Det ideelle arbeidsliv

Før den industrielle revolusjonen jobbet folk gjerne seks dager i uka, og en arbeidsdag varte i opptil 16 timer. Barnearbeid var heller ikke uvanlig. De tøffe forholdene og lange dagene førte til at arbeiderne slet med dårlig helse og lav moral. Psykisk helse var ikke et tema. Rundt århundreskiftet ble arbeiderbevegelser formet verden over, og mange av dem hadde åttetimersdagen som en av sine viktigste kampsaker. Den virket kanskje som en fjern utopi da, men i 1919 ble Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO stiftet, og samme år kom den første ILO-konvensjonen. Den slo fast retten til åttetimersdag, i tillegg til 48-timers arbeidsuke innen mange industrier.

Åttetimersdagen har siden den gang vært den mest utbredte normalarbeidsdagen. Men teorien om sekstimersdagen ble lansert allerede på 1920. Den forsvant raskt, men fikk sin gjenfødelse på 1970-tallet i forbindelse med kvinnebevegelsen, og Sosialistisk Venstreparti programfestet faktisk sekstimersdagen i 1975.

Det er også fagbevegelsen vi kan takke for at vi kan ta ferie. Før fagbevelsene begynte å kreve fri utover den hellige søndagen, var det få som hadde hørt om dette konseptet, og det var iallfall ingen som så for seg å motta lønn mens de hadde fri. Det var typografene som først kranglet til seg ferie her til lands, hele tre dagers sommerferie, på 1890-tallet. Siden den gang har antall feriedager økt, og i dag tar de fleste av oss fem uker ferie med god samvittighet.

De siste årene har ideen om firedagersuke fått fotfeste i mange land. Fra 2015 til 2019 testet tusenvis av islendinger ut konseptet, og resultatene skal ha vært svært gode. Mange jobbet bedre og mer effektivt, og det viste seg at velværen økte betraktelig. De stresset mindre, ble ikke utbrent og opplevde en bedre balanse mellom arbeid og fritid. Ideen om firedagersuke har også begynte spre seg blant norske bedrifter. Langhelg hver uke høres jo fristende ut.

Men er firedagersuken ellers sekstimersdagen et realistisk scenario når mange av oss sliter med å få femdagersuka til å gå rundt? Eller er det andre måter vi kan gjøre arbeidshverdagen bedre på? Kanskje er det ikke timer og dager som er avgjørende for trivselen og effektiviteten vår? Vi har spurt følgerne våre om hvordan de ville designet arbeidshverdagen sin hvis de fikk fritt spillerom. Her er svarene.

Kristina (35)

Jeg tror fordelene med en sekstimersdag hadde vært mange. Uten den 30 minutter lange lunsjpausen, men heller med en fem-minutters pause i timen, vil man orke å holde effektiviteten oppe lenger og fokusere på jobben man har foran seg. Motivasjonen vil øke, og man vil ha mer tid til privatliv, lage bedre mat, trene, rydde hjemme, møte venner og familie. Det i sin tur leder til bedre helse, mindre stress, hyggeligere arbeidsmiljø og færre sykemeldinger. Jeg er overbevist om at mennesker er i stand til å gjøre den samme jobben på kortere tid, og med bedre resultat.

Måten vi jobber på nå, med 7,5 timers arbeidsdag (som i realiteten er 8 timer på jobb, og gjerne lunsj foran PC-en), er dårlig begrunnet. Vi er på jobb mer enn vi har privatliv og har dårlig tid og lite energi til andre gjøremål når arbeidsdagen er ferdig. Det er ugunstig at vi prioriterer jobb foran helse på den måten.

Jeg har en kontorjobb med administrative oppgaver. Det er selvsagt annerledes i andre type arbeidssituasjoner, men jeg vil uansett tro at kortere arbeidsdager ville vært gunstig for alle, og ville i tillegg satt flere i jobb der man må dekke flere timer av dagen.

Marte (22)

Min drømmehverdag er helt klart en god balanse mellom faste rammer og fri flyt. Jeg trives godt i fast jobb, med kollegaer og et kontor å komme til. Likevel er det viktig for meg med frihet i hverdagen. Frihet og fleksibilitet gjør meg både kreativ og mer motivert.

