Er utbrenthet den nye folkesykdommen?

De siste årene har en trend innen sykefraværet kommet til syne, og i fjor slo NAV-direktøren alarm. 

I følge NAV viser 2024 det høyeste sykefraværet siden toppåret i 2009 da svineinfluensaen (H1N1) herjet. Psykiske lidelser preger sykdomsbildet i den norske befolkningen og tar stadig større plass i statistikken. Faktisk viser statistikken at psykiske lidelser og usynlige helseplager som utbrenthet og kronisk utmattelse har stått for en betydelig vekst de senere årene.

Bare i 2024 stod psykiske lidelser for 73 % av økningen i det legemeldte sykefraværet. Størst er økningen blant unge voksne under 40 år. At psykiske lidelser nå står for hele 73 % av økningen i sykefraværet sier noe alvoret. Vi kan ikke lenger ignorere sammenhengen mellom arbeidsliv, ledelse, relasjoner og psykisk helse. Dette handler ikke om ‘svake mennesker’, men om sterke mennesker i systemer som ikke gir rom for pust, balanse eller å være hele seg, sier Marlin Aagesen. 

Marlin Aagesen har ti års erfaring som leder i en av de mest utsatte sektorene og har dokumenterte resultater i å skape høyt medarbeidergasjement og lavt sykefravær.

– Jeg sett hva som faktisk virker i praksis. Jeg har kjent på kroppen hva som skjer når tillit svekkes, når kommunikasjonen svikter og når ansatte ikke blir sett. Men jeg har også sett hva som skjer når vi gjør det motsatte. Jeg har ledet team gjennom krevende endringer, snudd sykefraværstrender og bygd arbeidsplasser der folk både trives og presterer – fordi de føler seg sett, hørt og verdsatt.

Hun trekker frem at unge voksne i dag har vokst opp i en tid hvor tempoet er høyt, kravene er mange og stillheten liten. 

– Når arbeidsplasser ikke møter dette med trygghet, tydelighet og relasjonell ledelse, vokser presset – og det setter seg i kroppen.

Ifølge henne er det å møte mennesker med tillit, fleksibilitet og forståelse – helt avgjørende for å skape bærekraftige arbeidsplasser. 

– Dette handler ikke bare om å være snill, det handler om å være klok. Arbeidsplasser som legger til rette for hele mennesket, får mer igjen. Og kanskje viktigst: de unngår å miste verdifulle ressurser i stillhet.

Hennes filosofi er enkel, men kraftfull skal vi tro henne selv: 

– Relasjoner er fundamentet for alt godt lederskap. Derfor leder jeg med hjertet – og det har gitt resultater.

Kvinner er mest syke

Noe som ikke er nytt er at kvinner står for en vesentlig del av sykefraværet.

Graviditet, inntekt og arbeidsrelaterte faktorer, og antall barn og familierelaterte faktorer er, ifølge NAV (Utviklingen i legemeldt sykefravær. Året 2023), de største forklaringsvariablene til kjønnsforskjellene i sykefraværet. 

At dette er de største forklaringsvariablene er kanskje ikke overraskende. Statistisk sentralbyrå gjennomfører Tidsbruksundersøkelsen hvert tiende år. Her kartlegger de nordmenns tidsbruk, og denne statistikken viser relevante kjønnsforskjeller. I henhold til statistikken kan man se at kvinner per 2022 fortsatt bærer det største ansvaret i hjemmet. I snitt bruker en kvinne 44 minutter mer per dag på husholdsarbeid enn menn, det vil si husarbeid, vedlikeholdsarbeid og omsorgsarbeid. 

Ifølge Mette Schjelderup, seniorrådgiver i Landsforeningen 1001 dager, øker kvinners sykefravær markant i perioden rundt graviditet og fødsel.

 – Effekten av dette er langvarig. Når vi ser på årsaker til det økte sykefraværet, er det psykisk helse som topper listene; stress, angst, utbrenthet, depresjon. 

Hun viser til at ifølge norsk forskning rammes hele 1 av 5 gravide av symptomer på depresjon. 

– Den vanligste dødsårsaken i forbindelse med svangerskap, fødsel og barsel i Norge er selvmord. Dette er vondt å snakke om, men vi har ikke råd til å fortsette å late som om dette ikke skjer i Norge. 

