Kine Bergseth: - Du får bare et nei

Overlevelsesmekanismer

Innen hun hadde fylt 18 år, hadde Kine flyttet over 20 ganger. Hun hadde gått på fem ulike skoler og lært seg kunsten å bygge vennskap og relasjoner. Hennes egen familie var ikke så ressurssterk, men det var ofte vennenes familier. De hadde gjerne bedre råd, egne boliger, hytter og mulighet til å reise på utenlandsferier.

– Jeg innså tidlig at jeg ville strekke meg etter noe av det samme. Etter videregående, da jeg skulle begynne å tenke på studier, var det helt naturlig for mange av vennene mine å reise til utlandet. Bare fordi jeg hadde fått utdelt færre kort, betydde ikke det at jeg ikke skulle være med å spille. Så jeg begynte å tenke strategisk på hvor jeg selv skulle dra.

Alt til sin tid

Da Kine var 19 år og ferdig på videregående, var hun ennå ikke helt klar for det neste store steget. Dermed pakket hun sekken og dro ut i verden for å jobbe og leve livet. Etter to år med work & holiday i Thailand og Australia hadde hun sett og lært mye hun ikke ville vært foruten, sier hun. Med kun et lite pitstop i Norge fløy hun alene fra den ene kanten av verden til den andre. Nå skulle hun til Canada for å studere medier, informasjon og techno culture. – Jeg møtte masse nye folk og ble god i engelsk, og det var akkurat det jeg ville få ut av studietiden i Canada. Jeg sier hele tiden til datteren min at hun må dra ut når hun blir eldre, for det er virkelig noe helt spesielt ved det.

Den beste avgjørelsen

Et bachelorstudie senere hadde det begynt å bli tydeligere for Kine hva hun ville jobbe med. Og med erfaring fra medie- og reklamebyråer våget hun seg til å gjøre noe som skulle definere fremtiden hennes. Hun skulle nemlig snuble over en annonse signert Åsta Braathen, markedsdirektøren i Norwegian, som utlyste en stilling i markedsavdelingen deres. Kine sendte et langt brev og fikk jobben.

– Å søke på den jobben er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv. Det føles egentlig mer som at jeg vant i lotto.

Året var 2006. Norwegian, som fortsatt var et relativt nyetablert flyselskap, hadde kun elleve fly og seks ansatte i markedsavdelingen, Kine inkludert. Digitaliseringen hadde ennå ikke begynt, og flybransjen var fortsatt avhengig av billettsalg og samarbeid med reisebyråer for å kunne overleve. Kine så på Bjørn Kjos sine ville ambisjoner som en mulighet til å skape historie. Det digitale skiftet var et premiss for Norwegians overlevelse, for 96 % av salgene gikk via nettbutikken deres, og den var det hovedsakelig Kine og markedsavdelingen som var ansvarlige for å drifte. – Vi satt i en brakke i en gammel hangar på Fornebu. Det var dritgøy, og low cost-mentaliteten var innarbeidet med en gang. På denne tiden var det ingen som snakket om startups på måten det blir snakket om i dag, men vi var jo en startup, selv om det var snakk om mye kapital og en stor operasjon. Vi hadde enorm vekst og sinnsyke mål, til tross for at flere der ute ikke ville at Norwegian skulle lykkes. Vi følte at vi måtte slåss, hele tiden.

Byggeren Kine

Nettopp det å kunne skape noe fra bunnen av, var det som hadde trukket Kine mot jobben i Norwegian. Å bygge kultur og merkevare var akkurat det hun hadde lyst til. I løpet av de neste åtte årene i flyselskapet skjønte Kine at hun var en bygger, som hun selv kaller det.

– Jeg liker å bygge merkevarer, og når jeg ser tilbake på karrieren min så ser jeg jo at det er det som driver meg. I Norwegian jobbet vi med vekst på ekstremt stramme budsjett og fantastiske mekanismer. Vi utfordret helt klart de godt etablerte selskapene med våre kreative løsninger, og vi gjorde veldig mange rare ting for å få oppmerksomhet. Vi bygget hele tiden, stein på stein. Det var en stor seier for oss da vi flyttet fra hangaren til et ordentlig kontorbygg og fikk flere avdelinger i flere land. Jeg fikk erfare et ganske spesielt stykke norsk historie. Det er jo ikke så mange selskap som har lyktes så godt på så kort tid.

