Foto | Anne Elisabeth Næss
Å bygge identitet og handlekraft
Skift ståsted og unngå å bli fanget i et filter av misforstått fornuft.
«Hei. Du er vel travel, så kanskje vi skulle finne en dato for møtet vårt allerede nå, før kalenderen din fylles opp?» eller «Du som er så energisk, kan ikke du ...».
Mange av oss har hørt slike forutinntatte ord, og kanskje fått dem på mail – eller brukt dem selv i dialog med andre. Det er gjerne et kompliment at noen anser oss som travle eller positive, mens andre kan ha en anklagende undertone fordi vi oppfattes som for utilgjengelige eller irriterende energiske. Rett som det er har jeg i mitt stille sinn tenkt at «Nei, du tar feil, jeg er ikke så travel» – og jeg tipper at de fleste av oss opplever å bli satt i «feil bås» innimellom.
Hva er bakgrunnen for slike «Du som er ...» eller «Du er sikkert ...»-utsagn? Det er en blanding av forutinntatthet og behov for kontroll i form av forutsigbarhet som utløser våre antakelser om andre mennesker og situasjoner.
Vi mennesker er opptatt av merkelapper i form av at vi kan putte oss selv og dem rundt oss i en kategori. Det gir oss trygghet i samspill med andre. At vi deler inn mennesker, møter og miljøer i ulike kategorier, skjer ofte ubevisst, og basert på erfaring. En viss type atferd eller utsagn som likner på noe vi kjenner igjen og har opplevd før, får oss til å konkludere, og vi handler basert på vår erfaring og antakelse. Det er en grunn for at dette sitatet er blitt så populært: «Vi ser ikke verden slik den er. Vi ser verden slik vi er.»
På samme måte som at vi har behov for å definere andre, setter vi også oss selv i bås. Vi har vår identitet, og den trenger slett ikke samsvare med andres oppfatning av oss.
Hvordan vi ser på oss selv, er i stor grad avgjørende for hvilke muligheter vi tror vi har – eller ikke har. Hvordan definerer du deg selv, og hva er utslagsgivende for hvem du er? Jeg har skrevet det før: «Det vi bruker tiden vår på, bruker vi livet vårt på». Husk da på, at vi ofte kategoriserer oss selv basert på nettopp det: hva vi bruker tid på – som jobben vår, fritidsinteresser og hvor vi bor. Det er basen vår, komfortsonen for mange. Det kan fort snevre inn vårt syn på hvilke muligheter vi har og på hvem vi egentlig er.
Hva er poenget med å oppsøke situasjoner som er ukjente, til og med ubehagelige, og som kan fremkalle uro? Vi mennesker velger som oftest den mest komfortable løsningen når vi skal utføre en oppgave eller velge oss vår hverdag. Det er naturlig og forståelig at vi vil gjøre det lett for oss selv – helt til vi kommer på at det er som regel ikke den letteste løsningen som gir oss utvikling, eller glede over tid.
Det er fort gjort å komme inn i et spor som gradvis gjør at vi stagnerer uten at vi merker det. En slik holdningsendring skjer så sakte og så umerkelig, mens livet går sin gang.
Skift ståsted
Vi håndterer motstand med å søke trygghet og komfort i hverdagen. Det er fint å forbli i det lille, trygge handlingsrommet som vi kapsler oss inn i uten at vi reflekterer over det. Med et slikt tankesett vil mulighetene viskes vekk, vi ser ikke lenger den vi var og definerer oss som den vi tror vi er blitt. Selv har jeg erfart at handlerommet mitt umerkelig ble mindre og mindre, mens jeg tilpasset meg omverdenen og gjorde det jeg trodde var forventet av meg.
Det skjedde heldigvis en endring da jeg oppdaget at jeg kunne løfte blikket, huske hvor jeg kommer fra og hva jeg lærte før jeg ble fanget i et filter av misforstått fornuft: Å gjøre det som var forventet av meg, uten å kjenne etter om det samstemte med hvem jeg er.
For å se seg selv og egne muligheter med nye øyne, er det lurt å skifte ståsted: En nyttig øvelse er å se seg selv som 15-åring, eller 25-åring. Hva drømte vi om da? Sannsynligvis har vi beveget oss bort fra drømmene vi hadde, kanskje til og med glemt dem. Hvor ble de drømmene av? Bør de tas frem igjen? For, selv om vi vokser og utvikler oss, er det sannsynlig at vi gjennom å moderere og tilpasse oss over tid, også modererer hvordan vi ser på oss selv – og dermed mister noe av vårt særpreg, vår identitet.
Å utfordre seg selv, om det er en stund siden vi har gjort det, er som å våkne fra en dvale. Om vi har valgt enkle løsninger og letteste utvei i lang tid, kan det være krevende å bryte det mønsteret. Det er en klisjé, dette med å gå utenfor komfortsonen – og klisjéer har som regel sitt opphav i sannheten. Min kjære mor sa det så fint og enkelt: «Gå over broen om du kan», sa hun, «ikke under den».
Det er akkurat dette livet handler om, for meg – å våge omveiene, alltid være i utvikling på minst ett område av livet. Om du vil lære et nytt språk, begynne med isbading eller gjør noe helt annet, er ikke viktig. Det som betyr noe, er å oppsøke nye perspektiver før du går deg fast i etablerte sannheter, eller før du blir middelmådig i det du gjør fordi du har gjort akkurat dette på akkurat samme måte i alle år. Å gjøre ting du ikke har gjort før, kan fremkalle uro, eller til og med redsel.
Handlekraft
Hva skal til for å finne motivasjon nok til å gjøre noe helt nytt eller oppsøke en utfordring? Viljestyrke er en mental muskel som kan trenes opp, slik at vi blir mer motstandsdyktige når vi møter en utfordring. Men hvordan gjør vi det, og hvorfor? For meg handler det i stor grad om lysten til å kjenne meg sterk; den styrken som bare jeg ser, og som jeg vet at gjør meg rustet til å håndtere de tingene som jeg ikke selv kan styre. Det er en lyst som kommer innenfra og som ingen andre kan gi meg. De utfordringene som vi selv oppsøker, har vi kontroll på. Vi kan bestemme når og hvor vi skal være med på noe som krever mot eller utholdenhet. Den indre styrken som du bygger opp gjennom å gjøre noe nytt, eller noe som du ikke umiddelbart liker tanken på å gjennomføre, er undervurdert. Det er så fristende å gi seg, i stedet for å stå i ubehagelige følelser. For det er først når vi har forsert en stor utfordring at belønningssystemet i hjernen gir oss en enorm tilfredsstillelse som premie: Da leker lykken rundt i både hode og kropp.
Det handler ikke om hvordan andre ser deg – det handler om hvordan du definerer deg selv. Det er en styrke i seg selv; at bare du vet hva du er god for når noe butter imot på andre områder i livet. Utfordringer på jobben, eller i relasjoner, er lettere å takle når du har vist deg selv at du er motstandsdyktig – at du vet at du er standhaftig og handlekraftig.
Når hverdagen tar oss, velger vi ofte de vante tingene – det som er enkelt og behagelig, fremfor å oppsøke utfordringer. Valgene tas basert på hvem vi er.
Hva velger du?
