Kraften i klesskapet - du har mer makt enn du tror

Fra arvegods til avfall

Da bestemor var ung, hadde vi en levende tekstilindustri i Norge. Familien min drev tekstilfabrikk på Sunnmøre – likevel reparerte bestemor alt hun kunne. Når skjortekragen til bestefar var slitt, snudde hun den og sydde den på igjen. Da varte den dobbelt så lenge.

Når mamma var ung, i 1989, importerte vi 33 000 tonn klær til Norge. I 2018 var tallet 74 000 tonn – fra 8 til 14 kg per person, og i dag enda mer. I løpet av tre tiår doblet vi mengden klær vi importerte. Man skulle tro at folk stadig brukte mer penger på klær, men i stedet fikk man nesten dobbelt så mye til samme pris.

Norge hadde flyttet mesteparten av produksjonen til lavkostland, og familiens tekstilfabrikk ble nedlagt til fordel for produksjon i land som Bangladesh, Kina og Tyrkia. I dag blir bare 0,05% av tekstilene våre laget i Norge.

Det som en gang var arvegods, er i dag avfall.

Ultra fast fashion

Tidlig på 2000-tallet lanserte kleskjedene to kolleksjoner i året. Vi har nå gått fra fast fashion til ultra fast fashion med aktører som lanserer opp til 6000 nye plagg – hver eneste dag. 

Det sies at det er typisk norsk å være god, og vi beviser dette også på klesfronten. En gjennomsnittlig nordmann har 359 plagg i skapet, og vi er verdenstoppen når det gjelder bruk og kast av tekstiler. Faktisk forbruker vi omtrent 40 prosent mer klær og sko enn den gjennomsnittlige europeeren. Kanskje ikke noe vi bør være stolte over.

Billigere, raskere og høyere volum har skapt enorm suksess for klesindustrien – men veksten har også en kostnad vi i nord sjelden får se.

Kloden betaler

Den toppen som du poserte med på Instagram og med god samvittighet leverte til Fretex eller UFF, kan ha blitt ett av 15 millioner plagg som ender opp ved Ghanas kyst hver uke. Eller på et fjell av tekstiler i Atacamaørkenen i Chile – en haug så stor at den er synlig fra verdensrommet. 

Har du noen gang tenkt over hva det krever å få et plagg i dine hender? En jeans kan reise opptil 65 000 km – 1,5 gang rundt jorden – før den havner i butikken på hjørnet. Det er altså enormt mange ledd fra bomullsfrøet legges i jorda til du tar på buksa. Man kan da spørre seg hvordan det er mulig at vi kun betaler 299 kroner. Hvem betaler egentlig den egentlige prisen? Menneskene som produserer dem. Planeten. Og til syvende og sist – du og jeg, og fremtidens generasjoner.

Fast fashion er ikke billig. Det koster planeten 2,1 milliarder tonn CO₂ i året – og tekstilindustrien er en av verdens mest forurensende.

Tidligere brukte vi mer naturlige materialer som ull og lin. I dag består nesten to tredjedeler av tekstilproduksjonen av syntetiske fibre – som polyester, laget av olje. Hver gang du vasker plaggene frigjøres mikroplast som havner i havet, fisken og til slutt i menneskekroppen. 

Du bruker kanskje bomull og tenker dette ikke angår deg? Produksjonen av én jeans kan kreve 7 000 liter vann, og bomull står for 16,5 % av verdens sprøytemiddelbruk. Sprøytemidler, farging og kjemikalier fra tekstilbehandling forurenser naturen. Ikke minst tar klesproduksjon opp enorme jordarealer i en verden der 800 millioner mennesker lider av sult. 

Klesforbruket vårt skaper altså ikke bare miljøproblemer. For å holde prisene lave, flyttes produksjonen dit lønningene er lavest. Resultatet er fattigdom, slaveri, barnearbeid og elendige arbeidskår. Er dette virkelig en verden vi ønsker å støtte?

Illusjonen om resirkulering

Tekstilproduksjon skaper altså store utfordringer. Da er det synd at mindre enn 1 % av tekstiler resirkuleres til nye tekstiler. De fleste plagg ender i søppelfyllinger, forbrenning eller nedsirkuleres til isolasjon og møbelfyll.

Ser du et plagg merket med «resirkulert materiale», er det som oftest laget av plastflasker – ikke klær. Disse flaskene burde heller blitt til nye flasker. Vi kan ikke fortsette å tro at resirkulering vil løse problemet alene. Selv om vi bruker resirkulerte fibre i tekstiler, krever det fortsatt energi, farging, veving, spinning og transport. 

Sannheten er: Det finnes ingen bærekraftig klesproduksjon. Vi må redusere forbruket, reparere mer og gjenbruke det vi allerede har.

Du kan gjøre en forskjell

Mange tenker «min innsats monner ikke». Husk at det kun er oss mennesker som kan gjøre noe med klimautfordringene – og du har akkurat like stor betydning som ethvert annet menneske på jorden. Dessuten er det vi kvinner som kjøper og kaster mest klær – så la oss ta ansvar for å skape løsninger.

• Reduser forbruket: Kjøp færre plagg, og velg kvalitet.

• Gjenbruk: Handle brukt, og gi klærne dine nytt liv. Bytt og lån med venner og familie.

• Reparer og redesign: Sy om, lapp igjen eller bruk skredder.

• Støtt bærekraftige merker: Velg produsenter med etisk og miljøvennlig produksjon.

• Engasjer deg politisk: Still krav om tekstilavgift, momsfritak på reparasjon og bruktsalg, og systemer for resirkulering.

• Lever inn ødelagt: Fra 1. januar 2025 ble det krav om at alle kommuner skal samle inn ødelagte tekstiler. 

Hvis ikke du – hvem? Hvis ikke nå – når?