Det lille ekstra

Det tok ikke lange tiden før Kine innså at det å tørre å ta plass og det å oppnå store ting går hånd i hånd. Hun begynte å reflektere over hva det betyr å ta rommet, og hvordan hun selv gjorde det intuitivt. Hun tok mer ansvar enn det hun egentlig skulle i sin stilling i Norwegian – handlinger som skulle vise seg å bære uante, søte frukter.– Man lærer mye av å være uredd og å tørre å ta sjanser. Det ble også godt mottatt i Norwegian, siden dugnadsmentaliteten var så sterk. Gradvis fikk jeg mer ansvar og tillit. Da jeg sluttet i Norwegian i 2012, var jeg Head of International Branding.

Å tørre å tenke stort

Når ting er på sitt mest hektiske, trives Kine best. Er det rolig på jobb, mister hun balansen og kan begynne å glemme ting, sier hun. Det er først når det skjer mye, og i et høyt tempo, at hun får et klart overblikk.– Da jeg jobbet i Norwegian, kunne jeg stå opp om natta for å sjekke at kampanjene våre var på. Det var ingen som krevde det av meg, jeg bare gjorde det. Jeg har alltid hatt en indre drive for å skape resultater.

Alene i stormen

En dag i 2012 fikk Kine en telefon fra en headhunter som fristet henne over til NetCom (nå Telia) for å bli deres nye markedssjef. NetCom var en norsk merkevare, noe Kine likte, og det var masse spennende synergier og konkurranse med giganten Telenor. Dessverre viste det seg å ikke bli helt som Kine hadde håpet på.

– Jeg mistet et barn i syvende måned i svangerskapet, og mye av min tid hos NetCom var preget av den hendelsen. Aldri før hadde jeg hatt sosial angst, og plutselig skulle man komme på kontoret og hverken se gravid ut eller bære på et barn. Man skulle møte folk, se dem i øynene, og vite at det var ubehagelig for dem. Det var vanskelig bare å gå til butikken, barnehagen eller på jobb, noe jeg aldri hadde kjent på før. Samtidig hadde jeg ledere som hadde vanskelig for å sette seg inn i hva jeg hadde vært igjennom.

Bare noen få uker etter dødfødselen var Kine tilbake på jobb, med bandasjer surret rundt puppene for å stoppe melkeproduksjonen. I ettertid erkjenner hun at det er noe hun aldri ville gjort i dag.

– Det er veldig få som vet hvordan de skal oppføre når noen mister et barn. De fleste, også vennene mine, rådet meg til å komme meg opp på hesten igjen så fort som mulig. Det var nok ikke så lurt. Man må ta seg tid når man går igjennom en krise.

Men Kine kom seg omsider gjennom. Etter en stund ble hun gravid igjen, og gjorde det tydelig at hun ønsket å slutte i NetCom. Da hun gikk ut i fødselspermisjon, søkte hun om sluttpakke og begynte å lete etter en ny jobb.

Rett etter fødselspermisjonen fikk hun jobb i konsernledelsen i XXL, som den første kvinnen i en slik stilling i selskapet. Og det med en nyfødt baby på armen.

– Jeg siktet kjempehøyt og tenkte at jeg ikke kom til å få jobben, men så fikk jeg den. Man vet aldri før man prøver. Det verste som kan skje er at man får et nei.

Det må være en match

Dessverre var ikke XXL og Kine en match, faglig sett, og hun ble der i kun seks måneder.

Det Kine ikke visste, var at når en sier opp sin stilling i et børsnotert selskap vil det automatisk sendes ut en melding til Oslo Børs. Dermed ringte det journalister fra DN og Finansavisen med en gang, noe Kine ikke var forberedt på. Likevel kom hun godt ut av det, og beskriver tiden i XXL som lærerik. – Man skal ikke være redd for å si opp en jobb man ikke trives i. Det må være en match, og det må være lov å teste ut arbeidsplassen før man forplikter seg.

