– Når vi opplever at det er plass til hele oss – da blomstrer vi

Litt om deg

Hvordan beskriver du din reise i næringslivet så langt?

Karrieren min har vært både spennende, variert – og morsom! Jeg startet som trainee i advokatfirmaet Grette AS, hvor jeg også hadde skriveplass. Det ble til ti veldig gode år, fylt med spennende saker, bratt læringskurve og ikke minst fantastiske kollegaer som jeg utviklet meg sammen med.

Etter rundt fem år kjente jeg på et ønske om å lære noe nytt og utfordre tankesettet mitt. Jeg tok derfor et lite karrierehopp og flyttet til London for å ta en mastergrad (MSc) i Business Psychology. Det satt litt langt inne å ta en pause fra arbeidslivet og bli fulltidsstudent igjen – men det er et av de beste valgene jeg har tatt. Jeg har aldri angret et sekund.

Nå har jeg snart hatt seks år i Coca-Cola, og det er utrolig spennende å jobbe som advokat i et av verdens mest kommersielle selskaper. Jeg stortrives – både med kollegaene mine og med det å være en del av et internasjonalt miljø hvor man hele tiden får nye impulser og perspektiver. Ingen dager er like, og det liker jeg godt.

Hva er en personlig verdi eller et prinsipp som du alltid har holdt fast ved i karrieren din?

En verdi som alltid har stått sterkt for meg – både i arbeidslivet og privat – er integritet. For meg handler det om å være ærlig, rettferdig og å stå støtt i det man sier og gjør. Det er ekstra viktig i rollen som advokat, hvor tillit er helt avgjørende. Jeg er også veldig opptatt av ansvarlighet – å ikke slippe ballen, men ta eierskap til det man har sagt ja til. Det handler om å stå i valgene sine, også når det koster litt. 

Og kanskje aller viktigst: å være et godt menneske. For meg betyr det å møte andre med respekt, raushet og omtanke – uansett hvilken rolle man har eller hvem man snakker med.

Hvordan ser en typisk dag ut for deg, og hva ønsker du å implementere i rutinen din fremover?

Starten på dagen min ligner nok på mange andre småbarnsforeldre sin: målet er å få til en så hyggelig morgen som mulig, samtidig som vi skal få barna avgårde til barnehage og skole. Det er en liten balansekunst i seg selv! 

Jeg er som regel på jobb mellom kl. 08 og 08:30. Vi er så heldige å ha en kaffebar på kontoret, og de fleste av oss tar turen innom der. Det gir en veldig fin start på dagen – både sosialt og faglig. Jeg får snakket med ulike kollegaer, får litt innsikt i hva som rører seg, og kan ofte bidra med noen strategiske råd i forbifarten. Det er små, men verdifulle øyeblikk.

Etter det finnes det egentlig ikke noe som heter en "typisk dag" hos oss i Coca-Cola. Arbeidsdagene er veldig varierte – med en miks av interne og eksterne møter, og en god del reising for å holde kontakten med kollegaer i andre land. Det gjør jobben både spennende og uforutsigbar.

Noe jeg stadig har som mål, er å få inn litt tid til mindfulness i løpet av dagen. Men ifølge Oura-ringen min får jeg faktisk nesten like god restitusjonseffekt av å ta en prat med kollegaer. Så kanskje det heller handler om å prioritere flere slike små pauser i løpet av dagen – det hadde vært fint, for tempoet er ofte ganske høyt.

Hva er ditt beste råd for å få det gjort?

Det er kanskje ikke det mest avanserte rådet, men det funker utrolig bra for meg:

Hver morgen når jeg kommer på jobb, lager jeg en liten liste over hva jeg skal gjøre. Så setter jeg tall fra 1 til 3 ved siden av oppgavene, alt etter hva som haster mest. Jeg prøver å ende opp med maks tre-fire ting jeg skal gjøre den dagen – resten får vente.

