Nora Nesheim er kunstner, og driver GalleriNora. Et nettgalleri som selger abstrakt kunst til kunder over hele landet.

The Transparency Issue
Vinter 2020

Likestilling på utstilling

Visste du at på topp 10-listen over de norske kunstnerne som tjener mest i Norge, finnes det ikke én kvinne? Dette på tross av at 70 % av de utøvende kunstnerne er kvinner. Kanskje tenker du som meg at dette må vi gjøre noe med, og det øyeblikkelig.
Dessverre er det lettere sagt enn gjort, for ikke alle vil slippe oss til.

Publisert Sist oppdatert

Equality Check har lansert et opprop for sikre at norske museer og gallerier stiller ut like mange kvinnelige som mannlige kunstnere. Ganske naturlig og rettferdig, tenker jeg, hårreisende, mener interne krefter i kunstbransjen. Danby Choi, redaktør i kunstmagasinet Subjekt, sa i Dagsnytt 18 14.oktober at en slik ordning vil ødelegge for den kunstneriske kvaliteten. Som kvinnelig kunstner er det lett å la seg provosere av et slikt utsagn, men dessverre kan Choi ha et poeng. Samtidig stagnerer han selv utviklingen med denne holdning.

La oss gå hundre år tilbake i tid, til da Virginia Woolf skrev “Et eget rom”, et essay som forklarte hvordan kvinnens rolle i hjemme begrenset deres akademiske og kunstneriske utvikling. Fordi kvinner skulle ha det fulle ansvaret hjemme, fikk de hverken tid eller rom til å skrive, tenke og skape. Det resulterte i at få verk av kvinner nådde offentligheten, som igjen resulterte i den oppfatning at kvinner var mindre kunstnerisk og akademisk begavet enn menn. Selv i dag ser vi tendenser til slike holdninger, og det viser Danby Choi når han i 2020 uttaler at den kunstneriske kvaliteten er lavere i verk skapt av kvinner.

Det Choi poengterer, er en selvoppfyllende profeti. Når gallerier ikke slipper kvinnelige kunstnere til og begrunner det med kvaliteten, gir man dem heller ikke muligheten til å øke kvaliteten. Det er ikke evnene til å skape kunsten som er bakgrunnen for denne problematikken, det er muligheten vi over tid får, eller ikke får, til å utvikle oss. Hvordan skal vi utvikle kunsten når vi ikke utfordres på lik linje med menn. Hvordan kan vi bli store og anerkjente om vi ikke blir kjøpt inn? Dette er en ond sirkel, og vi kommer oss ikke ut av den uten å handle. Bokstavelig talt.

Galleriene må tørre å forplikte seg til en avtale om 50/50-innkjøp om de mener at kvinner må utvikle kvaliteten i arbeidet sitt. Vi som privatpersoner har stor påvirkningskraft og kan endre trenden. Handler vi kunst fra kvinner, øker interessen rundt dem, og de blir mer verdt som kunstnere. Da investerer enda flere i kunst skapt av kvinner, og en dag kan de havne på topplisten over kunstnere som tjener mest.