Det store, lille startup-prosjektet

Kort tid etter XXL fikk Kine publisert en artikkel i nettavisen Kampanje der hun fortalte om oppsigelsen fra sportsgiganten og at hun gjerne ville ta en kaffe med folk. Noen liter kaffe senere hadde Kine fortsatt ikke bestemt seg for hva hun ville gjøre videre. Det var først da Danske Bank slo på tråden og ba om hjelp med marketing, at det sa klikk.

– Vi skulle få MobilePay til å fungere i Norge, og til å begynne med måtte vi løsrive oss fra Danske Bank og etablere en egen visuell identitet – i hele Norden. Det var en stor kamp om hvem som skulle vinne slaget i Norge, for på denne tiden var både Vipps, mCash og MobilePay på markedet. Til slutt var det Vipps som tok gull, og jeg fulgte med over.

Kine beskriver tiden i Vipps som helt fantastisk fra dag én.

– Jeg ble så overrasket over organiseringen der og hvordan vi jobbet tverrfaglig. Det var sinnsykt gøy, for de var åpne for alle forslag og villige til å prøve ut så mye. Det beste med tiden der var langbordet vi alle satt ved. Alle pustet og åndet merkevaren, og det tror jeg er grunnen til at vi klarte å oppnå så eksepsjonelle resultater på så kort tid.

Bookis

Kine forlot Vipps etter fire år, vel vitende om at hun hadde bidratt til å skape norsk historie, nok en gang. Blant annet hadde hun vært med på å lande lyden av Vipps, som hun anser som sin største karrierebragd. Nå skulle hun starte i ny stilling som markedsdirektør for norske Bookis. En tidligere telefonsamtale med en av gründerne, Lasse Brurok, hadde gitt mersmak.

– Da vi la på, satt jeg igjen med følelsen av å ha blitt veldig inspirert. På lille nyttårsaften i 2020, midt i pandemien, besøkte jeg kontoret deres. Jeg hadde betalt for én times parkering, men ble værende i tre timer. Samme kveld fikk jeg jobbtilbud på SMS, og tok jobben etter noen ukers betenkningstid.

– Hvilke tanker gikk gjennom hodet i løpet av de ukene?

– Jeg tenkte mye på den røde tråden i karrieren min – at jeg alltid ønsker å lære noe nytt og utvikle meg selv. Før jeg takket ja til jobben, gjorde jeg en haug med referansesjekker på gründerne, jeg sjekket om de var hel ved, sjekket økonomien, investorer, folk de hadde jobbet med, partnere og lignende. Å ta en referansesjekk på arbeidsgiver er noe jeg anbefaler alle å gjøre.

Grønne fingre

Et annet aspekt som var viktig for Kine var eierskap. Hun hadde bygget for andre i hele sin karriere. Nå ville hun være med og nyte veksten dersom det gikk bra. Hvilke mandat hun ville få dekke og hvilken kompetanse hun kunne få bringe til torgs, var vesentlig. Og lønnsforhandlingene parkerte hun med en gang. – Jeg var, og er, i en livsfase der lønn er hygiene. Jeg sa at jeg forsto at startups ofte ikke er på lønnstoppen, men at jeg måtte kunne leve. Jeg var sikker på at min kommersielle bakgrunn ville komme godt med, og at jeg ville kunne bidra på mange ulike områder, både strategisk og operativt.

Life balance

Kine beskriver seg selv som svært engasjert, både i folk og i jobb. Hun tenker mye på jobben, uten at det plager henne, for i hennes verden er jobb en kabal som må legges parallelt med livet.

– For å få kabalen til å gå opp, er jeg er på jobb når jeg er på t-banen, når jeg sitter utenfor svømmehallen når barna har svømmetrening, og etter at barna har lagt seg. Jeg sender Slack-meldinger døgnet rundt, og har sagt til kollegaene mine at de må slå av varsler hvis det plager dem etter vanlig kontortid. Jeg forventer ikke at de skal svare med det samme, og er det noe som haster, så ringer jeg.

