at det interne glipper og nedprioriteres. Det er ingen som pusher eller forventer. Det haster ikke på samme måte. Da blir det heller ikke gjort, har jeg erfart. Klart det er mange plusstegn ved det å slippe å ha noen som ser deg over skulderen, men det betyr også at ingen stiller spørsmål. Det er ingen som etterlyser framdrift om det er stillstand i prosjektene du selv har hevdet skal stå øverst på lista.

Har du noen gang satt deg et mål og delt det i sosiale medier eller med de rundt deg? I så fall har du sikkert kjent på at det føles mer bindende enn om du er den eneste som vet om det. Et styre har den samme effekten, noe jeg brukte bevisst for å holde meg selv i ørene. Jeg er nemlig en pliktoppfyllende type, så jeg visste at om jeg la frem planer og skrev vedtak i protokollen, så kunne jeg ikke møte opp neste gang og ikke ha fremdrift å vise til. Kontorutvidelse, ansettelser, nye systemer og satsinger – styremøtene ble naturlige tidsfrister for viktige milepæler.

Hva og hvem trenger du?

Det første jeg gjorde etter å ha funnet ut hvordan jeg skulle gå frem, var å tenke gjennom hva slags kompetanse og hvilke mennesker jeg ville ha med. Jeg brukte nettverket og var heldig, alle mine utvalgte sa JA da jeg spurte. Så da satt jeg der i 2013, med et AS med én ansatt (moi!) og et styre på fire eksterne pluss en vara. Overkill, tenkte antagelig noen. Helt prima, tenkte jeg. Med meg hadde jeg en økonom, en jurist, to markedsførere og ei som også bygget byrå, men som hadde kommet et stykke lengre på veien enn meg. Dette var kompetanse jeg visste ville komme godt med.

Ulik fagbakgrunn og ulike perspektiver ga åpenbart diskusjoner med andre utfall enn dem jeg hadde i mitt eget hode. At flere av disse hadde styreerfaring fra før, var også gull. Det er jo litt å sette seg inn i med tanke på det formelle. Innkalling og agenda, protokoll, vedtak og generalforsamling – jeg lærte mye av økonomen som var styreleder de første årene.

Selv om det å få med et styret først og fremst handlet om å alliere med meg med flinke folk, hadde det også en annen effekt: Jeg markerte, både overfor meg selv og andre, at jeg mente alvor. Det forplikter også! HvabeHager skulle ikke lenger være mitt lille one woman show, og nå hadde jeg flere som forventet utvikling. Hele veien, men kanskje spesielt i starten, har det vært godt å vite at mennesker jeg stoler på, har stått bak planene, hatt trua og heiet i kulissene.

Også med på nedturene

Å være gründer er en heidundrende berg-og-dal-bane. Det kiler i magen. Det er moro, spennende og råskummelt på samme tid. Opp- og nedturer vil garantert komme, og noen ganger kommer de himla brått på. Du vet aldri hva som venter bak neste sving, og innimellom kjennes det for mye. Du blir kvalm og vet ikke om du orker flere runder. Kan du kjenne deg igjen?

I løpet av de 11 årene jeg har drevet egen bedrift, har jeg vært både høyt og lavt på motivasjonsskalaen. Følelsesregisteret har rommet så mangt, på godt og vondt, og veldig mye av det har jeg delt med styret. Det er selvfølgelig fint å ha noen å feire seirene med, men en vel så viktig rolle har de spilt de gangene jeg har vært fristet til å trekke i nødbremsen. Det er kanskje i disse stundene jeg har trengt styret mitt mest. De gangene jeg har lurt på om det hadde vært bedre å hoppe av til fordel for en mer forutsigbar karusell.

Tørrskodd når du står i suppa og sipper

For jeg skal være helt ærlig med deg, det har vært et par styremøter hvor jeg har hengt matt med hodet. Møter hvor viktigste punkt på agendaen, oversatt til klartekst, har vært:

– Skal jeg virkelig gidde dette mer? Er det meningen at det skal kjennes så vanskelig?

Å ha noen å snakke med da, i et forum som er dedikert meg og bedriften min, har vært uvurderlig. Om alternativet til et styre var uformelle rådgivere her og der, er det ikke sikkert at jeg – i disse stundene – hadde plukket opp telefonen for å be om en peptalk. Eller at jeg hadde mobilisert motivasjonen til å klekke ut plan B eller C.

Og nei, jeg har ikke vært gjennom spesielt tunge tak med selskapet mitt. Mange gründere og selskap overlever langt verre. Mine skuffelser har ikke vært større enn du må regne med om du skal være med på leken. To steg frem og ett tilbake. Noen ganger omvendt. Men det er naturlig at det kjennes tøft når det er ditt selskap, dine drømmer og mål, og du står og kaver midt i suppa. Da er det godt å ha tørrskodde, kloke mennesker i ryggen. Noen som ser det hele utenfra og som vil det beste for både deg og bedriften din. Mennesker som kan løfte haka di og peke fremover. Og ikke minst: minne deg på hvilke hindre som er tilbakelagt og seirer som allerede er vunnet. For akkurat det kan være innmari lett å glemme i jakten på neste erobring!

Bedre driv sammen

Det har blitt noen styremøter siden det aller første i 2013. For et par år siden ansatte jeg også en daglig leder i selskapet, så nå har jeg en å sparre med i det daglige – i tillegg til at jeg kan bruke mer av tiden min på tekstfaget og mer kreative prosjekter. Det har også gjort det langt enklere å drive selskapet på mange måter. Men styret, det vil jeg fortsette å ha. Det vil alltid ha sin plass.

6 tips til deg som vurderer et styre i oppstartsbedriften

  1. Finn ut hvilken funksjon styret skal ha. Trenger du noen som tar ansvar og styrer i tradisjonell forstand? Eller har du mest behov for sparringspartnere, noen med en spesifikk erfaring, kompetanse, nettverk – eller noe annet?

  2. Finn folk som er med av de rette grunnene. Det kan være fristende å se etter de med mest erfaring, men mange godt honorerte styreverv på CV-en er ikke en garanti for motivasjonen du er avhengig av (kanskje tvert imot!). Det er flust av unge, sultne kandidater som kan ha plenty å bidra med, selv om de ikke sitter på formell styreerfaring.

  3. Bruk nettverket for å finne kandidater. Snakk med folk du kjenner, fortell hva du ønsker deg og spør om de vet om noen som har kvalitetene du er på jakt etter.

  4. Bruk styret for å holde deg selv i ørene. Sørg for at du presenterer konkrete mål og planer på styremøtene, så blir du «tvunget» til å ha fremdrift på det som er viktig.

  5. Hold jevnlige styremøter, for eksempel fire ganger i året. For å unngå at det sklir ut, sett datoer for hele året og få alle til å forplikte seg i kalenderen. Da blir møtene gjennomført, selv om folk er travle.

  6. Les artikkelen til Ingvild Myhre i utgave 3 av AW, «Styre eller styre unna». Hun gir smarte råd, både til deg som vil sette ned et styre og deg som ønsker styreverv.