Og før jeg sjekker e-posten, tar jeg alltid en titt på kalenderen min. Da er det jeg som styrer dagen, ikke innboksen. Det gir en mye bedre start. Selvfølgelig skjer det ting i løpet av dagen – det gjør det alltid. Da gjelder det å puste med magen og huske at alt ikke trenger å skje samtidig. Noe må få vente. Når jeg må prioritere, tenker jeg på hva som har størst verdi og risiko for selskapet. Det gir meg en god pekepinn på hva som faktisk er viktigst.

Bedriften

Hvordan bygger du tillit i teamet ditt, og hva gjør du for å få det beste ut av de du jobber med?

Tillit er noe av det mest grunnleggende – og mest verdifulle – vi kan bygge i et team. Det tar tid, krever bevissthet og vedlikehold, men når den først er på plass, blir den en kraftig drivkraft for både trivsel og prestasjon. For meg handler tillit først og fremst om å skape et rom hvor mennesker føler seg trygge på at de kan være seg selv. Når vi opplever at det er plass til hele oss – både kompetansen vi bringer inn og personligheten vi har – da blomstrer vi. Det er i slike miljøer folk tør å tenke høyt, utfordre, og bidra med det lille ekstra. 

I tillegg er tydelighet helt avgjørende. Jeg tror på å være klar og ærlig – både når det gjelder forventninger, tilbakemeldinger og mål. En transparent arbeidsform, der vi slipper å tolke stillhet eller usagte signaler, gir trygghet og forutsigbarhet. Det skaper rom for fokus, kreativitet og samarbeid.

Da jeg skrev masteroppgaven min i psykologi, undersøkte jeg hvilke sosiale faktorer som påvirker oss i forhandlingssituasjoner. Det mest slående funnet var at tillit – mer enn erfaring, status eller til og med forberedelser – var det som avgjorde om forhandlingene førte til gode resultater. Det samme gjelder i arbeidslivet generelt: Når vi stoler på hverandre, får vi frem det beste i hverandre.

Hvilken ledelsesstil mener du fungerer best, og hvorfor?

Ledelse er i stor grad individuelt, og for meg fungerer en kombinasjon av ulike lederstiler best – både i mitt eget arbeid og i samspill med andre. Jeg tiltrekkes av ledere som evner å inspirere, sette en tydelig retning og samtidig involvere medarbeidere i prosessene. Dette er også noe jeg selv forsøker å etterleve i min egen lederrolle.

Jeg verdsetter relasjoner høyt, og mener at sterke og tillitsfulle relasjoner er en forutsetning for å oppnå gode resultater. Dersom jeg skal sette en betegnelse på min lederstil, er det nok relasjonell ledelse som inspirerer meg mest – i kombinasjon med elementer fra transformasjonsledelse og en demokratisk tilnærming.

Som advokat har jeg ofte et faglig ansvar i tillegg til det personalmessige. Det betyr at jeg må kunne stå støtt i faglige vurderinger, peke ut en retning og ta ansvar for beslutninger – samtidig som jeg bygger tillit og skaper et klima hvor andre også får vokse og ta plass. Det er en balanse, men en jeg trives godt med.

Hva er nøkkelen til å bygge et solid nettverk?

For meg handler det om ekte nysgjerrighet på mennesker. Jeg synes det er genuint spennende å bli kjent med nye personer – og er faktisk en av dem som liker å bli plassert litt tilfeldig rundt bordet på en forretningsmiddag. Jeg trives med å bli kjent med én eller to personer i dybden, fremfor å snakke med alle på et arrangement. Jeg bruker også LinkedIn aktivt – det er et supert verktøy for å holde kontakten og følge med på hva folk jobber med.

Hvilken lærepenge har vært mest verdifull for deg?