Arbeidskulturen i Bookis beskriver Kine som god. Det er et sted der alle skal ha mulighet til å balansere jobb med privatliv. Der heter det ikke work life-balance, men life balance, ifølge gründerne Lasse og Arne-Morten

– Hvordan påvirker det familielivet ditt å jobbe i Bookis, sammenlignet med tidligere jobber?

– Det er ikke så stor forskjell. Jeg var tydelig fra start at jeg har én uke med barna der jeg kommer til å komme sent og gå tidlig, og så har jeg én uke der jeg kan gi litt ekstra. Det har de notert seg, slik at turer, fester og viktige møter planlegges deretter.

Langbordet

Kine fikk to måneder med onboarding og beskjed om at det bare var å spørre i vei om det var noe. Etter et par uker begynte hun selv å iverksette tiltak, for hun kunne allerede gå inn i alle de ulike kategoriene og gjøre faglige vurderinger.– Jeg tror det gikk opp et lys for Lasse og Arne-Morten: Utviklingen går mye raskere når man investerer i erfaring. I ettertid har Lasse har fortalt meg at han måtte klype seg i armen hele tiden, fordi det gikk så fort.

Nylig fikk Kine innført et langbord likt det de hadde hos Vipps. Hun håper bordet blir et samlingspunkt hvor alle kan snakke sammen på tvers av fag. Hun mener det er viktig at dette skjer nå, før selskapet blir for stort.

Den uendelige to-do-listen

Noe av det som fascinerer Kine med startup-miljøet er at alle virker å heie på hverandre. Alle snakker samme fagspråk og bruker samme terminologi og særegne forkortelser. Mange snakker om de samme bøkene og forfatterne, påpeker hun, og selv om hun gjerne vil være med på leken, finner hun ikke helt tiden til det.– Livet mitt er sinnsykt hektisk, og jeg sliter med å sette meg ned for å lese en bok eller å høre på en podcast, ler hun.

Og det er jo ikke så rart. Men to små barn er to-do-listen uendelig lang, og hverdagen fullspekket med ting som må prioriteres. Med en alvorlig mine forteller Kine om hvordan hun er preget av mye dårlig samvittighet fordi hun føler at hun iblant ikke strekker til. Samtidig er hun klar over at slike følelser er vanlig hos småbarnsforeldre i hektiske jobber.

– Kanskje man bare burde gi litt mer faen. Er man ikke god på noe, så er det sikkert fordi man er god på noe annet. Man må velge litt. Vil man være en god venn eller ta seg et glass vin hjemme en kveld, må man kanskje droppe trening eller de 15 bøkene man skulle lest.

Det store bildet

Det er særlig én visdom som har farget Kine i løpet av karrieren: Er man overdrevent lojal mot arbeidsplassen, kan man ende opp med å miste litt av seg selv på veien, forklarer hun.– Jeg er en person som går med hud og hår inn i jobbene mine, fordi jeg er ekstremt engasjert. Det er nok min store styrke.

Samtidig påpeker hun at er det viktig å ikke glemme seg selv.

– Livet er for kort til jobbe et sted der du ikke har det gøy, og der det ikke er en bra kultur. Ikke vær et sted du ikke trives, men jobb med folk som heier på deg. Jeg kunne ikke drømt om et arbeidssted som setter individet og arbeidskultur så høyt som Bookis gjør. I tillegg har jeg jo investert i selskapet, og det spiller selvfølgelig også inn, ler hun.

5 tips for å holde kursen på karriereskuta

1. Bruk nettverket ditt og sikt høyt! Du vet aldri hvem som kan hjelpe i jakten på en ny mulighet.

2. Ikke vær redd for å ta plass – oppmerksomhet fører ofte med seg mer ansvar, tillit og dermed større muligheter.

3. Ikke vær redd for å si opp en jobb du ikke trives i – flere muligheter vil komme.

4. Gjør en backdoor-sjekk på arbeidsgiver før du takker ja til en jobb.

5. Gi litt faen – du trenger ikke å være god på alt.