Min ideelle arbeidsuke ville bestått av tre dager på kontoret og to dager med hjemmekontor. I tillegg ville jeg foretrukket valgfri arbeidstid (åtte timer) mellom 07.00 og 18.00. Det ville gjort det lettere med barn og familie, samt at egentid lettere kan prioriteres.

Med en friere hverdag er det enklere å finne plass til andre aktiviteter, som for eksempel å starte dagen med tv-titting og kaffe eller en deilig treningsøkt.

Det er også fint å ha muligheten til å begynne tidlig på jobb hvis man ønsker å rekke noe senere på dagen. Hvor deilig er ikke en 07–15-dag iblant?

Hjemmekontor for meg er effektive, deilige dager, hvor jeg får tilpasset arbeidshverdagen min til behovene jeg har.

Jeg foretrekker også en fleksibel arbeidsgiver. Å jobbe overtid noen dager burde føre til rom for avspasering andre dager.

Jeg trives både i arbeid sammen med andre og individuelt. Litt av begge deler er derfor toppen!

Iselin (34)

Forfatter av Feminin flyt

Vi lever i en veldig maskulin verden som er bygget opp av maskuline verdier og etter den mannlige syklusen. Den mannlige syklusen er 24 timer. Energinivået deres stiger når solen står opp og synker når den går ned. Menn var først inn på arbeidsmarkedet, det er de som har bygget verden, strukturene og alt det som vi lever i i dag, og så kom kvinnene etterpå.

Kvinnens syklus er i snitt 28 dager, og den kan deles i fire faser. I to av disse er vi veldig utadvendte og har mye energi, og passer egentlig veldig godt inn i dagens organisering av arbeidslivet. De to andre fasene er mer feminine faser, hvor vi trenger mer hvile og kanskje ikke har like mye energi og fokus. Det hadde vært interessant å se hvordan verden hadde sett ut hvis vi hadde lagt den opp etter den kvinnelige syklusen og de feminine verdiene. Jeg tror ikke den klassiske 8-16-dagen som vi har i dag, med de strukturene og rammene, ville eksistert, rett og slett fordi den er dårlig tilpasset kvinner.

Margrethe (28)

Min ideelle arbeidshverdag legger til rette for frisk luft og aktivitet i løpet av arbeidsdagen. Jeg erfarer selv, og forskning viser, at oppmerksomheten og konsentrasjonen min øker når jeg får tilstrekkelig med frisk luft og bevegelse i løpet av dagen. Det har seg nemlig slik at bare 4 minutter med økt puls øker oppmerksomheten i opptil én time.

Samtidig virker frisk luft og aktivitet positivt på humøret, som kan føre til at jeg er med på å skape et godt arbeidsmiljø. Jeg ønsker at flere ledere er bevisst dette, slik at de kan legge til rette og oppmuntre sine ansatte til fysisk aktivitet i løpet av arbeidsdagen.

Linda (37)

Jeg har alltid vært bestemt på å ha en jobb jeg gleder meg til å gå til. Livet er for kort til å mistrives. I min ideelle arbeidshverdag har jeg stor frihet til å kunne bruke meg selv, mitt engasjement og kunnskap – samtidig som det er en struktur, planlagte oppgaver og tydelige forventninger. Jeg synes også livet smiler når jeg har det gøy og får masse inspirasjon fra jobben og kollegaer. Har man fine folk rundt seg, tror jeg også man klarer seg bedre når jobben blir tøff og man opplever motgang.

Tonje (29)

Det ideelle arbeidsliv for meg handler om at det er tilpasset den enkelte. Kan man bare jobbe en halv dag i uka, bør man få gjøre det. Og de som kan jobbe 6 fulle dager i uka, kan få gjøre det. Vi bør også anerkjenne at kvinner kan prestere dårligere når de har mensen, og at kalenderen bør tilpasses deretter. Arbeidsgivere må kunne se forbi hva som passer dem best og heller fokusere på hva arbeidstakeren trenger for å prestere og ha det bra. Og vite at selv om dagen i dag ikke er den beste, så gjør ikke det noe.

Mennesker er forskjellige. Ved å prøve å putte de inn i den samme boksen vil vi fortsatt ha høye uføretall. Arbeidsgivere kan miste en viktig ressurs hvis de ignorerer de som ikke har 100 % arbeidsevne. Så gi dine arbeidstakere mer frihet under ansvar, slik at de kan gjøre jobben på sin måte. Det gir som regel det beste resultatet.