Rundt og rundt i ord-karusellen, pivotering for massene!
Når skal man endre, hvor ofte skal man gjøre det, og er det iblant best å bare sitte helt stille? La oss prate om pivotering.
I mange år har jeg både undervist, veiledet og selv jobbet med oppstartsvirksomhet, intraprenørskap og forretningsmodellering. Jeg har vært ansvarlig for entreprenørskapsutdanningen på Handelshøyskolen BI og styremedlem i både oppstartsselskaper og et par etablerte virksomheter. Jeg har lest utallige bøker, artikler og nettsaker om startup-metodikk og «pivotering», diskutert og konferert med dyktige praktikere og faglige autoriteter på området. Det betyr ikke at jeg har svaret på hva som må til for å lykkes, men jeg har noen tanker om hva som skjer, en kommentar til noen sentrale begreper og utfordringene med endringstakt og tone.
Det siste er neppe hørbart for alle. Men det kan definitivt fort bli dårlig stemning i endringsprosesser, dersom de involverte og berørte ikke opplever det samme. At endringen oppleves som for rask, dårlig begrunnet, og det oppstår en slags utakt og følgelig ulyd. Endring av noe eksisterende, om det er en forretning, en organisasjon, et produkt eller tjeneste, krever gjerne mer enn rasjonelle argumenter om alle skal tro på nødvendigheten av endring. De aller fleste av oss liker ting som de er, forutsatt at det virker og ikke går ut over noen. Men tilbake til det herlige karusellbegrepet; Pivotering.
Jeg har nemlig også pivotert. Etter mange år som foreleser, fag- og programansvarlig, veiledning av et stort antall fine unge forretningsutviklere sa jeg opp jobben jeg var så glad i, våren 2020. I starten av en global pandemi, men med klokketro på at egen tidligere entreprenørskapserfaring og ønske om å ville dokumentere kunnskap skulle gi ny læring for læreren. Det har det også gjort, men det har selvfølgelig ikke blitt helt slik jeg trodde i februar i før-pandemisk tid. Jeg har fått anvendt mye innovasjon- og entreprenørskapsteori og omsatt dette i praksis i året som har gått.
Det har mange andre også. I en undersøkelse blant Virke sine 24 500 medlemsbedrifter sier 9 av 10 at de har innovert, eller gjør noe annerledes i dag, sammenlignet med før 12. mars 2020. De har antagelig pivotert alle sammen. Snudd seg rundt og sett på begrensninger, eller forbud, mulighetsrom og umulighetsrommene. Det er testet ut utallige uferdige løsninger, digitale og helt analoge, i et omfang som har imponert, selv om ikke alle tjenester har latt seg bruke, ei heller egentlig kan sies å være noe «framskritt». For det må ikke være det, et opplevd framskritt for brukeren.
Endre eller hold ut?
Det er ikke bare i forretningssammenheng uttrykket «pivot or persevere» passer fint. Googler du uttrykket, finner du referanser til Eric Ries, han som har skrevet «The Lean Startup» (2011). En bok som mange har lest, i det minste bruker uttrykkene:
«MVP», «Minimum Viable Product», en tidlig versjon av produktet/tjenesten som det er mulig å få tilbakemeldinger på fra reelle brukere/kunder
«Build, measure, learn», en metodikk for å innhente informasjon og kontinuerlig forbedre
«Get out of the building», den trenger ingen forklaring, men min erfaring er at selv om dette er enkelt å forstå er det likevel vanskelig å utføre i praksis. For det er krevende å finne fram til den betalende kunden eller brukeren, for ikke å glemme mange nok! Du trenger å få så ærlige svar som mulig for å sikre at utviklingen av produktet/tjenesten ikke blir for preget av din egen, gründerens, overbevisning. Pivoteringen skal altså hensynta de dataene du henter inn, og du må stole på dataene!
Mange stopper opp med den informasjonen som hentes inn fra de berømte tre F-ene: «Family, friends and fools», og har i for liten grad innsikt i de ekte kundene sine preferanser. «Get out of the building» er en fin og enkel påminnelse om viktigheten av representativitet i datagrunnlaget for pivoteringen. Digitale spørreundersøkelser må alltid kompletteres med kvalitative samtaler, eller fokusgrupper.
