Tre kvinner. Tre karrierer. Ett felles mål: Rettferdig handel.
I ledelsen av Fairtrade Norge står tre kvinner med solid erfaring fra både bistand og næringsliv. Nå bruker de all sin kompetanse på å gjøre global handel mer ansvarlig – og viser hvordan kvinner i arbeidslivet kan være drivkrefter for systemendring.
Da jeg fikk en prat med Tone Faugli, Cecilie Kjeldsberg og Kristin Oishi, ledelsen i Fairtrade Norge, slo det meg hvor ulike veier de hadde gått – og hvor tydelig det felles målet er: å bruke handel som et verktøy for rettferdighet. Ikke bare fordi det er idealistisk riktig, men fordi det fungerer. Fordi rettferdig handel gir resultater der bistand alene ikke strekker til.
– Vi kom hit fra ulike retninger, men med samme spørsmål i bagasjen: Hvordan kan vi bruke vår kompetanse til å gjøre en reell forskjell?
Fra bistand til business
Alle tre har jobbet med bistand i felt – fra Vietnam og Kambodsja til India og El Salvador. Og alle har kjent på den samme frustrasjonen: for å få til varig utvikling må man ha tilgang til markeder, lønnsomhet og økonomisk selvstendighet.
Tone Faugli jobbet i Røde Kors i ti år og så hvordan bistand redder liv, men ikke nødvendigvis skaper varig vekst. Senere startet hun et investeringsselskap som utdannet over 1000 unge entreprenører i Øst-Afrika, og så hvordan investeringer og ansvarlig næringsliv kan skape reelle muligheter.
Cecilie Kjeldsberg begynte med bistandsprosjekter for kvinners rettigheter i Nepal, men opplevde hvordan fraværet av markedsadgang satte en stopper for utvikling. Hun etablerte en syfabrikk i India for å skape faktiske arbeidsplasser – og tok erfaringen med seg videre som bærekraftsrådgiver for selskaper i både Norge og Sveits.
Kristin Oishi startet et hotell i Kambodsja der ansvarlig turisme ble brukt som verktøy for samfunnsendring. Hun så hvordan trygge jobber, rettferdig lønn og tilgang til utdanning kunne snu liv. Det formet hennes videre karriere – og overbeviste henne om næringslivets nøkkelrolle i bærekraftig utvikling.
Når handel blir utviklingspolitikk
De tre kvinnene har én ting til felles: Troen på at handel, når den er ansvarlig og rettferdig, kan bidra der bistand alene ikke strekker til.
– Global handel er ikke bare et tall på et ark. Den former liv. Den skaper eller fratar muligheter, sier Tone.
Fairtrade jobber med sertifisering av råvarer som kaffe, kakao og bomull. Ordningen sikrer bønder og arbeidere bedre priser, tryggere arbeidsforhold og støtte til lokal utvikling.
I en ideell verden hadde Fairtrade vært overflødig. Hvis alle selskaper tok ansvar for menneskerettigheter og miljø i hele verdikjeden, ville det ikke vært behov for sertifiseringer. Men i dag er virkeligheten en annen.
De fleste selskapene har i dag begrenset innsikt og kontroll over hele sin leverandørkjede. Når de ikke klarer å sikre rettferdig handel på egenhånd, blir troverdige sertifiseringer avgjørende.
– Det er ikke enkelt for en innkjøper i Norge å ha direkte kontakt med produsentene på andre siden av verdikjeden, ofte langt borte fra Norge. Men det er nettopp her Fairtrade kommer inn. Vi når dit selskapene ikke alltid når gjennom vårt globale nettverk, sier Kristin.
Men det finnes mange sertifiseringsordninger – og de er ikke like. Det viktigste spørsmålet du bør stille, er: Sikrer denne ordningen en lønn å leve av for produsentene i andre enden av kjeden?
– Det handler om at de som dyrker maten vår, skal kunne leve av jobben sin. Hvis bonden ikke får en pris som dekker grunnleggende behov, vil fattigdomsspiralen fortsette. Det burde ikke være for mye å be om, sier Cecilie.
Ikke veldedighet – men ansvarlig business
De er tydelige på én ting: Fairtrade er ikke veldedighet. Det er business. Et verktøy for at bedrifter tar ansvar.
– Mange tror Fairtrade handler om å være snill. Men først og fremst er det et effektivt virkemiddel for stabilitet, rettferdighet og bærekraft. Dette handler om fremtidens økonomi, sier Tone.
De peker også på hvordan stadig flere selskaper møter krav og forventninger om å dokumentere ansvarlighet i sine leverandørkjeder. Og når selskapene ikke klarer å gjøre dette alene, blir uavhengige sertifiseringsordninger som Fairtrade et viktig verktøy.
Fremtidens næringsliv må være rettferdig
Vi har alle kjent på det: Trangen til å gjøre en forskjell. De tre kvinnene har sett hva bistand kan utrette – og hvor det noen ganger ikke strekker til. For det som ofte manglet, var tilgang til markeder, lønnsomhet og systemer som faktisk støtter utvikling.
De har møtt mennesker som vil, som kan – men som stanger mot strukturer som holder dem nede. Det gav sterke inntrykk og formet deres verdier. Og det var derfor de fant veien til Fairtrade.
Ikke fordi de trengte en ny jobb. Men fordi de fant et felles svar. En konkret løsning som bygger systemer som løfter – i stedet for å låse. Rettferdig handel handler ikke bare om bønder langt borte. Det handler om hva slags verden vi ønsker å være en del av.
Kvinner som drivkraft for endring
For Tone, Cecilie og Kristin handler dette også om noe personlig: Å bruke egen kompetanse til arbeid som betyr noe, og som gjør en forskjell.
– Jeg tror mange kvinner kjenner på behovet for mening i arbeidshverdagen. For oss ble Fairtrade svaret, sier Cecilie.
De mener kvinner i næringslivet – enten de jobber med innkjøp, strategi eller markedsføring – har en nøkkelrolle i å løfte frem bærekraft og rettferdighet. Fordi endring skjer når mange drar i samme retning, og når verdiene våre gjenspeiles i valgene vi tar – også på jobb.