I følge henne trenger vi et språk for å kunne snakke om den mentale belastningen som finner sted i denne perioden, og hvordan arbeidsgivere kan bidra til å forebygge at totalbelastningen blir for stor. 

Landsforeningen 1001 dager er en brukerorganisasjon for foreldres mentale helse. De ser at mange kvinner som ber om hjelp fra helsevesenet i denne perioden, blir avvist som «ikke syk nok.» 

– Resultatet er at kvinner da går hjem; biter tennene sammen gjennom kolikk, nattevåk, ammeutfordringer, fødselsskader, skrantende parforhold og lignende utfordringer. Så starter barnet i barnehage, mor returnerer til jobb og møtes av samfunnets forventning om å fortsette der hun slapp – med både karriere og ulønnet omsorgsarbeid – som om ingen ting har endret seg. Da er det ikke så rart at det ofte går galt. Tidsbrukundersøkelsen viser at vi har fremdeles en vei å gå når det gjelder fordeling av det ulønnede omsorgsarbeidet. 

Hun trekker frem Sonni Schumacher, også kjent som @Folkehelselegen på Instagram. Han oppsummerer kvinners sykefravær utrolig bra i sin kronikk i Dagens Medisin ifølge Mette: «Kanskje sykefraværet blant kvinner er akkurat passe høyt? Vi kan ikke fortsette med en fremstilling av sykemeldte kvinner som svakelige og sykelige, når de egentlig overpresterer.» 

– Å bære frem, føde, barsle og oppdra barn ved siden av lønnet fulltidsjobb – med kun noen måneders permisjon fra det lønnede arbeidet – er nettopp det. Overproduksjon. Jeg tror at ved å anerkjenne dette kan vi finne bedre og mer rettferdige løsninger.

Dårlig ledelse utgjør noe av årsaken

Helse- og omsorgssektoren, hvor 1 av 3 kvinner jobber, er den mest utsatte sektoren. 43 % av kvinners tapte dagsverk var blant ansatte i denne sektoren. 

Marlin Aagesen har erfaring fra en av de mest utsatte sektorene, nemlig helsesektoren. Hun mener særlig de arbeidsrelaterte faktorene er viktige drivere. Ifølge STAMI koster dårlig arbeidsmiljø Norge 75 milliarder i året, sier hun. 

– Dårlig ledelse og et dårlig arbeidsmiljø treffer oss der vi er mest sårbare – i verdien vi føler vi har som mennesker. Når vi ikke blir lyttet til, når innsatsen vår ikke blir anerkjent, eller når vi konstant går i utrygghet og usikkerhet, tappes vi for energi. Misnøyen kommer snikende, engasjementet falmer – og til slutt sier kroppen stopp. For mange handler sykefravær ikke om sykdom alene, men om fraværet av støtte, forutsigbarhet og relasjonell trygghet. God ledelse kunne ofte vært det beste forebyggende tiltaket.

Er det lettere å få sykemelding av legen enn tilrettelegging på arbeidsplassen?

Da NAV-direktøren slo alarm i fjor pekte han på viktigheten av kontakt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. 

– Det krever en landsby å oppdra et barn – men i dag er landsbyen i stor grad borte. Tidligere hadde småbarnsforeldre naturlig støtte fra storfamilie, naboer og lokalsamfunn. I dagens samfunn opplever mange foreldre at de står alene med ansvaret, noe som kan føre til økt ensomhet, stress og utbrenthet, sier Mette Schjelderup.

Ifølge henne kan arbeidsplassen spille en nøkkelrolle i å bygge en oppdatert «landsby» rundt småbarnsforeldre. 

– Når ledere, kollegaer og organisasjonen aktivt støtter ansatte i denne livsfasen, bidrar det til bedre mental helse, lavere sykefravær og et mer stabilt og engasjert arbeidsmiljø. 

Hun fremholder at det på noen arbeidsplasser kan oppleves urettferdig at småbarnsforeldre skal få økt fleksibilitet og tilrettelegging. Men hun påpeker at alle har et felles samfunnsansvar å støtte gravide og småbarnsforeldre i å oppdra mest mulig friske fremtidige arbeidstakere. 

