Kari Sollien, tidligere leder i Akademikerne

The Collective Issue
Sommer 2021

Står vi fortsatt sterkere sammen?

Den viktigste saken i fagbevegelsens barndom var retten til å organisere seg og inngå avtaler om lønn og arbeidsforhold. I dag er den retten både tariffestet og lovfestet. Andre kampsaker var stemmerett til alle, forbud mot barnearbeid, åtte timers arbeidsdag og retten til ferie. Nå tar de fleste av oss i Norge alt dette som en selvfølge. Betyr det at fagbevegelsen har gått ut på dato?

Publisert Sist oppdatert

Dobling av antallet kvinnelige medlemmer

– Nei, tvert om, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien. Mer enn 11 000 nye medlemmer meldte seg inn i Akademikerne i løpet av fjoråret.

– Organisasjonene har nå 231 000 medlemmer. Og det er kvinneandelen som øker, sier Sollien. På femten år har antallet kvinnelige medlemmer mer enn doblet seg. Snart har hovedorganisasjonen like mange kvinnelige medlemmer (46 prosent) som mannlige (54 prosent).

Hun forteller at noen foreninger nå opplever stor kvinnedominans. Knapt tre av ti medlemmer i Psykologforeningen er menn. I Samfunnsviterne er knapt én av tre menn, og i Veterinærforeningen kun én av fem. For bare femten år siden fordelte kjønnene seg likt.

– Koronakrisen har også vist oss hvor viktige fagforeninger og gode tillitsvalgte er, for å sikre trygghet i usikre tider. Det tror jeg mange har fått øynene opp for, sier Sollien. Å være organisert gir både et faglig fellesskap og trygghet og fordeler for den enkelte i arbeidslivet.

Urettferdig, usosialt og øker forskjellene

At medlemstallet har økt under koronakrisen, har også LO merket seg.

LO er landets største hovedsammenslutning med over 970 000 medlemmer i 25 forbund i offentlig og privat sektor. Det siste året har de fått over 20 000 nye medlemmer. Dette i en tid der antallet sysselsatte arbeidstakere ble redusert med 26 000.

Og den høyeste veksten bidrar faktisk unge under 30 år med. Hele 6500 av LOs nye medlemmer er under 30 år. I tillegg har over 2300 studenter meldt seg inn. Man tror det skyldes at mange har sett den jobben LO og forbundene har gjort under pandemien.

Terje Olav Olsson, LO-sekretær

– Den har vært med på å sikre tryggheten til dem som har mistet jobben, og dem som frykter for å miste jobben, sier LO-sekretær Terje Olav Olsson, som har ansvar for organisering i LOs ledelse.

Olsson forteller at likestilling er en av de viktigste sakene for LO. Representantskapet vedtok nettopp å styrke likestillingspolitikken enda mer, ved å kreve av en ny regjering at retten til heltid må styrkes i arbeidsmiljøloven. Og at det samtidig må bli vanskeligere for arbeidsgivere å tilby deltidsstillinger.

– Vi kan ikke akseptere at altfor mange kvinner er lavtlønnede, har de tyngste jobbene og ikke får jobbe heltid. Det er urettferdig, usosialt og øker forskjellene, sier LO-sekretær Olsson.

Et paradoks at sykepleiere må jobbe deltid

Retten til heltidsstilling er en viktig kampsak for Norsk Sykepleierforbund. Dette er Norges fjerde største fagforbund, med 120 000 medlemmer, hvorav omtrent 90 prosent er kvinner.

Sykepleiere med mye erfaring strever nå med å få fulltidsjobb, og forbundet mener at heltidsstillinger må være regelen også i kvinnedominerte sektorer og yrker.

Lill Sverresdatter Larsen, Norsk Sykepleierforbund

– Forskning har vist at det er uheldig for tjenestekvaliteten og kontinuiteten i pleien at sykepleiere jobber deltid. Fagmiljøene blir svakere, og pasientene må forholde seg til flere sykepleiere. Risiko for kryssmitte er også en negativ effekt av å jobbe deltid. Pandemien har synliggjort hvilket uheldig utslag det kan gi hvis man må jobbe flere tjenestesteder for å oppnå hel stilling, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun legger til at det også handler om å ha en lønn å leve av for den ansatte.

– Det er et paradoks at dette med deltid fortsatt er et så stort tema i en tid med stor sykepleiermangel, sier forbundslederen.

Kun seks prosent av selvstendig næringsdrivende er fagorganisert

En annen utvikling på arbeidsmarkedet er at selvstendig næringsdrivende erstatter faste ansatte. Journalister og fotografer er eksempler på dette. Men også innen helse-, omsorgs- og servicetjenester øker bruken av selvstendig næringsdrivende.

