Hege vil ha oss til å jobbe mindre

Kan vi beholde velferdsstaten, finansiere eldrebølgen og samtidig jobbe mindre? Ja, sier Hege Hellvik, som argumenterer for at samfunnet tvert i mot vil tjene på kortere arbeidstid: 

– Hvis du har kortere arbeidsdag, så vil de ansatte være mer effektive og engasjerte de timene de er på jobb. Nå kaster vi bort veldig mye tid, samtidig som folk ikke har overskudd til andre ting i livet. 

Gikk på en smell 

Hva var det som fikk deg til å skrive denne boka?

– Jeg jobbet som konsulent, blant annet i kommune-og helsesektoren. Veldig mange av oppdragene våre handlet om hvordan vi kunne få folk til å jobbe fortere. Jeg gjorde intervjuer med personer som ikke hadde tid til å spise lunsj, knapt nok å gå på do, forteller Hege og fortsetter: 

– Samtidig med det ble jeg mamma. Vi prøvde å balansere to fulle, krevende jobber med familieliv, og jeg kjente at jeg gradvis ble utslitt både mentalt og fysisk av det høye tempoet. 

Til slutt sa kroppen stopp. Hun gikk til fastlegen og fikk beskjed om å sykemelde seg. 

– Jeg ble sendt videre til en kognitiv terapeut, som sa at han møtte stadig flere som sliter med å stå i en helt vanlig heltidsjobb. Det ble en bekreftelse på at jeg ikke var alene om dette, og at vi må ta tak i problemet i større grad enn det vi gjør, sier Hellvik. 

Mange opplever stress og skvis og kamp for å få dagene til å gå opp?

– Ja, fordi vi er så bundet fast i at vi må jobbe 37,5 time. Jobben spiser opp for store deler av dagen, i alle fall for de som befinner seg i livsfaser hvor omsorg for barn eller aldrende foreldre krever mye. 

Nordmenn på forbrukstoppen

Men hva med de som elsker jobben sin og gjerne jobber så mye som mulig, skal ikke de få lov til det? 

– Jo, selvsagt. Og i noen perioder er det naturlig at vi prioriterer jobben høyt, men jeg tror de fleste av oss ønsker en god balanse. 

Hellvik forteller at forrige gang arbeidsuka ble redusert var i 1986, da 7,5-timersdagen og 37,5-timersuka ble forhandlet fram. Det er snart 40 år siden. I den samme perioden har vi hatt enorm forbruksvekst, og nordmenn har nå et forbruk mer enn tre ganger større enn det planeten tåler. 

– At vi skal jobbe mer, tjene mer og forbruke stadig mer er krevende sett opp mot målet om mindre utslipp. Hvorfor kan vi ikke ta ut velstandsøkningen i mer fritid? spør hun retorisk.

Økonomene setter premissene

Hellvik sier hun ofte har undret seg over hvorfor 37,5 timer i uka blir ansett som det ideelle timeantallet en lønnsmottaker skal jobbe i løpet av en uke. 

– Det er ingen yrker hvor 37,5 passer inn. Noen ganger strekker ikke tiden til, mens andre ganger kan du gjøre alle oppgavene på 30 timer. Men siden du får lønn per time, kan du ikke gå hjem selv om jobben er gjort og det er fredag. Derfor har en del arbeidstakere heller ikke noe spesielt insentiv til å jobbe så effektivt som mulig. 

Sekstimersdagen har vært en fanesak for både arbeider- og kvinnebevegelsen siden 70-tallet. Hvorfor står debatten på stedet hvil?

– Problemet er at økonomene sitter med definisjonsmakten. Argumentasjonen er at færre arbeidstimer gir mindre skatteinntekter og mindre muligheter til å finansiere velferdsgoder, sier Hellvik. 

Hun mener vi bør se ting fra et annet perspektiv: 

– Mitt argument er at statsfinansene kommer til å gå i minus allerede i 2030, vi skatter ikke nok. Det er opplagt at vi må ta noen nye grep, sier Hege og utdyper: 

– Redusert arbeidstid kan gjøre at flere orker å stå lenger i jobb, samtidig som terskelen for å komme inn i arbeidslivet blir lavere. Ved å gjøre det enklere å jobbe, kan vi legge til rette for at flere kan bidra.

De heldige med fleksitid og hyttekontor

For en del er sekstimersdagen i praksis en realitet allerede, jeg tenker på de med fleksible kontorjobber som kan dra på hytta fredag formiddag og svare på noen e-poster fra godstolen foran peisen? 

– Det kan du si. Det er stor forskjell mellom kontorjobb og en stedlig jobb. Jobber du i butikk eller i barnehage, så må du være til stede og tyne ut de siste timene selv om du er gørrsliten, sier Hege.

Hun påpeker at mange i helse- og omsorgsyrker spesielt er utsatt for å slite ut kroppen, og at det er utbredt å jobbe deltid. 

– Arbeidstrykket er størst på de som jobber «på gulvet» , fordi de ikke kan delegere oppgavene videre. Jeg mener vi i mye større grad burde legge til rette for at de med de tyngste, men også mest samfunnskritiske yrkene, har det greit på jobb. Men det store spørsmålet er om viljen er der. 

Eller pengene? Perspektivmeldingen sier at vi har behov for over 180 000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren frem mot 2060. Da er vel ikke løsningen å jobbe mindre? 

– Siden veldig mange allerede jobber 80 prosent i denne sektoren, så er det ikke sikkert at det er så mye mer som egentlig skal til for å dekke det opp, sier Hege Hellvik. 

Et annet arbeidsliv er mulig

– Målet i dag i samfunnet er at vi skal jobbe mest mulig. Jeg mener målet burde være motsatt, at vi skal jobbe minst mulig i lønnsarbeid.

Hun fortsetter resonnementet: 

– Det betyr ikke at vi ikke skal jobbe og bidra til få samfunnet til å gå rundt. Men utviklingen har gått altfor langt i retning av at det eneste saliggjørende er mer tid i lønnsarbeid og mer inntekt, sier Hellvik. 

Hun tror ikke det er noen automatikk i at kortere arbeidsdager gir lavere skatteinntekter, og viser til eksempler på at det gir mindre sykefravær og mer motiverte ansatte – og at produktiviteten går opp, ikke ned.

Er du optimist med tanke på endringer? 

– Jeg registrerer i alle fall at det er flere som tar til orde for en nye måter å organisere arbeidslivet. Den eneste måten å få til endring på er å snakke om problemene og finne nye løsninger. Vi må snu utviklingen, og jeg tror vi kan klare det sammen, sier Hege Helvik.