I 2018 hoppet Iselin av IT bransjen for å starte Urban Essentials som jobber for å styrke kvinner, beskytte moder jord og inspirere til en bærekraftig livsstil.

The Independence Issue
Høst 2020

Bærekraftige selskap
Mer enn solceller og klimakvoter

Bærekraft har kommet for å bli. Og det haster med å få opp farten her hjemme dersom norsk næringsliv skal henge med i svingene og ikke stå igjen som taperne i fremtiden.

Publisert

FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015 som verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. EU fulgte etter med sin omstillingsplan mot sirkulær økonomi (bærekraftig ressursbruk) i Europa – og først nå kommer Norge med egne bærekraftsmål.

Men hvor starter man? Med sytten bærekraftsmål som strekker seg bredt over mange ulike bransjer, både direkte og indirekte, kan det være smart å starte med et tema eller en bransje man allerede interesserer seg for eller har kunnskap rundt. Enten det gjelder hvilke selskaper man ønsker å investere i, eller bærekraftige bidrag man kan ta både privat eller via sin arbeidsplass.

Vi må snakke større

Kunnskapen og kommunikasjonen rundt bærekraft begrenses ofte til klima, energi og miljø, samt utfasing av fossile brennstoff, som olje. Faktum er at bærekraft er utrolig mye mer. Bærekraftsmålene strekker seg fra livet på land og i vann, bekjempelse av sult og fattigdom og bærekraftige byer, til likestilling og utdanning, ren energi og rent vann, klimaendringer og helse. Det betyr at nesten uansett hvilken bransje du interesserer deg for eller jobber i – enten det er mote, teknologi, mat, helse eller noe helt annet – vil den bransjen treffes av et eller flere bærekraftsmål.

Alle skal med i det grønne skiftet

De bedriftene som ikke klassifiseres som bærekraftige i dag, blir nødt til å snu seg mot en mer bærekraftig produksjon i tiden som kommer – uavhengig av om de jobber direkte med bærekraft eller ikke. Dette tvinges frem av lovverk, press fra myndigheter og ikke minst av forventninger fra flere og flere bevisste forbrukerne.

Bevissthet er nøkkelen

Det handler ikke lenger kun om sluttproduktet og det øyet kan se, men hele produksjonskjeden. Fra bomullsfrøene plantes, høstes og sys til en kjole, til kjolen kastes eller resirkuleres på andre siden av kloden. Neste gang du holder et produkt i hånden, tenk på reisen det har vært med på. Fra A-Å. Og still spørsmål rundt om den reisen har vært bærekraftig eller ikke.

Hvor bredt kan bærekraft favne?

Dersom man tar en titt på de 17 bærekraftsmålene, ser man raskt at bærekraft kan gjennomsyre alle bransjer, direkte eller indirekte. Kanskje er det lettest å starte med noe man interesserer seg for eller har kunnskap rundt, for å se hvordan den bransjen kan forbedres og hva man selv kan bidra til.

Klimakamp er kvinnekamp

Kvinner er generelt mer opptatt av bærekraft og vil derfor være større bidragsytere for et bærekraftig forbruk og samfunn. Men en annen side av saken er at likestilling er helt sentralt for å oppnå bærekraft. Bærekraftsmål nummer fem handler om å styrke jenter og kvinners stilling i samfunnet. Femtech er en økende trend – teknologi som fokuserer på kvinners helse og å tette gapet mellom kjønnene i business, økonomi og teknologi. Vær bevisst på og velg de bedriftene som jobber for mangfold og likestilling på leder- og styrenivå, samt hos de ansatte.

Bærekraftig mote

Moteindustrien topper listen over bransjer som forurenser mest; klær og sko står for åtte prosent av de globale utslippene. Dårlige arbeidsforhold for tekstilarbeiderne, utslipp av miljøgifter, sprøytemidler og kjemikalier, samt stort forbruk av vann og energi gjør denne industrien til en versting. Fast Fashion pumper ut nye kolleksjoner opptil 16 ganger i året som gjør at klærne går av moten før du rekker å snu deg. Her har du og jeg store muligheter til å påvirke med valgene vi tar – og hvilke leverandørene vi velger å handle hos.

Bærekraftig mat

Neste gang du kjøper en matvare – enten det er en grønnsak eller et stykke kjøtt – tenk over hva den inneholder, hvor den er produsert og hvor langt den har reist. Still deg selv spørsmålet om matvaren og produksjonen rundt den bidrar til god helse for både deg og moder jord. Maten vår bidrar til rundt 30 prosent av totale klimautslipp. Gjødsling og sprøytemidler forurenser naturen og helsen vår. Vi spiser ikke lenger mat i sesong som er dyrket lokalt. Summen av dette får konsekvenser for miljøet, artsmangfoldet og vår helse.

Hva kan du gjøre?

  1. Vær en bevisst forbruker av mat, klær, sminke og andre forbruksvarer

  2. Snakk om bærekraft! Still spørsmål, vær kritisk og nysgjerrig

  3. Sett deg inn i de 17 bærekraftsmålene på fn.no

  4. Handle lokalt, grønt og bærekraftig når det er mulig

  5. Invester i bærekraftige fond og aksjer

Enorme ringvirkninger

Når vi øker vår egen forståelse for hva bærekraft egentlig handler om, og hvor bredt det favner, øker også motivasjonen og troen på at vi kan være med å påvirke. Alle valgene hver av oss tar, har en påvirkningskraft – i positiv eller negativ retning. Og ringvirkningene er mye større enn du kanskje tror. Enten du er ansatt, driver din egen bedrift eller er en forbruker som handler varer fra ulike bedrifter, kan du bidra med dine valg. Når alle gjør det de kan på sine områder, vil både bedrifter, politikere og enda flere forbrukere følge etter. Da kan ringvirkningene bli til store bølger av endring. Og det er akkurat det verden trenger.