For mange er det å ha eget foretak en god måte å organisere arbeidet og hverdagen på. Problemet oppstår når arbeidsgivere presser på for å få arbeidstakere til å si opp, for deretter å leie dem inn igjen som selvstendig næringsdrivende i de samme jobbene. Arbeidsgiverne slipper dermed å utbetale blant annet sykepenger, forsikringer og feriepenger. Dette må den selvstendig næringsdrivende selv sørge for.

Kun seks prosent av de selvstendig næringsdrivende er fagorganisert (mot nærmere 60 prosent blant arbeidstakerne), viser en rapport fra Menon Economics.

Det er kanskje ikke så rart.

Får ikke opprette tariffavtaler

Arbeidstvistloven, som regulerer adgangen til å opprette tariffavtaler, omtaler kun arbeidstakere og arbeidsgivere. Ikke selvstendig næringsdrivende.

– Vi selvstendig næringsdrivende mangler forhandlingsmakt fordi vi ikke har tariffavtale, sier Audun Hasvik. Han er styremedlem i NJ Frilans, en underavdeling til Norsk Journalistlag (NJ), og i NJ.

– Fagforeningene har et unntak i konkurranseloven som gir dem lov til å gå sammen for å lage kollektive avtaler. Men dette unntaket omfatter ikke selvstendig næringsdrivende. For å få reell forhandlingsmakt må vi få det samme unntaket.

Hasvik jobber for at NJ frilans-timepris skal være på linje med timelønnen til fast ansatte.

– Og da kan vi ikke ha veiledende satser. Da trenger vi tariffavtaler, sier han bestemt.

Fortsatt mye å kjempe for

Lik lønn for likt arbeid, heltidsarbeid, rett til organiserte ansettelsesforhold og tariffavtaler. Dette er bare noen av sakene vi fortsatt har å kjempe for. Og det ser ut til at de fleste av oss mener at vi står sterkere sammen.

Endringer i moderne tid

Det er særlig to faktorer som skiller dagens fagforeningsmedlemmer fra 70-tallets medlemmer.


Den første er relatert til kjønn. I dag er et knapt flertall av medlemmene kvinner. På 70-tallet var et klart flertall menn.


Den andre er knyttet til virksomhetsstruktur. I dag er servicesektoren stor, mens industrien var dominerende på 70-tallet. LO sto sterkt i industrien – og gjør fortsatt det, men andelen industriarbeidere av den totale sysselsetting er i dag vesentlig lavere enn på 70-tallet.


I dagens arbeidsliv utgjør også innvandrerne en mye større andel enn på 70-tallet. Særlig etter EØS-utvidelsen har andelen økt. LO har flere medlemmer i dag enn på 1970-tallet. Imidlertid har organisasjonsgraden (antall organiserte i prosent av totalt sysselsatte) gått noe ned. I dag er den rundt 50 prosent (og LO har rundt 50 prosent av de organiserte).

Fagforeninger

Det sentrale i fagbevegelsen er å hevde arbeidstakernes interesser overfor arbeidsgiverne.


Tariffavtaler og fredsplikt

Bare fagforeninger kan forhandle om opprettelse av tariffavtaler som regulerer arbeids- og lønnsforhold. En tariffavtale har bindende virkning for organisasjonene og deres medlemmer. I perioden den gjelder, kan partene verken gå til streik, lockout eller annen arbeidskamp. Dette kalles for fredsplikt. Arbeidsavtaler mellom arbeidstaker og arbeidsgiver kan heller ikke inneholde bestemmelser som er i strid med tariffavtalen.


Kan ramme store deler av arbeidslivet

Det finnes to måter for arbeidstakerorganisering i Norge. Industriforbund betyr at de ansatte innen en bedrift blir organisert i samme forbund nær sagt uansett hva slags jobb de har. Yrkes- eller profesjonsforbund tar derimot utgangspunkt i den enkeltes yrke og/eller utdannelse.


De kan også ha medlemmer som er selvstendig næringsdrivende. Disse kan dog ikke omfattes av en tariffavtale.


Virkemidler

Fagforeningenes viktigste virkemiddel er streik. Arbeidsgivernes er lockout. Tvistene løses oftest ved forhandling mellom partene. Det finnes også et offentlig apparat for mekling mellom partene, ledet av Riksmekleren.

I Norge har utviklingen siden 1970-tallet gått i retning av flere store hovedorganisasjoner. De fleste organiserte arbeidstakere og arbeidsgivere er med i en av disse. Derfor kan interessetvister lett komme til å omfatte store deler av arbeidslivet samtidig.


En pågående arbeidskonflikt som ikke har blitt løst, kan stoppes av myndighetene ved tvungen lønnsnemnd. Dette vil bare være aktuelt hvis streiken fører til fare for liv, helse eller personlig sikkerhet eller truer helt vitale samfunnsinteresser. Myndighetene har tidligere grepet inn med tvungen lønnsnemnd i forbindelse med flystreik og sykehusstreik (senest i 2016 da leger ble tatt ut i streik).