Dersom du har dataene, kan konseptet brukes på det meste av produkt- og tjenesteutvikling, også konsepter for sosiale utfordringer skapt av samfunnet vi lever i, utenforskap, ensomhet og boligproblematikk for å nevne noen. Jeg har selv hatt gleden av å se hvordan unge økonomistudenter gyver løs på disse problemstillingene, hvor etablerte sannheter og ideer de måtte ha fra før, må korrigeres gjennom å tenke nytt og annerledes i prosessen. Pivotering, med andre ord. For engasjementet og ønsket om å gjøre noe, bidra og bruke kunnskapen, er sterk. Jeg vil driste meg til å si at den også er økende. Heldigvis.
Eric Ries skriver også at «Great entrepreneurs are comfortable with killing their babies». Altså er ingenting hellig. Data skal veie tyngre enn overbevisningen du som idéutvikler har. Mot dette setter mange opp historien til Apple-gründeren Steve Jobs eller Tesla-gründeren Elon Musk. Dette åpner for en evig diskusjon uten konklusjon. For noen forretningsideer er både gode og har alt som skal til for å lykkes, men så viser det seg at tidspunktet for lansering ikke er riktig. Dataunderlaget kan være til hjelp også her, men samtidig er også det et resultat av alt som kan måles – altså det vi ser i speilet, det som har skjedd. Så pivotering er begge deler. Både data og evnen til å utfordre gjennom tolkningen av funn og bevis. Den prosessen, fra innsikt, fortolkning, analyse, konklusjon og til handling fortjener all mulig oppmerksomhet – og ikke bare som her, en kort kommentar. Vi velger dessuten hva slags påvirkning vi skal ha i de fleste sammenhenger, som røpes gjennom hva vi sier, mener og tror på. Av natur er jeg nok både optimistisk og nysgjerrig. Det er ikke en forutsetning for å kunne delta i endringsarbeid.
Hvor ofte skal organisasjoner pivotere?
Ries anbefaler regelmessige «pivotér eller fortsett som før» (pivot or persevere). Han anbefaler startups å evaluere egen forretningsmodell en gang i uka og litt dypere annenhver måned. Alle involvert i produktutvikling og ledelse bør delta aktivt i disse møtene, mener Ries. Det kan være at denne hyppigheten er for ambisiøs for mange etablerte og mellomstore til større selskaper. På en annen side er bevissthet om at alt alltid kan bli bedre, og at det er opp til hver enkelt å holde seg oppdatert og nysgjerrig på omgivelsene, men også andre bransjer og leveransemodeller, nøkkelen til både innovasjon, mer robuste organisasjoner som tåler endring bedre, og ikke minst læring! Jeg er over gjennomsnittlig opptatt av læring. For meg er det beviset på at vi tilegner oss noe nytt. For når vi har lært noe, så ønsker vi å fortelle dette til noen som betyr noe for oss. Dessuten er det alltids noen som prøver ut ny lærdom. Det er pivotering. Når du anvender innsikt for å gjøre noe nytt og annerledes.
Avslutningsvis må jeg innrømme at min favoritt-forklaring på hva pivotering er, ikke har noe med innovasjon og organisasjonsutvikling å gjøre, men er hentet fra basketball! På NDLA kan du nemlig lese: «Pivotering: en teknikk som gjør at du kan bevege ett bein samtidig som du holder ballen. På den måten greier du å skaffe deg oversikt. Pivoteringsfoten, den foten som du beveger deg rundt på, må være den samme hele tida. Forfatter: Norges Basketballforbund»
Om dette sitatet fikk deg til å smile, er jeg fornøyd. For uttrykket pivotering brukes om flere ting, ikke bare arbeidet med å kontinuerlig forbedre noe vi gjør i vår daglige arbeidsgjerning i søken etter det gode liv, robuste og gode arbeidsplasser og organisasjoner. Går det rundt for deg etter å ha lest disse ordene, kan jeg alltids forsøke å skylde på at sirkelargumentasjonen er bevisst, for å få deg med på karusellen som går rundt og rundt, rundt og rundt.
