The Queen of Finance

Hvordan er det å bli kåret til Forbildet 2021?

Jeg er stolt og beæret. Det å få den responsen, spesielt fra tidligere studenter, betyr mye. For meg er det å undervise utrolig givende, så det er godt å høre at studentene mine også får noe ut av det.

Forelesningsmetoden din har blitt trukket fram av flere av dine tidligere studenter. Hva går metoden din ut på?

Jeg er opptatt av at studentene skal eie læringen. Min rolle er å tilrettelegge. Jeg underviser ved å stille spørsmål fremfor å gi svar, og jeg foretrekker case-undervisning fremfor tradisjonell undervisning. Jeg står altså ikke bak kateteret og forteller hva som er rett og galt, da kunne studentene like gjerne lest en bok.

Når studentene virkelig må engasjere seg i stoffet, diskutere og resonnere høyt, tvinges de til å formulere og forklare konsepter med egne ord. Det krever at de faktisk forstår det de prater om. Det hjelper jo ikke å ha gode ideer om man ikke klarer å formidle dem.

Du har blitt kalt finansverdenens Astrid Lindgren, fordi du formidler så enkelt og klart. Kjenner du deg igjen i den karakteristikken?

Det er jo et fantastisk kompliment. Jeg har fått høre av flere studenter at de har stort utbytte av forelesningene mine. Det har nok hjulpet på formidlingsevnen at jeg har vært en ledende forsker innenfor fagfeltet såpass lenge. Det har gitt meg et godt bilde av hvordan ting henger sammen, og over tid har jeg vel lært meg å kommunisere dette til andre på en klar og tydelig måte.

Hvorfor valgte du finans som karrierevei?

Det var ikke et særlig bevisst karrierevalg. Det bare ble sånn, egentlig. Begge foreldrene mine var leger, og jeg vurderte først å følge i deres fotspor. Men de mente at jeg burde gjøre noe annet, stake ut min egen kurs. En dag så jeg tilfeldigvis et bilde av handelshøyskolen i Stockholm og syntes at bygget var så flott, så jeg tenkte at der kunne jeg søke. Heldigvis fikk jeg sansen for finansfaget, og derfra ballet det på seg.

Hva liker du best med jobben din?

At den er så variert. Jeg underviser i både Norge og i USA. Og jeg har for eksempel vært ekspertvitne og meddommer i rettssaker, og jeg sitter i styrer i ulike selskaper. Jeg liker den spagaten, med én fot i akademia og én i «det virkelig liv».

Dessuten er det spennende å møte så mange unge, ambisiøse mennesker som er på vei ut i arbeidslivet. Når de senere forteller at jeg har inspirert dem, at jeg har vært en faktor i karrierevalget deres, kjenner jeg at jeg blir stolt og glad. Det er en fantastisk følelse å høre at man har betydd noe for noen.

Hva må til for å få flere kvinner inn i finansverden?

Det begynner på skolen. Kvinnene må faktisk velge finans som fag. Vi har fortsatt få kvinnelige finansstudenter her til lands. I mine forelesninger tipper jeg andelen er 10–15 prosent. Så kan man spørre seg hvorfor det er slik. Kanskje har kvinner ofte et feilaktig bilde av hvordan finansverdenen ser ut. En mannssjåvinistisk og kompetitiv verden, som ikke appellerer til dem. Det er viktig å vise at finansbransjen er mangfoldig, og at dette bildet ikke nødvendigvis stemmer.

Jeg tror også mannlige studenter, på generell basis, har en større risikovillighet og et større behov for å vise at de kan. Mange unge kvinner trekkes muligens mot tryggere og mindre kompetitive bransjer. Hvorfor det er slik, vet jeg ikke, men det er synd.

Til slutt må vi jobbe for å få kvinner inn i akademia og i forelesningssalene, for å vise de kvinnelige studentene at det er mulig og at det er flere veier å gå innenfor fagfeltet.

Har du noen råd til kvinner som vil opp og fram i finansverdenen?

Man må ha en vilje til å jobbe hardt og tørre å ta sjanser. I 1998 flyttet jeg for eksempel til USA for å begynne i en stilling ved Tuck School of Business ved Dartmouth College. Jeg var nyskilt og hadde to små barn, så tidspunktet var kanskje ikke ideelt. Men det er slike valg som gjør at man vokser. Jeg hadde ikke vært der jeg er i dag hvis jeg ikke hatt turt å ta det steget.