Fasit på fremtiden

Løsning: Bruk spåkulen som er produsert av selveste FN, og som høster anerkjennelse i 193 land.

OK. Kanskje er det i overkant kreativt å kalle FNs bærekraftsmål for en spåkule. Men til mitt forsvar så er de like magiske: Hvis du forstår hvordan bærekraftsmålene påvirker bedrifter, har du også fasiten på de neste 10 årene. Årsaken er at du innser hvilke begrensninger og muligheter verden står overfor i dag og i tiden som kommer.

La meg starte med å forklare at bærekraftsmålene utgjør verdens felles arbeidsplan mot 2030. Dette har de 193 medlemslandene i FN signert på – inkludert Norge. Selv om den overordnede hensikten er å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene, vil neste setning hit closer to home. Bærekraftsmålene påvirker nemlig faktorene som bedriften din er avhengig av hvis den vil overleve over lengre tid. Blant annet muligheten til å kapre markedsandeler, følge gjeldende lover og regler, innovere bedriften og tilfredsstille både kunder og ansatte. La oss se nærmere på hver faktor.

Mulighet til å kapre markedsandeler

Bærekraftsmålene representerer en markedsmulighet på 12 billioner amerikanske dollar. Dette astronomiske tallet er hentet fra Better Business Better World som ble lansert på World Economic Forum 2016 i Davos. Områdene som spås en lys fremtid, er mat og landbruk, byer, energi og materialer, samt helse og velvære. Rapporten er blant annet utviklet av FN, Bill & Melinda Gates Foundation og vårt eget klima- og miljødepartement. Med andre ord en relativt stødig gruppeoppgave.

Rapporten er én av flere eksempler på at det finnes enorme muligheter til å kapre markedsandeler hvis vi samkjører våre forretningsmodeller med bærekraftsmålene. Det er to viktige årsaker til at denne markedsmuligheten forblir fasiten uansett hva som skjer fremover.

For det første så ønsker de 17 bærekraftsmålene å rette opp i kriser og urettferdigheter som har eksistert siden tidenes morgen. Det vil si at målene tar høyde for de fleste plot twists som næringslivet må hamle opp med – inkludert pandemier (bærekraftsmål 3d: Styrke kapasiteten i alle land, særlig i utviklingsland, for tidligvarsling, risikoredusering og håndtering av nasjonale og globale helserisikoer.)

For det andre kan vi umulig havne i en situasjon der det jobbes for mye med et tema. Et kollektivt løft på alt fra likestilling til økt mangfold er strengt tatt eneste veien å gå. Samtidig vil jeg skynde meg å presisere at den enkelte bedriften ikke trenger å treffe blink på alle de 17 bærekraftsmålene. Vi må derimot analysere hvilke mål bedriften påvirker i dag eller har muligheten til å påvirke i fremtiden. Resultatet av denne analysen viser hvor vi skal gønne på.

I tillegg blir det jæskla viktig å sørge for at de positive bidragene ikke resulterer i vesentlig negativ påvirkning andre steder. Ettersom målene henger sammen, må vi følge dominoeffekten av beslutningene våre for å se om vi roter til noen andre mål på veien til bærekraftighet.

Dersom det forresten skulle være noen tvil om de saftige $12 billionene vil dryppe ned på norsk næringsliv, kan jeg berolige med lokale resultater. Konsulentselskapet Pure Consulting (nå KPMG Pure Sustainability) gjennomførte en undersøkelse med 50 fremoverlente norske ledere i 2019 som allerede har jobbet lenge med bærekraft. Selskaper som FERD, Ruter, Aker BioMarine og Summa Equity ble intervjuet. På spørsmålet “Hvordan påvirkes din virksomhet av et økt fokus på bærekraft?” svarte hele 63 % at “Det vil gi muligheter for nye lønnsomme forretningsområder”. Kaching!

Følge reformer, regelverk og standardiseringer

Bedriften din skal selvsagt være lovlydig, så det er enkelt å tenke at vi har full kontroll på denne faktoren. Hvilke radikale endringer kan ærlig talt oppstå som følge av bærekraftsmålene? Vel, la meg presentere European Green Deal. Sannsynligvis har du ikke fått med deg de største lanseringene ettersom de så langt i år har druknet i nyheter om antibac og toalettpapir. Folk som derimot har fulgt med på spåkula, har selvsagt innsett at en slik grønn vekststrategi måtte komme. Green Deal er nemlig en viktig del av strategien til Europakommisjonen for å implementere bærekraftsmålene i EU. Og målene trådde jo i kraft for over fire år siden... Hovedambisjonen er forresten å oppnå klimanøytralitet i EU innen 2050. Det kommer naturligvis ikke som noen overraskelse ettersom en av hovedambisjonene til bærekraftsmålene tross alt er å stoppe klimaendringene. I tillegg dedikeres hele mål 13 til formålet.

