Foto: Guro Sommer Værland

Nei.

Suksessmanager Laila Robe om grensesetting, tålmodighet i arbeidslivet og viktigheten av å tenke langsiktig i karrieren.

Av Ingvild K. Vederhus

–– Jeg sier mye nei. Jeg har alltid gjort det!

Laila Robe Tafari Ludvigsen var bare 15 år da hun satte ned foten i arbeidslivet for første gang. He- vet stemmen. Krevde like mye lønn som de andre i klesbutikken hun jobbet, der hun slo salgsrekord på salgsrekord. Hun var yngst, men av de beste, hvorfor skulle ikke hun få like bra betalt?

–– Jeg fikk ikke mer lønn. Så jeg sa takk og farvel og sa opp jobben, jeg liker ikke å bli underbetalt. Jeg er verdt mer, jeg skjønte jo det, det sto svart på hvitt i salgsrapportene.

Laila Robe forteller engasjert om inngangsporten til arbeidslivet. En sterk rettferdighetssans har hun alltid hatt, både på egne og andres vegne, og hun

så tidlig sin verdi i arbeidslivet. Det førte henne fra salgsjobber til Oslo og rollen som daglig leder i en frisørsalong. Siden ble hun områdeleder i samme kjede, før hun fikk smaken av tv-bransjen, var inn- om reality-tv, ble programleder, eide og drev en re- staurant og startet og drev et castingbyrå.

Nå sitter hun i skyggen på en kafé i Botanisk hage i Oslo. Sønnen Jonathan på to år sover i vognen, og Laila ser frem til en lunsj i fred og ro. 22 år etter at hun gikk ut av klesbutikken, er hun ute av casting- byrået og er nå fulltids manager for humoryndlingen Herman Flesvig på fjerde året. Mannen hun oppda- get litt tilfeldig på en castingvideo, er i ferd med å ta Norge med storm som komiker og skuespiller.

–– Jeg gjør det samme med og for Herman, jeg sier nei og setter ned foten. Jeg er opptatt av at vi to skal gjøre dette også om ti, tjue år. Da må vi gjøre det på en bærekraftig måte og legge sunne fremdrift- splaner. Jeg vet hva Herman klarer å gjennomføre på en måned eller et år, og alt annet sier vi nei til. Det er knallhardt, vi går jo glipp av mye gøy og mye penger. Det skal være god butikk, men vi skal ikke gjøre det- te for prisen av at han blir sliten og utslitt.

Uforløste drømmer og dårlig tid

Gjennom årene med booking og casting, og nå som manager, har Laila møtt tusenvis av mennesker. Hun er glad i folk og oppdaget at hun har øyne for å se talent hos andre, potensial i folk som ikke er tatt ut, drømmer som ikke er oppfylt. Underveis møtte hun mange som begrenset egne muligheter eller tok valg basert på andre enn seg selv. Levde andres drømmer på bekostning av seg selv.

–– Det er en utålmodighet i dag på at ting skal skje så fort, og du skal opp på stjernehimmelen,

være noen i andres øyne. Jeg tror mange glemmer egen glede og lidenskap på veien, og sier ja til ting underveis som går på kompromiss med hvem de er. Den samme utålmodigheten kan gjøre at du gir deg for tidlig, gir slipp på drømmene for tidlig. De fleste av oss går med noe vi ønsker å bidra med, men for mange tar det tid å finne ut hva det er. Jeg er så hel- dig at dette er det jeg liker og ønsker, og det tror jeg er viktig for det totale livet og hvordan du har det med deg selv.

Laila ser tilbake på eget arbeidsliv og ser en tjueåring som var søkende, som ikke visste hva hun ville, som trengte å bruke mange år på å prøve forskjellige ting, møte ulike mennesker. Det er hun glad for i dag, med på reisen fikk hun et bevisst forhold til hva som er riktig å gjøre.

