Er du sliten av jobben – uten helt å forstå hvorfor?

Hun parkerte utenfor huset sitt. Klokken er litt over fire. Det har vært en helt vanlig arbeidsdag – møter, leveranser, samtaler som skulle tas. Hun sitter noen minutter før hun går ut av bilen. Ikke fordi noe spesielt har skjedd, men fordi hun trenger et lite skifte før hun går videre inn i ettermiddagen.

Hun vet hun skal være til stede. For familien. For resten av dagen. Men først må hun lande.

Fra belastning til balanse

Noen dager går vi hjem fra jobb og kjenner at vi har vært veldig på jobb. Ikke fordi vi ikke har levert, men fordi mye av arbeidet vårt er usynlig. Det meste av det som faktisk tar energi, står ikke i kalenderen.

Relasjonsarbeidet. Å holde oversikten. Det emosjonelle ansvaret. Alt det som skjer mellom linjene – og som sjelden blir anerkjent som arbeid.

Hvordan vi opplever vårt eget arbeid – og hvordan vi opplever at andre ser oss og det vi gjør – har langt større betydning enn vi ofte tror. Det former motivasjon, tilhørighet, trivsel og prestasjon. Belastningen er sjelden synlig, men den setter spor. Når det vi gjør, og ansvaret vi tar, tas for gitt, presser vi oss enten mer. Eller vi begynner å kjenne på et gradvis tap av engasjement. Hjemme. På jobb. I oss selv.

Når det som tar mest energi er usynlig, blir det også vanskelig å forklare hvorfor vi til tider er slitne, urolige eller mindre til stede. Både for andre og for oss selv. Å forsøke å sette ord på dette kan være et første, viktig skritt mot å ta det på alvor.

Reflekter over:

- Hva er tre ting ved mitt arbeid som ingen andre ville forstå?

- Hva er det usynlige arbeidet jeg gjør hver dag?

- Hva skulle jeg ønske andre visste om det jeg gjør – og hvorfor betyr det noe for meg?

Et skifte

2026 markerer et skifte. Ikke nødvendigvis i hva vi gjør, men i hva vi ikke lenger er villige til å overse.

For mange handler dette ikke om store, dramatiske livsendringer, men om nødvendige justeringer. Endringer som gjør det mulig å stå i arbeid og liv over tid – uten å betale med egen helse.

Vi bruker ikke lenger kapasitet på å late som. Vi legger merke til det vi faktisk får til. Vi ser tydeligere hvem som er der for oss. Samtidig er det lov å lengte. Å drømme. Å ønske seg noe mer eller noe annet. Ikke som en flukt, men som et signal. En invitasjon til å lytte litt nærmere til det som rører seg på innsiden.

Karrierehelse handler i praksis om hvordan vi ivaretar vår samlede kapasitet – fysisk, emosjonell, mental, eksistensiell, sosial og økonomisk – over tid.

I 2026 slutter vi å overse det vi allerede vet. Ikke for å endre alt. Men for å ta det på alvor.