Står vi fortsatt sterkere sammen?

Dobling av antallet kvinnelige medlemmer

– Nei, tvert om, sier leder i Akademikerne, Kari Sollien. Mer enn 11 000 nye medlemmer meldte seg inn i Akademikerne i løpet av fjoråret.

– Organisasjonene har nå 231 000 medlemmer. Og det er kvinneandelen som øker, sier Sollien. På femten år har antallet kvinnelige medlemmer mer enn doblet seg. Snart har hovedorganisasjonen like mange kvinnelige medlemmer (46 prosent) som mannlige (54 prosent).

Hun forteller at noen foreninger nå opplever stor kvinnedominans. Knapt tre av ti medlemmer i Psykologforeningen er menn. I Samfunnsviterne er knapt én av tre menn, og i Veterinærforeningen kun én av fem. For bare femten år siden fordelte kjønnene seg likt.

– Koronakrisen har også vist oss hvor viktige fagforeninger og gode tillitsvalgte er, for å sikre trygghet i usikre tider. Det tror jeg mange har fått øynene opp for, sier Sollien. Å være organisert gir både et faglig fellesskap og trygghet og fordeler for den enkelte i arbeidslivet.

Urettferdig, usosialt og øker forskjellene

At medlemstallet har økt under koronakrisen, har også LO merket seg.

LO er landets største hovedsammenslutning med over 970 000 medlemmer i 25 forbund i offentlig og privat sektor. Det siste året har de fått over 20 000 nye medlemmer. Dette i en tid der antallet sysselsatte arbeidstakere ble redusert med 26 000.

Og den høyeste veksten bidrar faktisk unge under 30 år med. Hele 6500 av LOs nye medlemmer er under 30 år. I tillegg har over 2300 studenter meldt seg inn. Man tror det skyldes at mange har sett den jobben LO og forbundene har gjort under pandemien.

– Den har vært med på å sikre tryggheten til dem som har mistet jobben, og dem som frykter for å miste jobben, sier LO-sekretær Terje Olav Olsson, som har ansvar for organisering i LOs ledelse.

Olsson forteller at likestilling er en av de viktigste sakene for LO. Representantskapet vedtok nettopp å styrke likestillingspolitikken enda mer, ved å kreve av en ny regjering at retten til heltid må styrkes i arbeidsmiljøloven. Og at det samtidig må bli vanskeligere for arbeidsgivere å tilby deltidsstillinger.

– Vi kan ikke akseptere at altfor mange kvinner er lavtlønnede, har de tyngste jobbene og ikke får jobbe heltid. Det er urettferdig, usosialt og øker forskjellene, sier LO-sekretær Olsson.

Et paradoks at sykepleiere må jobbe deltid

Retten til heltidsstilling er en viktig kampsak for Norsk Sykepleierforbund. Dette er Norges fjerde største fagforbund, med 120 000 medlemmer, hvorav omtrent 90 prosent er kvinner.

Sykepleiere med mye erfaring strever nå med å få fulltidsjobb, og forbundet mener at heltidsstillinger må være regelen også i kvinnedominerte sektorer og yrker.

– Forskning har vist at det er uheldig for tjenestekvaliteten og kontinuiteten i pleien at sykepleiere jobber deltid. Fagmiljøene blir svakere, og pasientene må forholde seg til flere sykepleiere. Risiko for kryssmitte er også en negativ effekt av å jobbe deltid. Pandemien har synliggjort hvilket uheldig utslag det kan gi hvis man må jobbe flere tjenestesteder for å oppnå hel stilling, sier forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

Hun legger til at det også handler om å ha en lønn å leve av for den ansatte.

– Det er et paradoks at dette med deltid fortsatt er et så stort tema i en tid med stor sykepleiermangel, sier forbundslederen.

Kun seks prosent av selvstendig næringsdrivende er fagorganisert

En annen utvikling på arbeidsmarkedet er at selvstendig næringsdrivende erstatter faste ansatte. Journalister og fotografer er eksempler på dette. Men også innen helse-, omsorgs- og servicetjenester øker bruken av selvstendig næringsdrivende.

For mange er det å ha eget foretak en god måte å organisere arbeidet og hverdagen på. Problemet oppstår når arbeidsgivere presser på for å få arbeidstakere til å si opp, for deretter å leie dem inn igjen som selvstendig næringsdrivende i de samme jobbene. Arbeidsgiverne slipper dermed å utbetale blant annet sykepenger, forsikringer og feriepenger. Dette må den selvstendig næringsdrivende selv sørge for.

Kun seks prosent av de selvstendig næringsdrivende er fagorganisert (mot nærmere 60 prosent blant arbeidstakerne), viser en rapport fra Menon Economics.

Det er kanskje ikke så rart.

Får ikke opprette tariffavtaler

Arbeidstvistloven, som regulerer adgangen til å opprette tariffavtaler, omtaler kun arbeidstakere og arbeidsgivere. Ikke selvstendig næringsdrivende.

– Vi selvstendig næringsdrivende mangler forhandlingsmakt fordi vi ikke har tariffavtale, sier Audun Hasvik. Han er styremedlem i NJ Frilans, en underavdeling til Norsk Journalistlag (NJ), og i NJ.

– Fagforeningene har et unntak i konkurranseloven som gir dem lov til å gå sammen for å lage kollektive avtaler. Men dette unntaket omfatter ikke selvstendig næringsdrivende. For å få reell forhandlingsmakt må vi få det samme unntaket.

Hasvik jobber for at NJ frilans-timepris skal være på linje med timelønnen til fast ansatte.

– Og da kan vi ikke ha veiledende satser. Da trenger vi tariffavtaler, sier han bestemt.

Fortsatt mye å kjempe for

Lik lønn for likt arbeid, heltidsarbeid, rett til organiserte ansettelsesforhold og tariffavtaler. Dette er bare noen av sakene vi fortsatt har å kjempe for. Og det ser ut til at de fleste av oss mener at vi står sterkere sammen.