–– Karrierelivet er langt, det ønsker jeg at folk skal ta innover seg. Det å være tålmodig handler om din egen vekst. Du trenger ikke gjøre alt med en gang, men spre det utover. Jeg sier det stadig til Herman, han skal jo vokse i takt med det han begir seg ut på, og vi har ikke dårlig tid. Selv er jeg 37 år nå og føler jeg akkurat har begynt. Kanskje jeg er på mitt høydepunkt i karrieren om 15 år?

– Selv er jeg 37 år nå og føler jeg akkurat har begynt. Kanskje jeg er på mitt høydepunkt i karrieren om 15 år?

Livsbalanse fremfor kometkarriere

Laila får mange tilbakemeldinger fra folk som set- ter pris på påminnelsen om at det er greit å senke skuldrene, greit å si nei. Folk som takker henne for å være en tydelig stemme. Særlig mange i tv- og medi- ebransjen, kreatører, skuespillere og frilansere lever i midlertidige jobber, og mange kjenner på en redsel for at mulighetene går fra dem hvis de ikke sier ja til alt som kommer.

–– Ofte sier mange ja basert på denne frykten og tar oppdrag som går på kompromiss med egen inte- gritet. Jeg tror ikke du lykkes med noe før du lytter til deg selv og tør stå i det. Når du tar avgjørelser ba- sert på deg selv. Du må stole på at det kommer noe annet, og at det å si nei handler om å tydeliggjøre for deg selv og andre hva du ønsker. Ha tålmodighet til din egen reise.

Kostbar læring

Selv om grensesettingen startet i midten av tenåra og er noe hun brenner for nå, har det ikke alltid vært like enkelt i praksis. Å eie og drive en restaurant kre- ver sin kvinne, og i 2015, etter at Laila hadde jobbet natt og dag i flere år, sa det stopp. Fullstendig stopp. Hun hadde sagt ja selv om magefølelsen sa nei, og hun kjente at hun ville noe annet. Hun ble utbrent. Helt utladet, ute av stand til noe annet enn å trekke seg tilbake og hvile. Et helt år tok det, og etter det har hun endret det meste.

–– Det tærte for mye på meg. Totalen av livet ble for mye, jeg sa ja til ting som ikke var rett for meg fordi jeg ønsket å imøtekomme andres drømmer. Så klarte jeg ikke komme meg ut av det.

Laila har stoppet å tygge. Hendene søker mot arme- ne, det gir frysninger å tenke tilbake på den tiden.

–– Nå er jeg flinkere til å sjekke inn med meg selv, kjenne mer etter. Det skjer noe med følelsene dine når du har vært helt utbrent. Det er en hårfin balanse å kjenne at du har kapasitet til noe, men vite at om du pusher det, går det for langt. Kjenner jeg at jeg trenger hvile, lar jeg det bestemme, selv om jeg må ofre noe.

Gleden over å bli eldre

Akkurat nå er prioriteringene Jonathan og Herman, i tillegg til partneren Mats og de to bonusbarna på 9 og 12 år som bor i Bergen. Robe har ingen ambisjo- ner om å være manager for flere.

–– Jeg får spille på mange egenskaper i meg selv ved å gjøre det jeg gjør, og det gir en tilfredshet. Jeg har måttet ta valg der jeg har ofret ganske mye, for det er klart, det er slitsomt å være tilgjengelig for en person 24 timer i døgnet og være mor i tillegg. Men jeg har valgt å få et barn, jeg får lov til å være mor. Det er såpass spennende synes jeg, å få observere og se hva som bor i han, så det er en veldig enkel prio- ritering for meg. Livet er hektisk nå, men godt. Det er akkurat slik jeg vil ha det.

Laila Robe ler, kikker ned i vognen. Det å bli eldre ser hun på som en gave, noe hun gleder seg til.

–– Med årene kommer større evne til perspektiv, og modenhet kommer med erfaring. Den som har opplevd mer, kan enklere reflektere over andre, ikke dømme så raskt, men forstå at alle prøver så godt de kan. Det er noe veldig, veldig fint i det å bli voksen, og jeg gleder meg til å bruke flere deler av meg selv. Jeg har ikke dårlig tid. Herman og jeg har ikke dårlig tid.