Flyt i 180 km/t

På-knappen

Serviceplassen lukter varm gummi og våt grus. Motoren småbjeffer. Fører Dennis Rådström jogger en kort runde – det gjør han alltid – mens Sunniva Rudi sjekker tidsskjemaet, blar i noteboka og legger teipen klar. Når han kommer tilbake, møtes de i et kort håndtrykk. Et signal, mer enn en gest: Nå går de «på».

Om noen minutter leser hun de første notene idet rallybilen skyter inn i skogen. Farten passerer 150, 160, 170. Marginene krymper til tiendedeler, og presisjon blir en form for omsorg: riktig ord, riktig tonefall, til rett tid.

Drømmekombinasjonen

Sunniva vokste opp i Nore og Uvdal i en familie som kjørte rally. Foreldrene konkurrerte. Storebror Heine begynte med motocross og senere bil – lillesøster hang seg på.

– Jeg fant fort min plass i guttemiljøet. Det var noe eget med å treffe de samme linjene, runde etter runde – og å slå gutta første gang, sier hun med et lurt smil.

Etter hvert oppdaget hun at egenskapene som gjorde henne rask – presisjon, struktur og konsekvenstenkning – pekte mot en annen rolle.

– Når fem biler kaster seg inn i første sving samtidig, blir det fort dyrt. Som kartleser har jeg mer kontroll. Det er jeg som sier neste sving, når vi bremser, hvor vi kutter.

– Sjåføren skal konsentrere seg om å kjøre – jeg skal få alt rundt til å flyte. Kartleser på engelsk heter co‑driver; det er det beste ordet. Jeg leder det som skjer bak kulissene.

På kvelder og helger leser hun noter i Norgesmesterskapet, det svenske mesterskapet og enkeltrenn utenom. Hun kjører med storebror Heine i norsk rally – parallelt med en voksende karriere i Sverige med Dennis Rådström i toppklassen. På dagtid er hun arrangement‑ og sponsoransvarlig i Porsche Norge.

– Jeg er heldig som får kombinere karriere og lidenskap. Porsche handler om drømmer – og jeg lever min.

Kartleserens håndverk

En løpsdag starter dagen før. Fører og kartleser kjører gjennom alle fartsetapper to ganger. Føreren sier hvordan han vil ha det: svinggrad, avstand, hopp, sporvalg. Sunniva noterer. På andre gjennomkjøring leser hun notene ut i bilen som om det var løp. På kvelden ser de video og justerer.

Under selve løpet er kalenderen kirurgisk timet: på med hjelmer, av med hjelmer, spise, drikke, logistikk inn og ut av service – og hele tiden beregningen: når varme dekk, hvor lenge og hvor for å treffe start med riktig temperatur.

– Alt handler om minuttet – eller egentlig sekundet.

I skogen går bilen opp mot 180 km/t. Sunniva ligger foran i løpet av ord: «200 rett – hopp – liten høyre – 50 – venstre fire lang …». I margen har hun egne markeringer: her går det ekstremt fort – ro ned; her kan jeg puste; her må stemmen være ekstra tydelig.

– Timing er kritisk. Hvis jeg henger etter, kan det gå galt.

To team – to dynamikker

I Norge kjører Sunniva med storebror Heine. Budsjettet er mindre, han skrur bilen selv, og dynamikken er familiær og robust.

– Vi kan ha det helt stille en hel dag uten at det er rart. Og ja – det kan gå en kule varmt, men vi ler som regel av det etterpå.

I fjor ringte Dennis Rådström fra Sverige. Han kjører i toppklassen, har WRC‑erfaring og et større, profesjonelt team – og ville ha Sunniva i høyrestolen.

– Det var stort – og press fra første stund. Han hadde hatt en veldig flink kartleser lenge. Skulle jeg beholde plassen, måtte jeg levere med én gang. Her handler alt om de små detaljene – og om å bygge riktig stemning i bilen. Det er også lettere å gi kritisk feedback; målet er krystallklart: prestasjon.

– Farten og kravene flytter standarder. Jeg så hvor mye jeg som kartleser kan bidra med: plan og presisjon – men også humor og energi.

Beslutninger i fart

Planen er at alt skal være forutsett. Virkeligheten er rally. Punkteringer skjer. En konkurrent kan ha kjørt ut. Vær og underlag endrer seg. Da må beslutninger tas: stoppe eller ikke? Varsle? Justere oppsett? Ta en strafferunde nå – eller risikere større tap senere?

– Vi trente hjulbytte på tid. Fra omtrent tre minutter ned mot rundt halvannet. Den forbedringen kjenner du i kroppen.

Kartleseren holder regnestykkene i hodet, sjekker klokka, vurderer om teamet eller de selv tar beslutningen – og sørger for at føreren ikke merker mer stress enn nødvendig.

– Du vil ikke ha en stresset stemme i øret når du skal prestere.

Ritualene er en del av prestasjonen: Dennis jogger. Sunniva går inn i fokussonen. Håndtrykket. Sjekklisten.

– Jeg rasjonaliserer bort unødvendig stress. Noe må du løpe for, noe kan du slippe. Poenget er at føreren ikke skal bære mer enn han må.

Flowen merkes umiddelbart i bilen.

– Hvis han føler at det går dårlig, leser jeg ofte dårligere. Når begge er på, er det magi.

Det lille ekstra

Det som skiller vinnerne fra resten, er summen av detaljer – og viljen til å gi litt mer.

– Det handler om dedikasjon og passion. I rally får du svaret med én gang. Den følelsen tar jeg med inn i jobben. Porsche handler om drømmer – og akkurat nå lever jeg min. 

SUNNIVA'S TIPS:

FRA RALLY TIL NÆRINGSLIV

I sport er alle vinnerskaller. Målet er felles og entydig. Slik er det ikke alltid i arbeidslivet. Likevel er overføringsverdien stor:

• Ekstrem forberedelse. Jobb gjennom alle scenarioer på forhånd og lag en tydelig plan for hva som må sitte. «Den ene dagen eventet skjer, skal alt være perfekt – da må du ha øvd på det som kan gå galt.»

• Worst-case-trening. Identifiser det mest sannsynlige som kan svikte, avklar roller og beslutninger, og test plan B/C i en trygg simulering. «Da blir bekymringene mindre – og utførelsen bedre.»

• Psykologisk trygghet. Bygg en kultur der folk kan gi og få ærlig feedback uten frykt. «Du presterer ikke med en stresset stemme i øret – det gjelder i møterommet også.»

• Umiddelbar feedback. Sørg for raske læringssløyfer som gir tydelige svar på hva som funker. «Hvis jeg planlegger godt nok og jobber hardt nok, kommer den positive tilbakemeldingen.»