Enten bedrifter vil eller ei, må vi forholde oss til Green Deal fordi den påvirker Norge gjennom EØS-avtalen. Green Deal inneholder politiske virkemidler over hele fjøla – vi snakker regelverk, standardiseringer og nasjonale reformer. Handlingsplanen for sirkulærøkonomi blir spesielt relevant, og VIRKE har på sin nettside oppsummert de viktigste endringer for oss:

• Produktkrav som skal gi økt holdbarhet og krav om reparerbarhet av blant annet hvitevarer og el-produkter

• Opplysningskrav om miljøfotavtrykk hos varer

• Forsterkede krav om gjenvinning av avfall – særlig tekstilavfall, elektronikk og byggevarer

• Krav om økt levetid for batterier (og bedre av- fallshåndtering) ● Oppfølging av plaststrategien fra 2018, særlig krav om mer miljøvennlig plastemballasje

• Krav om grønne offentlige anskaffelser

Ansatte og ledere som har fulgt med på bærekraftsmålene, har kunnet forberede seg på denne typen tiltak siden lanseringen i 2016. Hvor lenge har din bedrift fulgt med på fasiten?

Innovere bedriften

Når et oppstartsselskap eller en erfaren bedrift skal innovere her til lands, er det selvsagt mulig å gjøre det på egenhånd, men mange benytter muligheten til å søke midler hos Innovasjon Norge. Vil du gjette hva deres samfunnsoppdrag er? Eller hvilke vurderingskriterier som står mellom deg og pengesekken?

Løsning: “Innovasjon Norge skal bidra til bærekraftig vekst og eksport for norsk næringsliv gjennom kapital og kompetanse.” Vurderingskriterier for finansiering er som følger: “Bærekraftig verdiskaping er en forutsetning for våre fremtidige generasjoners velferd. I alle søknader om tilskudd til innovasjon og utvikling vurderer Innovasjon Norge prosjektets potensial for positiv samfunnsnytte. I hvilken grad prosjektet løser utfordringer for miljø og samfunn er derfor ett av flere vurderingskriterier.”

En annen aktør som støtter norsk næringsliv med enorme summer er Forskningsrådet. Bare i 2019 investerte de 11 milliarder kroner (forskningsradet. no). Denne gang skal du slippe å gjette samfunnsoppdraget: “Vi investerer i forskning og innovasjon som bygger kunnskap for en bærekraftig framtid og møter de store samfunnsutfordringene.”

Konklusjonen er at bedriften din må bidra positivt til bærekraftig omstilling i samfunnet hvis du skal søke penger hos de største aktørene. I 2020 holder det ikke at vi slenger på litt klimahensyn eller etiske arbeidsvilkår i siste finpuss på finansieringssøknaden. Oppretter du en ny bedrift, må den være born sustainable. Eksisterende aktører må gjøre det nødvendige etterarbeidet med å bake bærekraften godt inn i både visjon, strategi, HMS-system og forretningsmodell (verdiskapning, verdilevering, verdikapring, målgruppe).

Tilfredsstille kunder og ansatte

Bedriften din overlever ikke uten kunder og ansatte. Tusenkronersspørsmålet blir derfor: Hva skal til for å tilfredsstille disse to VIP-gruppene fremover?

Jeg liker å besvare slike store spørsmål basert på et like stort datagrunnlag. La oss se på noen interessante funn fra de siste par årene som peker i samme retning: 65 % av norske forbrukere sier at deres kjøps- beslutninger påvirkes av bærekraft (Sustainability Brand Index 2020), mens 75 % av norske forbrukere foretrekker å kjøpe varer og tjenester fra miljøserti- fiserte virksomheter (Respons Analyse, 2018). Sam- tidig viser 2019 Deloitte Millennial Global Survey at hele 76 % av norske millennials mener at bedrifter fokuserer på sin egen agenda istedenfor å tenke på samfunnet. Da spørs det om dagens unge arbeids- takere finner din bedrift attraktiv nok. Spesielt når millennials globalt sett er aller mest bekymret for klimaendringer. Med sine 44 % av respondentene danker klimakrisen ut både terror, krig, konflikter og politisk ustabilitet. Klarer din bedrift å svare for seg hvis en jobbsøker spør hvordan dere aktivt jobber med bærekraft?

Selvstendig, men på trygg grunn

Jeg håper dere ser magien (og relevansen) i bærekraftsmålene nå. I tillegg til faktorene jeg har sneiet innom, kunne jeg like gjerne skrevet om anbudskonkurranser, bankbetingelser eller krav fra investorer. Målene er dyptgripende og har fått såpass momentum i lokale og globale forhold at ingen bør unngå dem. Aller mest fordi målene poengterer alt som er galt med verden, og hva som trengs for å fikse den. I denne filleristete verdenen trenger vi alle fasiter vi kan få, og her mener jeg vi har en fasit med to streker under svaret.

Det siste lovordet om bærekraftsmålene ønsker jeg å relatere til magasinets tema; independence. For selv om selvstendighet gir muligheter til å stå på egne bein, er det godt å stå på en trygg grunnmur. Spesielt i jobbsammenheng der vi har ansvar for å skape levebrød for oss selv og kollegaer. Personlig finner jeg en enorm trygghet i å være kreativ og skape konkurransefortrinn på jobb når innsatsen kan guides av en omfattende arbeidsplan som FN brukte fire år på å skape (!). Til tross for at jeg kjenner mange dyktige konsulenter, er det ingen andre jeg heller ville stolt på for å kartlegge robuste markedsmuligheter.