En av de mest verdifulle læringene i min karriere fikk jeg tidlig, da jeg gjorde en feil i en sak. I stedet for å bli møtt med pekefingr, ble jeg møtt med støtte. Kollegaene mine hjalp meg med å rydde opp, og jeg fikk virkelig kjenne på kraften i et godt team.

Samtidig tok jeg ansvar for feilen, mens en annen involvert valgte å ikke gjøre det. Det ble en viktig påminnelse om hvor avgjørende ansvarlighet er – både for å bygge tillit og for å skape en sunn kultur. Å ta eierskap, også når det er krevende, er noe jeg har tatt med meg videre.

Ansvarlighet er også en forutsetning for læring – og nettopp læring er jo noe av det viktigste man kan ta med seg fra feil. Som min favorittfilosof Mayoo fra Paradise Hotel så klokt sa: "Livet er ett lære, man må alltid lære."

Drivkraften

Hva tror du er nøkkelen til et meningsfylt liv?

Å leve i tråd med sitt indre kompass. For meg handler det om å ta bevisste valg – ikke bare la seg drive med, men kjenne etter og styre derfra. Det er helt greit å flyte innimellom, men da skal det være et valg, ikke en tilfeldighet. Et meningsfylt liv for meg inneholder opplevelser – små og store eventyr som gir energi og minner. Det handler ikke nødvendigvis om det spektakulære, men om å være til stede i det som betyr noe.

Hvilket råd ville du gitt til ditt yngre selv?

Jeg ville sagt: Vær til stede – det kommer til å gå bra. Det er lett å bekymre seg for alt som ligger foran, men det meste løser seg, og ofte på måter man ikke kunne forutse. Det er faktisk et råd jeg fortsatt minner meg selv på i blant – å lande litt i øyeblikket og stole på prosessen.

Hvordan setter du mål, både profesjonelt og personlig?

Jeg har aldri vært så opptatt av å sette faste mål – for meg blir veien litt til mens jeg går. Det betyr ikke at alt er tilfeldig, tvert imot. Jeg tror på å ha et growth mindset – at man vokser gjennom erfaringer og griper muligheter når de dukker opp. Det åpner ofte for spennende muligheter man ikke kunne planlagt seg til.

Når det er sagt, har jeg noen drømmer for fremtiden, mer enn konkrete mål. Ett av dem er å bo i utlandet med familien i løpet av karrieren – kanskje i England, eller et sted i Asia. Det står høyt på min personlige bucket list.

Hvordan definerer du suksess, både personlig og profesjonelt?

For meg henger det hele sammen – jeg har ikke et tydelig skille mellom det profesjonelle og det personlige. Jeg trives med at det flyter litt over i hverandre. Men dette er jo veldig individuelt – det som fungerer for én, passer ikke nødvendigvis for en annen.

Det viktigste for meg er å leve et liv som er variert og fullt av impulser – fra mennesker, steder og opplevelser. Jeg henter energi fra det som er litt uforutsigbart, gøy, og som utfordrer meg.

Fremtidsvisjoner

Hvilke endringer ønsker du å se i din egen bransje?

Det er flere områder hvor jeg ser potensial for utvikling. Jeg brenner for kommersiell juridisk rådgivning, og mener flere advokater ville hatt stor nytte av å ha erfaring som inhouse-advokat før de går videre i det klassiske partnerløpet. Den kommersielle forståelsen man får av å sitte tett på forretningen er uvurderlig – og som innkjøper av juridiske tjenester ser jeg tydelig forskjell på rådgivere som har denne erfaringen, og de som kun har jobbet innenfor advokatbransjen.

Et annet område hvor vi fortsatt har en vei å gå, er mangfold og inkludering. Jeg skulle ønske flere advokatfirmaer jobbet mer aktivt for å senke terskelen inn i bransjen. Det handler ikke bare om rekruttering, men også om å forstå og formidle de sosiale kodene som ofte preger miljøet. Gul Bok av Zeshan Shakar illustrerer dette på en veldig god måte.