– En bedre forståelse av dette samfunnsansvaret kan også bidra til å forebygge gnisninger mellom foreldre og barnfrie på arbeidsplassen. 

Mette trekker frem Julianne Rydberg, også kjent som @historiskmorskap på Instagram. 

– Hun skriver både vakkert og opplysende om frafallet av kvinnefellesskapet, og hva det gjør med kvinner som individer, og samfunnet som helhet. Når det forventes at mødre skal klare alt alene, raser korthuset for oss alle. Ledere og kollegaer kan være en del av flokken vi alle trenger.

Ifølge Marlin kan god tilrettelegging og fleksibilitet være en del av løsningen. Hun har erfart at tilrettelegging ikke nødvendigvis handler om store, omfattende tiltak. Ofte kan små, konkrete justeringer – endret arbeidstid, mer forutsigbarhet i oppgaver, mulighet for pauser eller lavere tempo i en periode – være det som gjør den store forskjellen.

Hun mener det viktigste er å skape en kultur der det er trygt å være ærlig om egne begrensninger, og hvor det er rom for dialog uten frykt for å bli stemplet som svak.

– Fleksibilitet handler ikke bare om praktiske løsninger – det er et uttrykk for tillit, empati og ekte hjerteledelse. Når vi som ledere ser hele mennesket, og tilrettelegger for ulike livsfaser og behov, skaper vi ikke bare trivsel – vi bygger lojalitet, kultur og bærekraftige arbeidsplasser.

Marlin har erfart at det å gi rom for tilpasninger – enten det gjelder turnus, arbeidstid eller støtte i krevende livssituasjoner – betaler seg i form av lavere sykefravær, høyere motivasjon og sterkere fellesskap. Når ansatte kjenner at de kan være ærlige og bli møtt med forståelse, vokser tryggheten. Og med trygghet kommer engasjement, tilstedeværelse og resultater.

– Nøkkelen til å få ned sykefraværet er ikke én ting – men en kombinasjon av god ledelse, tillit, og aktiv tilrettelegging. Det handler om å tørre å stille spørsmålet: Hva trenger du for å kunne bidra her – på din måte, med det du har akkurat nå?

Marlins beste tips for å få et lavt sykefravær

💡 Tips 1 – Bygg sterke relasjoner 

 Ta deg tid til å bli kjent med dine ansatte – ikke bare faglig, men som hele mennesker. Når ansatte føler seg sett, hørt og inkludert, øker både trivsel og lojalitet. Trygge relasjoner er et kraftig forebyggende tiltak mot både konflikt og sykefravær.

💡 Tips 2 – Kommuniser med tydelighet og varme

Sørg for jevnlig og åpen dialog, og legg til rette for at ansatte føler seg trygge nok til å si ifra. Klar og empatisk kommunikasjon bidrar til å redusere misforståelser, frustrasjon og stress – og forebygger sykefravær relatert til psykososiale faktorer.

💡 Tips 3 – Lede med hjertet 

Vær en leder som tør å vise sårbarhet og som møter folk med forståelse. En empatisk lederstil fremmer psykologisk trygghet og skaper et miljø hvor ansatte våger å være ærlige om sine utfordringer – før det blir sykefravær.

💡 Tips 4 – Gi rom for utvikling og mestring 

Ansatte som opplever personlig og faglig vekst er mer motiverte og engasjerte. Legg til rette for utvikling og mestring i hverdagen – det gir økt selvfølelse, arbeidsglede og bidrar til lavere risiko for utbrenthet.

💡 Tips 5 – Skap et helsefremmende arbeidsmiljø 

Jobb aktivt med å skape en arbeidskultur preget av respekt, støtte og balanse. Et miljø hvor det er trygt å være seg selv og hvor det legges til rette for både arbeid og pauser, har stor betydning for å redusere stress og sykefravær.

💡 Tips 6 – Involver ansatte i endring 

Involver ansatte tidlig i endringsprosesser. Når folk får være med å påvirke, reduseres motstand og usikkerhet – og følelsen av kontroll og mestring øker. Trygghet i endring er viktig for å forebygge sykefravær.