Sterk på innsiden, uten å tåle mer

Kvinnene jeg møter og jobber med er sterke. De tåler mye, og evner å presse seg langt – noen ganger litt for langt.

Mange beskriver den samme følelsen: et ønske om å kjenne seg mer stødig på innsiden. Selv om de mestrer mye, er det en indre uro som ikke helt slipper taket. En indre stemme som tviler, grubler og sjelden er helt fornøyd. En kropp som ikke alltid får hvile - selv ikke når man er i ro.

Det viser seg sjelden som kaos. Tvertimot er det nesten usynlig. Tegnene som avslører det, er et nervesystem i konstant beredskap. En stram kjeven. En pust som stopper øverst i brystet. En følelse av at hvile er uproduktivt.

Begrepene robusthet og resiliens brukes ofte i mitt fagfelt. Men hva betyr det egentlig? Og kanskje viktigere: hvordan blir vi sterke på innsiden, uten å måtte presse mer?

Robusthet er ikke å tåle mer

Ordet robust betyr å være hardfør og motstandsdyktig, men psykologisk er det mer sammensatt. For mange har robusthet tidligere blitt likestilt med å bite tennene sammen, stå løpet ut og sette egne behov på vent.

Det kan fungere under svært pressende forhold, i korte og avgrensede perioder. I et hverdagsliv uten sluttdato er det sjelden en god strategi. Det fungerer – helt til det ikke gjør det lenger.

Indre styrke handler ikke om å presse seg gjennom livet med lavest mulig friksjon eller å ignorere det som skjer på innsiden. Det handler om evnen til å registrere hva som faktisk skjer – og respondere klokt på det. Å ha noen verktøy i bakhånd og ta grep som gjør deg motstandsdyktig i øyeblikket. Det er selvregulering, det er resiliens.

For å få til det må du kjenne deg selv og egne behov godt nok til å kunne snu mønstre og justere i tide. Derfor er robusthet, etter min mening, også sårbarhet. Og sårbarhet er ikke motsatsen til styrke, men en forutsetning for den.

Når du kan erkjenne egne behov, sette ord på indre signaler og be om støtte når det trengs, bygger du reell motstandskraft. Ikke ved å stå alene, men ved å stå stødig i deg selv.

Følelser er ikke støy – det er informasjon

Mange har lært tidlig å rasjonalisere bort egne følelser. Å ta seg sammen. Ikke overdrive. Ikke være til bry. Over tid mister vi noe viktig. For følelser er ikke et forstyrrende element i et velfungerende liv. De er et signalsystem.

Når vi slutter å lytte til dem, mister vi også tilgangen til informasjonen de bærer. Uro kan være et tegn på at du er i ferd med å bevege deg bort fra egne grenser. Motstand kan peke på verdier som gradvis blir overkjørt, eller mål som ikke er i tråd med det som er viktig for deg.

Det handler ikke om å bli styrt av følelser, men om å forstå det som skjer på innsiden, og ta signalene på alvor tidlig nok til å justere kursen. Før kroppen begynner å si tydelig ifra.

High performers og den indre stemmen

Mange høyt presterende kvinner har høy selvtillit. De vet at de får til ting – og har bevist det, gang på gang. Samtidig kan selvfølelsen ofte være mer sårbar.

Selvtillit handler om det du får til. Selvfølelse handler om hvem du er når du ikke presterer. Hvis egenverdien over tid, kanskje siden barndommen, har vært tett koblet til prestasjon, blir livet et prosjekt uten sluttstrek. Det finnes alltid et nytt nivå å nå. En ny standard å leve opp til. For hver milepæl flyttes listen litt høyere.

Når egenverd er knyttet til prestasjon, blir hvile noe du må gjøre deg fortjent til. Da får den indre stemmen stor betydning. Selvsnakket blir en del av det indre klimaet du lever i hver dag.

Jeg burde kanskje gjort litt mer.

Andre får det jo til – hvorfor kjennes dette så tungt for meg?

Jeg kan hvile etterpå. Bare ikke nå.

Det er sikkert bare meg.

Er dette bra nok? Kan jeg nok?

Denne typen indre dialog gjør deg ikke robust. Tvert imot. Den tapper deg for krefter og skaper unødvendig stress. Husk at selvsnakk, selvtillit og selvfølelse er ferdigheter som kan trenes. Og det er verdt å investere i dem.

Verdier som støtter

Et godt ankerpunkt for indre styrke er verdier. Ikke som fine ord på et ark, men som indre referansepunkter du kan lede deg på når presset øker.

Jeg ser mange som velger verdier litt tilfeldig fra ferdige lister. Det gir sjelden den effekten jeg mener verdier kan utgjøre. Verdier som virkelig støtter, avdekker det som allerede har formet deg – det som sitter i ryggraden.

Når verdiene er tydelige, blir de et støttepunkt i hverdagen. De kan guide deg i valg, gjøre det lettere å forstå deg selv og kommunisere grenser – både til deg selv og andre. Å leve i tråd med egne verdier bygger også selvfølelsen din. Du tar deg selv på alvor.

Du kan fint ha verdier å strekke deg etter. Samtidig er det verdt å merke seg at noen verdier er ikke noe du skal bli bedre på – de er en del av deg. Når du over tid lever i strid med dem, vil det kjennes ubehagelig. Ikke nødvendigvis som en stor krise, men som irritasjon, rastløshet eller en vag følelse av å være litt på feil sted – selv når alt ser riktig ut på papiret.

Å lande litt mer i deg selv

Å være sterk på innsiden betyr ikke at du må tåle alt, men at du møter det mer hensiktsmessig. Med mer selvrespekt og mindre indre motstand. Kanskje lytte litt bedre, og justere tidligere.

Så stopp opp et øyeblikk og reflekter over disse spørsmålene:

- Hva i hverdagen din krever mest av deg akkurat nå – og hva gir minst tilbake?

- Når kjente du sist at kroppen faktisk fikk hvile, ikke bare pause?

- Hvilket behov har du lært deg å overse fordi «det går jo greit»?

Indre styrke handler altså ikke om å tåle mer, men om evnen til å regulere seg selv under press. Når du lytter til indre signaler og justerer tidlig, bygger du robusthet som varer – i kroppen, i relasjonene og i hverdagen.