Uten ærlighet ingen suksess?

“Du var mye finere før du klippet deg.” Idet jeg så reaksjonen og hvordan samtalen utartet seg i etterkant, skjønte jeg at jeg ikke burde sagt noe. Det er ikke alltid sannheten er det beste i møte med andre mennesker. Man kan både fornærme og ødelegge relasjoner ved å være for ærlig.

Men hva når det kommer til oss selv? Er det greit med hvite løgner, bortforklaringer og urealistiske forventninger til seg selv i hverdagen? Eller er 100 % ærlighet veien å gå?

Ifølge Brad Blanton, mannen bak uttrykket, bevegelsen og boken Radical Honesty, er vi mennesker konstante løgnere. Han påpeker også at fornektelse er roten til alt stress. Friedrich Nietzsche sa “we don’t always want to hear the truth because we don’t want our illusions destroyed”.

Vi kjenner alle noen som lever i håpet om at livet skal bli bedre. De som sier “I morgen, da starter jeg å trene” eller “I morgen starter jeg å jobbe mot målene mine”. Men dagen etter skjer det ingenting. Eller dem som gjør samme feil om og om igjen, prøver diett etter diett eller tiltrekker seg feil type mennesker gang på gang.

Men hva vil det egentlig si å være dønn ærlig med seg selv, og hvorfor skal man være det?

Sannheten kan være konfronterende. Ubehagelige følelser og tanker vil komme opp, man beveger seg ut av komfortsonen og ender opp med å føle seg hjelpeløs. For å vokse og etablere nye vaner må man bryte med gamle handlings- og tankemønstre. Og da må man vite hvor skoen trykker. Dønn ærlighet handler blant annet om å tørre å innrømme feil og at man ikke kan alt. Det krever at man kjenner sine styrker, svakheter, hvem og hva som gir energi og mening. At noen ting faktisk ikke er greit og må gjøres noe med. Man må innse at man er usikker og sårbar. Kanskje ikke så tøff, flink og smart som man vil fremstå som. Og at man selv har ansvar for hvordan man har det, ikke speile seg i og legge skylden på andre. Ærlighet er helt klart en utfordring i dagens samfunn. Mange tenker at det å bli likt, har en direkte sammenheng med det å være perfekt.

Da jeg begynte å jobbe med å bli mer ærlig med meg selv, oppdaget jeg flere nye sider. Redselen for å gjøre ting jeg ikke kunne, ble erstattet med spenning. Jeg turte å ta flere sjanser, jeg opplevde mer mestring, noe som igjen førte til økt selvtillit. Jeg opplevde at det å skulle jobbe mot målene mine mer strategisk og disiplinert, ble enklere. I tillegg ble det lettere å holde en balansert livsstil. Det ble lettere å lytte til kroppen, og energi -og kapasitetsmessige kompromiss uteble.

Om dønn ærlighet er veien til en suksessfull karriere, kommer helt an på hvordan man definerer suksess. Men om man ønsker å ta karriere -og livsvalg hvor man har fremdrift og vekst, er det å være ærlig med seg selv, noe man bør prioritere. Det gjør det lettere å ta gode valg som bidrar til økt livskvalitet og i tillegg oppnå tilstedeværelse, mestring og økt selvtillit. Og for meg er det å ha et godt liv, definisjonen på suksess.

Behovet mitt for å være dønn ærlig med andre, prøver jeg fremdeles å jekke noen hakk ned. Ærlighet er likevel førsteprioritet for meg. Det er roten til min suksess, både på privaten og business-wise. Å dyrke ærligheten er noe jeg vil gjøre resten av livet. Når ærlighet er kompasset, er det lettere å ta gode valg for seg selv og businessen.

Om å endre retning midt i karrieren

“Noen ganger må du ta et oppgjør med den eldre versjonen av deg selv for å oppnå “ekte suksess”. Med det mener jeg suksess i form av å skape en karriere som virkelig gir glede og mening. For å få til det må du være dønn ærlig, det er den eneste veien til å bli godt kjent med dine autentiske sider og forstå hvilke karaktertrekk som ikke står i stil med verdier eller det du egentlig bryr deg om, og som du bør kvitte deg med.

Jeg har brukt hele min karriere på å passe inn i det jeg trodde var suksess. CEO og gründer av et velkjent tech-firma. Og for å bryte med disse tankemønstrene begynte jeg med spørsmål som “Hvilken sannhet gjemmer jeg fra meg selv? og “Hvordan kan den delen av meg selv få mer plass i livet mitt?”

Og nå har jeg byttet karriere og startet med noe som står i tråd med det jeg tror og brenner for.”

Om å vokse som leder gjennom relasjoner

Hvis jeg blir trigget og misliker trekk hos andre, er det mest sannsynlig fordi jeg har samme sider i meg selv som jeg ikke har konfrontert. Refleksjonene jeg får fra andre mennesker, er gode speilinger på hva jeg har å jobbe med som menneske og som leder. Ved å anerkjenne de svake sidene jeg møter i andre, og meg selv, får jeg muligheten til å vokse gjennom det og bli et helere menneske. Jo mindre jeg dyrker og lever i det negative, jo sjeldnere møter jeg på mennesker som har negative trekk. Jo mindre drama og krøll jeg har inni meg, jo mindre vil det oppstå rundt meg. Vår ytre verden er en refleksjon av hvordan vi har det på innsiden, dermed blir alle mine møter en invitasjon til å kikke innover og vokse som menneske. Herfra har jeg muligheten til å lede bedriften min, for uten empati og evnen til selvrefleksjon kan det bli vanskelig å bygge en kultur for vekst og tillit. Når det som er negativt, blir konfrontert med respekt og kjærlighet, blir rommet for utvikling straks veldig mye større.”

Etter å ha intervjuet 100 suksessfulle kvinner ser jeg at ærlighet er kjernen i måten mange av dem leder både eget liv og karriere. Her kommer mine tips, basert på samtalene i podcasten min, “Power Ladies”.